Hjertet vårt er uten tvil en utrolig viktig muskel i kroppen.
Å kåre den til den viktigste muskelen i kroppen blir vanskelig, om vi ser på de andre musklenes forskjellige livsviktige funksjoner. De glatte musklene har oppgaver som å regulere blodårenes diameter, og kontrollere bevegelser i indre organer. Skjelettmusklene våre styrer derimot for det meste bevegelser over ledd.
Hjertemuskelen er altså en del av et innviklet system som holder kroppen i live ved å pumpe blodet rundt i kroppen. Hvorfor dette er så viktig blir tydelig når vi vet at hver eneste celle i kroppen er avhengig av oksygentilførsel, og dermed gassutveksling mellom blod og vev (mange like celler).
Hva er sammenhengen mellom hjertet og oksygenet?
Hjertet pumper som nevnt blodet rundt i kroppen for at oksygen, O2, kan nå frem til alle celler i kroppen, samtidig frakter det avfallsstoffer som karbondioksid, CO2, tilbake til lungene. Hemoglobin er molekylet som binder opp både oksygen og karbondioksid, men det finnes også noe fritt oksygen og karbondioksid i blodet.
Enkelt forklart blir oksygenfattig og karbondioksidrikt blod fra kroppen samlet opp i høyre hjertets høyre side, og pumpet videre til lungene for gassutveksling. Her vil karbondioksidet i blodet slippe hemoglobinet og diffundere (fraktes passivt) over til alveolene i lungene. Alveolene er de minste enhetene i lungene, og ligger tett inntil blodårene (kapillærene) der gassutvekslingen skjer.
Når dette skjer vil også oksygen som er pustet inn helt ned i alveolene diffundere ut til blodet, og bindes til hemoglobinet på grunn av konsentrasjonsforskjeller av oksygen mellom blodet og alveolene.
Blodet er nå oksygenrikt og karbondioksidfagttig igjen, og fraktes fra lungene til hjertets venstre side. Her blir det pumpet ut via venstre ventrikkel, og ut til kroppen via den store blodårene aorta. Ute i kroppen vil blodårene deles i mindre og mindre blodårer slik at de får plass i vevet, og kan forsyne hele kroppen med oksygenrikt blod. Her vil det igjen skje en gassutveksling, hvor cellene i kroppen får tilførsel av oksygen, og "levert" fra seg karbondioksid og avfallsstoffer til blodet før det føres tilbake til høyre side av hjertet via venene.
Dette kalles det store kretsløpet, mens runden fra hjertet, til lungene og til hjertet igjen kalles det lille kretsløpet. Til sammen skaper hjertet, lungene og blodårene sirkulasjonsstystemet i kroppen.
Hjertet er en muskel.
Som nevnt før er hjertet en av de tre typene muskler i kroppen.
Hjertemuskelen er en blanding av tverrstripet og glatt muskel, og har veldig spesielle egenskaper som kun finnes i hjertet. Denne muskelen er ikke viljestyrt, vi kan altså ikke bestemme når hjertet skal slå, men har automatiske muskelceller som fungerer som en pacemaker.
Noen av muskelcellene i hjertet starter sammentrekningen av hjertet ved å ha en automatisk aktivering. Når hjertet trekker seg sammen kalles dette et hjerteslag, eller et pulsslag.
For at muskelcellene som bygger opp hjertet skal fungere er disse også avhengige av tilførsel av oksygen og mulighet for transport av avfallstoffer. Dette er oppgaven til kransarteriene.
Større oksygenforbruk, høyere puls.
Ved aktivitet vil oksygenkravet i kroppen bli større, slik at mer oksygen må pumpes rundt for å møte dette kravet. Som en reaksjon på dette vil pulsen øke, hjertet vil altså slå raskere. Dette vil også skje i visse situasjoner der hormoner påvirker kroppen.
Ved høyere puls vil gjennomstrømningen av blod i hjertet øke, noe som er et sterkt signal til kroppen om å forbedre seg, om gjennomstrømningen er høy nok. Et eksempel på dette er intervalltrening som utføres etter retningslinjene for mest mulig effektiv trening.
Som respons på dette vil etterhvert hjertets slagvolum øke, noe som vil si at hjertet vil klare å pumpe mer i hvert slag. Mer blod og dermed mer oksygen vil nå ut til kroppen på samme tid som før slagvolumet økte. Enkelt forklart er dette et steg videre til bedre utholdenhet.
Hjertet vårt er altså en utrolig viktig og spesiell muskel i kroppen.
Denne muskelen kan trenes opp til å yte mer, akkurat som skjelettmusklene våre, men må også tas godt vare på!
