Jodmangel hos mor kan få alvorlige konsekvenser for barnet.
En ny, norsk studie fra OsloMet – storbyuniversitetet, viser at hele 55 % av gravide kan ha mild til moderat jodmangel. Målinger i urin og beregninger på kostinntak bekrefter tidligere studier at gravide fremdeles ikke får i seg nok av sporstoffet jod fra kosten. Studien ble utført av dr. og klinisk ernæringsfysiolog Sigrun Henjum og medarbeidere.
Jodmangel er en av de aller vanligste mangelsykdommene i verden, særlig i u-land. Lenge trodde vi at jodstatusen i Norge var ok. Men nå vet vi at det er grupper i befolkningen som ikke får i seg nok jod, særlig gravide og fostre er utsatt.
Årsaken til dette er for lite fisk og melk i kosten. Selv om en viss type salt er jodberiket, så er ikke dette nok til å dekke behovet for jod. Dessuten er inntaket av fisk og melk synkende. I en tabell nederst i artikkelen kan du finne ut hvor mye jod det er i forskjellige matvarer
Kan Fri for-trenden føre til jodmangel?
Jod er viktig for fosterutviklingen
Jod er livsviktig for kroppen helt fra starten av livet vårt. Sporstoffet er nødvendig for dannelse av hormoner i skjoldbruskkjertelen som sitter i halsen. For lav jodstatus kan føre til hypotyrose, en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen ikke produserer nok stoffskiftehormoner.
Disse hormonene er kritiske for hjernens utvikling og vekst hos foster og spedbarn. Resultatet av jodmangel i svangerskapet kan føre til at hjernen ikke utvikles optimalt. Alvorlig jodmangel vet vi fører til at barn blir kortvokste og mentalt tilbakestående (kretinisme), men selv mild til moderat jodmangel få konsekvenser for barnet i magen.
Mye tyder på at dersom mor ikke får nok jod i svangerskapet så kan dette gå utover barnets IQ. Det er sett sammenheng med utvikling av motorikk, språk, temperament, atferd og symptomer på ADHD og hypotyrose.
Kort om studien
Fra tidligere studier vet vi at gravide og ammende kan ha for lavt inntak av jod og at ammende kvinner kan ha for lavt nivå av jod i morsmelken.
I den nye studien deltok hele 800 gravide kvinner i Oslo, hvorav 23 % hadde en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Deltagerne avla en urinprøver som viser jodstatus. Av disse ble 49 kvinner intervjuet om kostholdet de siste 24 timer og svarte på en spørreundersøkelse om inntak av visse matvarer samt samlet urin for 24 timer slik at man kunne se hvor mye jod kroppen skiller ut gjennom et døgn. Dataene ble brukt til å danne et bilde av jodstatus og -inntak hos gravide.
Jodmangel hos norske gravide
Undersøkelsen viste at gjennomsnittlig urinkonsentrasjon av jod lå på 92 µg/liter, mens den skal ligge på minst 160 µg/liter under svangerskapet. Halvparten av de gravide som deltok hadde for dårlig jodstatus. Disse nye resultatene bekrefter tidligere studier som har funnet det samme.
Bruk av kosttilskudd
Rundt en tredjedel av de gravide i studien tok kosttilskudd med jod, f.eks. et multivitamin med mineraler. Urinprøvene viste at de som brukte kosttilskudd hadde en urinkonsentrasjon av jod på 120 µg/liter, mens de som ikke brukte kosttilskudd hadde så lav jodkonsentrasjon som 83 µg/liter i urinen
Studien bekrefter altså at jodmangel hos norske gravide fremdeles er et alvorlig problem. Jodstatusen må bedres!
Slik får du i deg nok jod!
Anbefalt daglig inntak av jod er 150 µg/dag for kvinner og menn. Gravide og ammende anbefales hhv. 175 µg og 200 µg/dag.
De beste kildene i kosten er matvarer basert på fisk og melk.
Her er eksempler på måltider hvor jodrike matvarer brukes:
- En frokost med to brødskiver med brelett hvorav én skive med brunost og én skive med kaviar og ett glass lettmelk gir 82 µg jod.
- En lunsj med omelett av to egg og parmesan og tre rugsprø gir 80 µg jod.
- Middag med fiskegrateng (en porsjon) gir 97,6 µg
Tabellen under viser jodinnholdert i en rekke vanlige melk- og fiskeprodukter:
Matvare | Mengde | Jod (µg) |
Hyse, kolje (rå) | 1 porsjon (270 g) | 864 |
Torsk, oppdrett (rå) | 1 porsjon (270 g) | 810 |
Krabbe, kokt | 1 porsjon (150 g) | 327 |
Sei (rå) | 1 porsjon (270 g) | 251 |
Blåskjell (rå) | 1 porsjon (115 g) | 161 |
Torskefilet, kokt | 1 filet (85 g) | 158 |
Torsk, filet, kavringpanert (rå) | 1 porsjon (270 g) | 108 |
Fiskepinner | 4 stk (100 g) | 100 |
Fiskegrateng | 1 porsjon (275 g) | 98 |
Fiskeboller, hermetiske uten kraft | 1 porsjon (150 g) | 81 |
Fiskekaker | 1 porsjon (150 g) | 79 |
Hvalkjøtt | 1 porsjon (150 g) | 53 |
Geitost | til en brødskive (16 g) | 49 |
Lettmelk, 1,2 % fett | 1 glass (200 g) | 40 |
Jodert salt | 1 teskje /7 g) | 35 |
Helmelk, 3,9 % fett | 1 glass (200 g) | 32 |
Makrellfilet i tomat, 70 % makrell | til en brødskive (40 g) | 30 |
Gudbrandsdalsost | til en brødskive (16 g) | 27 |
Yoghurt naturell | 2 dl (200 g) | 26 |
Brunost | til en brødskive (16 g) | 22 |
Egg, kokt | 1 stk (56 g) | 19 |
Kaviar | til en brødskive (15 g) | 13 |
Prim | til en brødskive (15 g) | 10 |
Jarlsberg, ost | til en brødskive (20 g) | 7,4 |
Hvitost | til en brødskive (20 g) | 6,2 |
Smør | til en brødskive (5 g) | 1,3 |
Brelett | til en brødskive (5 g) | 1 |
Referanse: Henjum S, Aakre I, Lilleengen A, Garnweidner-Holme L, Borthne S, Pajalic Z, Blix E, Gjengedal ELF, Brantsæter AL. Suboptimal Iodine Status among Pregnant Women in the Oslo Area, Norway. Nutrients. 2018 Feb 28;10(3). pii: E280. doi: 10.3390/nu10030280.