Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Mange spiser glutenfritt selv om de ikke har cøliaki.

Noen holder seg unna gluten fordi det er "trendy", mens andre holder seg unna gluten fordi de får magesmerter eller annet ubehag av å spise det.

Frem til nå har fagfolk ment at det kun er de som får påvist cøliaki som ikke tåler gluten, til stor frustrasjon for alle de som faktisk føler seg friskere av å holde seg unna gluten.

Hva er egentlig cøliaki?

Gluten er lagringsproteiner som finnes i hvete, rug og bygg og alle varianter og hybrider av disse (feks spelt). Gluten er viktig for melets bakeevne fordi de danner et nettverk som holder CO2 på plass i deigen under hevingen.

De som har cøliaki får skader på tarmen hvis de spiser gluten. Tarmtottene blir nesten borte slik at overflaten på tarmen blir betydelig redusert. Dette fører til nedsatt fordøyelse og opptak av næringsstoffer.

Mange som har cøliaki får også symptomer som diaré, magesmerter, oppblåsthet, kvalme, jernmangel, og nedsatt almenntilstand, men en del som har cøliaki har ingen nevneverdige symptomer.

Tarmen vil leges når en person med cøliaki går over til et glutenfritt kosthold, men selv små mengder gluten kan gi tilbakefall og skader på tarmen. Et glutenfritt kosthold må derfor følges strengt og vare livet ut.

Det er altså ingen tvil om at de som har cøliaki må holde seg unna gluten. Men hva med alle de andre som føler at de ikke tåler gluten selv om de ikke har cøliaki? Er dette bare "innbilning", eller finnes det en type "glutenallergi" som ikke er cøliaki?

Ikke-cøliakisk glutensensitivitet 

Det er stadig flere som rapporterer at de reagerer på gluten selv om de ikke har fått påvist cøliaki. Denne tilstanden har fått navnet "ikke-cøliakisk glutensensitivitet (NCGS).

Personer med NCGS har mye av de samme mage- og tarmplagene som cøliakere, som diaré, forstoppelse, luftsmerter og oppblåsthet. De fleste plagene er imidlertid ikke knyttet til mage og tarm, men er plager som «tåkehjerne», hodepine, depresjon, ledd- og muskelsmerter, nummenhet og krampe i muskulatur, vekttap, anemi, kronisk tretthet, eksem og utslett.

Det er forsket for lite i forhold til å kunne si noe sikkert om årsakene til at man reagerer på gluten uten å ha cøliaki. Faktorer som ser ut til å påvirke utviklingen av NCGS er stort inntak av gluten, om man har hatt mage- og tarminfeksjoner eller har gjennomgått større stressrelaterte hendelser som graviditet eller operasjoner.

Overlapp med irritabel tarm syndrom (IBS)

En del mennesker har kroniske mage- og tarmproblemer uten kjent årsak. Disse har fått diagnosen "Irritabel tarm" (Irritabel bowel syndrom =IBS). Man regner med at så mye som 20-30 % av befolkningen har IBS.

Når alle andre årsaker til symptomer, som infeksjon og sykdom, er utelukket blir en slik diagnose stilt. De fleste oppgir matvareoverfølsomhet som årsak til mage- og tarmplagene. Det er som oftest brød, melk og enkelte typer frukt og grønnsaker som IBS-pasientene reagerer på.

Forskning viser at mange med IBS blir bedre med et glutenfritt kosthold. Selv om IBS-pasienter, i motsetning til NCGS-pasienter, ofte har mye smerter, har de mange felles symptomer. Diaré, luftsmerter og oppblåsthet er noen av dem. Grundige framtidige undersøkelser vil mest sannsynlig avdekke om NCGS og IBS til en viss grad overlapper hverandre, og om det finnes mange undergrupper av begge sykdommene.

Kan det være noe annet enn gluten som er problemet?

FODMAP (fermenterbare oligo-, di-, monosakkarider og polyoler) er kortkjedete karbohydrater som fordøyes dårlig i tynntarmen. Det er individuelt hvilke og hvor mye hver enkelt tåler av disse kortkjedete karbohydratene. De kjennetegnes som fruktaner i hvete, rug, bygg, løk, asparges; som galaktaner i bønner, linser, erter; som laktose i melk, fløte, iskrem, brunost; som fruktose i noen typer frukt og honning; som polyoler i kunstige søtstoffer.

FODMAP-dietten, som er utviklet i Australia av ernæringsfysiolog Sue Sheperd, er anerkjent og brukes i utstrakt grad av norsk helsepersonell.

En del forskere påpeker at det er usikkert at det er glutenproteinene som er hovedårsaken til plagene hos personer med NCGS. Kanskje er det andre proteiner i hveten som gir plager? Eller kanskje er det karbohydratene i hvete (høy FODMAP) som er problemet. En del undersøkelser viser at personer med IBS og NCGS blir mye bedre i magen hvis man reduserer andelen matvarer med høy FODMAP (22). Hele 86 % av IBS-pasientene blir bedre på en lav FODMAP-diett (23).

Foreløpig konklusjon

NCGS får stadig økt fokus og anerkjennelse på at det er en lidelse på linje med de andre glutenrelaterte lidelsene, men som også er knyttet til IBS og FODMAP. Det gjenstår å se om det er gluten eller andre komponenter i hveten, kortkjedete karbohydrater eller noe helt annet, som er årsaken til de fysiske og psykiske plagene til personer med NCGS. Fortsatt gjenstår mye forskning, med fokus på store og langvarige kliniske studier, før man kan si noe mer sikkert om årsakssammenhengene mellom inntak av bestemte typer mat og NCGS.

Artikkelen er en kort- og noe endret versjon av artikkelen "Ikke-cøliakisk glutensensitivitet – en av de glutenrelaterte lidelsene?", Norsk tidsskrift for ernæring
Skrevet av Lise Friis Pedersen, ernæringsfysiolog, Norsk cøliakiforening
 
Annonse:
Annonse: