Gode intensjonen kan få alvorlige følger.
Denne uken kom Nasjonalt råd for ernæring med rapporten Risiko for jodmangel i Norge hvor de viser til at det er fare for urovekkende lavt jodinntak blant gravide og unge kvinner og at jodmangel før og under svangerskapet kan ha negative konsekvenser for barnets utvikling.
Kostundersøkelsene viser at det ikke er uvanlig å ha et svært lavt inntak av melkeprodukter og sjømat. Da vil sannsynligheten være høy for altfor lavt inntak av jod. Dette er spesielt bekymringsfullt for kvinner i fertil alder som risikerer å starte et svangerskap med altfor lav jodstatus til å opprettholde normal vekst og utvikling av fosteret, samt for mors egen helse.
Men hvorfor har vi plutselig fått jodmangel i Norge? Situasjonen er nemlig så alvorlig at det er behov for akutte tiltak i følge rådet.
Kan ”sunne” kostholdstrender ha bidratt til jodmangelen vi nå ser blant unge, fertile kvinner? Vi tar diskusjonen! Dette var også temaet for foredraget til undertegnede på melk.no sitt Frokostseminar om jodstatus i Norge og konsekvenser av "fri for"-mat
Hva er ”sunn” mat?
Helsedirektoratet gir oss kostholdsråd som har til hensikt å forebygge sykdommer i befolkningen. Disse kostholdsrådene er grunnlaget til nøkkelhullsmerket på matvarer som skal gjøre det lettere for forbrukeren å velge sunt i hverdagen. Kostrådene og merkingen støttes av de aller fleste ernæringsfysiologer.
Noen mener derimot at kostholdet bør reduseres på sukker og karbohydrater i mye større grad enn hva Helsedirektoratet råder til. Dette kostholdet som inkluderer bl.a. lavkarbo som kjennetegnes av mye fett og protein.
For andre kan sunn mat være noe som oppfattes som naturlig og rent. Hva som er naturlig og rent har vi ingen klar definisjon på. Sukker utvinnes fra sukkerbete, men oppfattes som mindre naturlig enn stevia som går gjennom en ekstrasjonsprosess før det kan brukes som tilsetningsstoff. Er naturlig mat som er håndplukket, lite bearbeidet, fått frisk fjelluft, nyplukket, økologisk etc.?
For andre igjen kan sunn mat være mat med en helt spesiell ingrediens, for eksempel chia eller honning. Uten at det dermed betyr at matvaren i sin helhet er sunnere – og honning er først og fremst en kilde til sukker. Og noen kan oppfatte at mat som er uten en spesiell ingrediens eller et stoff er sunnest, for eksempel uten palmeolje, transfett, gluten eller melk.
Problemet med ”sunn” mat er at vi omdefinerer begrepet etter eget behov og etter hvem vi lytter til. Dersom vi ikke lytter til helsedirektoratet, hvem lytter vi da til? En god venn? Media? Helsebloggere? Matvareindustrien? Eller ufaglærte eksperter?
Det som i alle fall er sikkert er at sunn mat opptar oss. I følge spørreundersøkelser1 er ”sunt” viktig for 50 % av oss når vi kjøper ferdigmatprodukter. For 29 % og 25 % er hhv. ”kun naturlige ingredienser” og ”fritt for kunstige tilsetningsstoffer viktig”.
Hva er fri for-merking?
Fri for, eller clean labelling som det også kalles, er en type merking hvor det opplyses tydelig på matvareemballasjen hva maten ikke inneholder. Fri for-merking har mange varianter.
Vi har en type fri for-merking som er regulert av Mattilsynet, nemlig glutenfri og laktosefri/-fattig. Mattilsynet setter her maksgrenser for innholdet av gluten og laktose.
Vi har også forskriftsregulert allergenmerking som først og fremst skal angis som uthevet skrift i ingredienslistene, for eksempel ingredienser som inneholder melk, fisk, gluten m.m. skal utheves. Noen ganger fremheves dette på pakningens forside.
Utover dette har vi også regulerte ernæringspåstander som Fettfri, Sukkerfri, Saltfri og Energifri.
Men vi kan også se andre typer ikke regulert Fri for-merking som fri for søtstoff, fargestoffer, konserveringsmidler, GMO, kunstige tilsetningsstoffer, Nara sin etc.
Hva er problemet med fri for-merking?
Dersom det står tydelig fri for gluten, fri for laktose, fri for melk, fri for hvete og lignende på en matvare vi kjøper, så er dette et signal om at maten er trygg for visse allergikere og personer med matvareintoleranser. Og dette kan gjøre det lettere å handle mat for denne gruppen.
Utfordringen er at fri for gluten, melk eller lignende kan misforstås med at maten er enda sunnere enn originalen, altså maten med gluten og melk. Og kjøpes av personer med verken ekte allergi eller diagnostiserte intoleranser.
Spørreundersøkelser1 viser at 18 % av norske kvinner velger glutenfritt regelmessig eller av og til og at 24 % av norske kvinner unngår melk regelmessig eller av og til fordi de tåler det dårlig (allergi, laktoseintoleranse e.l.). I følge en annen undersøkelse2 drikker 23 % av norske kvinner aldri melk og kun 9% drikker 3 glass melk eller mer pr. dag.
Melkeinntaket faktisk har blitt halvert siden 50-tallet3. Og jodinntaket har sunket parallelt med det synkende inntaket av melk4.
Når vi velger bort matvaregrupper som melk kan dette gå utover næringsstoffinntaket vårt. Hver matvaregruppe bidrar nemlig med viktige næringsstoffer som andre matvaregrupper ikke er så god på.
Når forbrukeren velger bort mat som inneholder melk, velger hun også bort mineralet jod samt en god kilde til kalsium. Per i dag er det kun fisk, sjømat og melkeprodukter som er gode kilder til jod.
Dersom fri for-merking får oss til å velge bort næringsrik mat som ikke kan kompenseres gjennom andre matvarevalg eller korrekt bruk av kosttilskudd, så har vi et folkehelseproblem.
Dette kan være en utfordring for allergikere, vegetarianere særlig veganere, personer som av ulike årsaker ikke spiser fisk eller bruker melk og melkeprodukter.
Den vanskelige ernæringskommunikasjonen
Fagpersoner innen ernæring skal kommunisere og gi råd om hva som er riktig mat å spise. Vi får neppe forbrukeren til å begynne å lage mat fra bunnen av – hver dag – ferdigmaten er kommet for å bli.
Vi må altså veilede innenfor de matvarene forbruker velger i butikken. Det kan for eksempel være bedre å velge fiskepinner fremfor pølser om du skal få opp jodinntaket. At brunosten er en av våre aller beste jodkilder og at det ikke nytter å bare spise gulost. At torsk og mager fisk er mye bedre jodkilder en laks og feit fisk. Tran derimot ikke den beste jodkilden.
Vi kan altså ikke lenger bare snakke om vitamin D, kalsium, folat, fiber og omega-3 i mat. Vi må også inkludere jod i rådene våre – kanskje først og fremst jod, da graden av mangel og suboptimalt inntak er større enn hva vi tidligere har trodd i følge den nye rapporten.
Utfordrende å være matvareprodusent
Vi forbrukere ønsker ”sunn” og ”naturlig” mat. Uten for mye sukker, salt og fett som samtidig er fri for et eller annet ”skummelt” og ha selvsagt ha lang holdbarhet. Våre ønsker gjør det utfordrende å være matvareprodusent og kan det tenkes at forbrukeren påvirker matvareindustrien i feil retning? Vet vi egentlig vårt eget beste?
Kan mat uten melk og uten jodberiket salt forverre folkehelsen vår? Kan for få gode ferdigretter med mager fisk være negativt jodstatusen vår? Og hva med våre matlagingsferdigheter. Vi klarer å steke kjøttdeig, men ikke koke torsk.
I følge Utviklingen i norsk kosthold 2015 økte forbruket av fisk noe fra 2003 til 2013, men foreløpige beregninger tyder på en nedgang i fiskeforbruket i 2014. Mens kjøttforbruket forsetter å øke. Dette vil ha en direkte innvirkning på jodinntaket vårt. Kjøtt er nemlig en dårlig jodkilde. Og kan fokuset på ernæringsverdien av feit fisk med dens omega-3 og vitamin D ført til at av mat med torsk og hvit fisk ikke anses som like betydningsfull for helsen vår?
Og, kan vi stole på at industrien har edle hensikter med å bevare folkehelsen eller er de først og fremst opptatt av profitt?
Helsedirektoratet må komme på banen!
I dag berikes bordsalt med jod, men dette saltet bidrar svært lite med jod i kostholdet. Blant annet fordi vi bruker også andre typer salt på kjøkkenet som ikke er saltberiket. Dessuten er alt salt som brukes i matvareindustrien ikke jodberiket. Det er heller ikke lov å berike vanlig mat med jod.
Det er også utfordrende å kommuniseres at salt med jod har både en positiv og negativ side. Ikke for mye, ikke for lite.
Dersom alt salt jodberiket og vi samtidig klarer å redusere inntaket til maks. 1 ts salt om dagen, kan salt bidra med 30 µg jod. Anbefalt inntak er 150 µg for kvinner og menn, mens gravide og ammende trenger 175 µg. Drikker du tre glass melk á 2 dl så gir det 120 µg og hvis du i tillegg spiser fisk i tråd med anbefalingene (65 g pr dag) får du dekket behovet ditt.
Helsedirektoratet bør komme med klare råd til inntak av melk og melkeprodukter, da dette er vårt viktigste matvaregruppe jod. Berikningspolitikken bør gjennomgås. Og budskapet om å spise mer fisk bør fremheves enda mer enn før. Kanskje vi skal gjøre som Finland å beriket brødet med jod? Et annet forslag til tiltak er at alt salt tilsettes maten vi kjøper skal være jodberiket.
Kanskje Fri for-merkingen tjener mot sin hensikt. Det skal nemlig være nok å lese ingredienslisten når du skal unngå mat med allergener. Hva med å skrive ”med melk” på emballasjen som et positivt signal til forbrukeren?
Viktig melding til deg som er forbruker!
Husk at mat ikke er farlig. Å utelate visse matvaregrupper fra kosten kan ha uheldige konsekvenser for helsen din og alvorlige følger for fosteret og barnets hjernens utvikling.
Maten vår er næringsrik. At maten ikke lenger inneholder næringsstoffer er feil. Spiser du grovbrød, grønnsaker, frukt, melk og melkeprodukter, nøtter og belgfrukter, fisk og sjømat, kjøtt, fugl og egg og planteoljer – så får du i deg alle de næringsstoffene du trenger og dyre kosttilskudd vil i de fleste tilfeller være unødvendig.
Og spiser du ferdigmat - se etter nøkkelhullet. Desto mer den inneholder av hovedråvaren, for eksempel fisk, desto mer næring har den. Nøkkelhullet stiller krav til innholdet av sunne råvarer.
Budskapet er enkelt: Spis hvit fisk, drikk melk og bruk melkeprodukter! Og spis brunost med god samvittighet.
Kilder
- Ipsos - Norsk Monitor 3.500-4.000 intervjuer per år
- Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført av Norstat for Melk.no november 2015
- Utviklingen i norsk kosthold 2015. Helsedirektoratet.
- Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. Nasjonalt råd for ernæring, 2016.
