BraMat kommmenterer lavkarbodebatten.
Cathrine Borchsenius (t. v.) og Lise von Krogh.
Med lang erfaring innen ernæring og oppfølging av overvektige, burde vel vi i BraMat kanskje engasjert oss litt mer i lavkarbodebatten som har rast rundt i landet det siste året.
Men sannheten er at vi ikke helt har orket å delta i diskusjonen denne gangen. For det er jo egentlig akkurat det samme som skjedde for ti år siden da Fedon Lindberg for første gang begynte å snakke om karbohydratenes uheldige innvirkning på helsa. Forskjellen er bare at Fedon hadde uendelig mye mer peiling på det han snakket om, enn hva dagens ”lavkarboeksperter” har.
Et klapp på skulderen til Fedon
Alle sider har flere saker, og Fedon visste helt klart hvordan han skulle sette ting på spissen for å få stor mediaoppdekning og mye blest rundt dette med karbohydrater, blodsukker og glykemisk indeks. Men så har det vel heller aldri vært noen som med så stor suksess har klart å få det norske folk til å begynne å spise grovt brød fremfor finere typer. Så er det noen som et klapp på skulderen, så er det vel egentlig Fedon og ikke de andre selvutnevnte lavkarbo ekspertene.
Hva er egentlig lavkarbo?
Så hva tenker egentlig vi i BraMat om lavkarbotrenden? Jo, vi tenker at det hersker en stor begrepsforvirring akkurat på dette området. Det finnes mange typer lavkarbo, der de strengeste dreier seg om begrense inntaket av karbohydrater til kun noen få gram om dagen, mens de ”snilleste” egentlig bare handler om å kutte ned på inntaket av sukker og stivelse, og øke inntaket av fiber. I prinsippet betyr dette egentlig bare et kosthold med mye grønnsaker, frukt, belgfrukter og grove kornprodukter, noe som vi selvfølgelig vil anbefale alle! Dette er jo ikke lavkarbo, la oss heller kalle det for GROVKARBO! Et kosthold der du kutter ned på de raske karbohydratene, altså sukker og stivelse, og heller velger langsomme karbohydrater, altså fiber.
Strenge dietter
Når det gjelder strenge lavkarbodietter, såkalte ketogene dietter, er dette noe som kanskje kan være greit i en kort periode for de som sliter mye med vekten, men over langt tid er det verken særlig lett, billig eller lystbetont å følge slike dietter. I begynnelsen av sitt arbeid her i Norge, anbefalte Fedon slike strenge lavkarbodietter til noen av sine pasienter, men med årene har også han gått mer og mer bort fra dette kostholdet, delvis på bakgrunn av ny forskning som viser at ketogene dietter ikke nødvendigvis er så bra for helsa.
Vi er alle forskjellige
I dagens lavkarbodebatt hersker det ikke bare forvirring om hva som egentlig er lavkarbo, men det er også mange som glemmer at vi mennesker er forskjellige. Det er nemlig viktig å huske på at en slank person som trener mye og som aldri har hatt problemer med vekten, har helt annet behov og toleranse for karbohydrater enn en som veier 10-20 kilo for mye og som har en stor opphopning av overvekt, diabetes type 2 eller hjerte- og karsykdom i nærmeste familie. Disse menneskene har helt forskjellige gener og livsstil, og naturlig nok behov for helt forskjellig kosthold. Når det er sagt, er det liten tvil om at de aller fleste av oss gjerne kan kutte ned på inntaket av raske karbohydrater, og heller velge langsomme. Dette vil automatisk føre til et sunnere kosthold der vi får i oss mer fiber, vitaminer og mineraler. Å bytte ut raske med langsomme karbohydrater vil dessuten være positivt for blodsukker, vekt og helse.
Så hvis vi skal komme med et innspill i dagens lavkarbodebatt, så er det som følger: Noen kan bli tynnere og friskere ved å kutte ned på mengden karbohydrater de spiser, altså følge et lavkarbokosthold. Men for de aller fleste holder det å bytte ut typen karbohydrater de spiser, altså velge langsomme fremfor raske, mao: Grovkarbo!
