I år skulle jeg få det til i åkeren og jeg skulle dyrke til eget bruk. Helt slik ble det ikke.
Jeg anser meg fremdeles som en nybegynner i grønnsaksdyrking. Det er utrolig mye man kan lære og erfare hvert eneste år og aldri går alt etter planen. I år har jeg fått bryne meg på et «problem» jeg absolutt ikke hadde forventet.
Jeg skylder på min bondementor, Per Odd Gjestvang på Vang Gård. For det er jo slik at når man får råd fra en erfaren og profesjonell bonde, ja da hopper man over noen prøve-og-feile-hindere og resultatet blir en «enorm» avling – i allefall etter min målestokk!
Innlegget er tilpasset fra bloggen Lise von Krogh - Enkelt, sunt og godt og er opprinnelig skrevet for Matmerks Økologisk.no
Jordprøve og systematisk gjødsling og planting
Det første rådet jeg fikk var å ta en jordprøve. Prøven viste blant annet at jeg måtte få opp pH-en og begynne å gjødsle mer. Dette er selvsagt tiltak som ikke gir effekt over natten, men som over et par år skal dette gi meg god plantevekst.
Jeg har lært å gjødsle etter plantenes nitrogenbehov og regne nitrogenbehovet pr. dekar over i mengde økologisk hønsegjødsel pr. kvadratmeter. Og så har jeg plantet grønnsaker med noen lunde likt gjødslingsbehov i nærheten av hverandre.
Min huskeliste på antall kg nitrogen per dekar i årets åker:
- Løpestikke, salvie, sar, timian: 4-8 kg N/daa
- Peppermynte, meriam, dill: 8-12 kg N/daa
- Gulrot, salat, kålrot: 8-9 kg N/daa
- Grønnkål og potet: 10-12 kg N/daa
- Løk, reddiker og squash: 12-15 kg N/daa
- Selleri: 20 kg N/daa
- Kål, brokkoli, blomkål, rosenkål, svartkål, purre: 20-25 kg N/daa
Maks lovlig mengde for økologisk dyrking er 17 kg pr. dekar, så selv om noen av grønnsakene krever mer, så er gjennomsnittet mitt innenfor på mitt 1/4 dekar. De ulike plantenes behov for nitrogen har jeg blant annet funnet på Agropub, i hodet på herr Gjestvang og i den gamleHageselskapets store bok om grønnsaker, frukt og bær (Gyldendal Norsk Forlag, 1975) som jeg har fra min far.
Tidsbesparende jorddekke og småplanter
I år som årene før har jeg dyrket opp småplanter innendørs, men det meste av småplanter fikk jeg i år fra Vang Gård og fra De Haes gartneri. Siden jeg ikke har optimale vekstforhold innendørs har dette vært et lurt trekk.
Et nytt tiltak på mitt kvarte oppdyrkede mål var jorddekke. Jeg kjøpte et par ruller svart plast for grønnsaksdyrking på Felleskjøpet som jeg brukte der jeg plantet kålvekster, poteter og selleri. Det sparte meg for utrolig mye luking og plantene slapp å konkurrere med vassarve og annet ugress om plassen, lyset og næringen.
Ikke alle plantene fikk slik behandling. Vårløken og salaten stått mellom ubehandlet, gammel plank. Squashen og gresskarene har fått halm rundt seg. Men noen grønnsaker har jeg faktisk luket. Faktisk så snart alt var plantet, har jeg ikke brukt all verdens tid i åkeren. Jeg har puslet litt rundt og stelt med plantene, men ikke stått timesvis med rumpa opp og luket.
Det jeg kanskje har brukt mest tid på, var å vaske bladene en søndag i juli. Jeg, som mange andre, fikk problemer med kålmøllinvasjon. Det svermet voldsomt i åkeren og kålplantene fikk regel rett juling og bladene ble nærmest oppspist. Jeg tok en runde med grønnsåpevann og svamp og vasket alle bladene fri for larver og pupper mens plantene fremdeles var små. Men allerede etter to dager så var det full sverming igjen. Da gav jeg rett og slett blaffen. Tenkte at dette får briste eller bære. Jeg fikk også tips om at svermingen ville nok gi seg og plantene ville hente seg inn igjen. Og det stemte! Årets avling er nemlig den beste noen sinne.
Grønn og rød grønnkål (bladkål) vokser godt i åkeren. Foto: Lise von Krogh.
«Nordstua grønnsaker gårdssalg»
Resultatet av disse tiltakene er en avling som er langt større enn hva vil selv klarer å spise. Jeg kunne sikkert prøve å konservert og lagret alt, men så langt har jeg ikke kommet. Og siden jeg ikke vil la god mat visne på rot, så må jeg selge maten.
Så i begynnelsen av august så snekret jeg et skilt med informasjon om gårdssalg som jeg satte ved grinda, lagde salgsvideo og brukte sosiale medier til å få ut budskapet til naboer, venner og bekjente.
Av årets avling selger jeg vanlig grønn squash, kulesquash, bladbete, sjokolademynte, flat- og kruspersille, rød og grønn grønnkål, svartkål, blomkål, brokkoli, rød og grønn spisskål, sar, salvie, oregano og diverse salater. Utover høsten kommer det purre, hodekål, selleri og kanskje gresskar. Potetene kommer jeg sannsynligvis til å beholde selv.
Ukentlig kommer det nå et lite knippe kunder og kjøper grønnsaker hos meg. De velger ut hvilken grønnsak de vil ha og jeg skjærer den. Og tilbakemeldingene er overveldende positive.
Årets avling må selges! Foto: Lise von Krogh.
Opplæring med på kjøpet
En annen utfordring jeg har møtt på som nybakt gårdselger er kunnskapen til kjøpere. For all del, kundene mine er absolutt høyst oppegående, men ikke alle kjenner til bruken av bl.a. svartkål, grønnkål, kulesquash eller spisskål. Krydderurten sar er også ny for de fleste. Da prakker jeg på dem noen smaksprøver, gir gode og enkel råd til matlaging og tilbyr online support.
Fornøyde grønnsakskunder. Foto: Lise von Krogh.
Og hva med neste år?
Så nå har jeg begynt å tenke på hva jeg skal gjøre neste år. Skal jeg da dyrke til eget behov eller skal jeg faktisk planlegge for litt tilfeldig gårdssalg i tillegg? Hva skal jeg dyrke? Årets kunder vil ha mer blomkål! Se om jeg får råd til en liten gråtass-traktor? Skal jeg melde meg inn i småbrukarlaget?. Skal jeg bli bonde??? Eller skal jeg ha det slik jeg har det i år med akkurat passe mengde jobb? Jeg må jo si at det er svært gøy å få til gode grønnsaker som folk vil ha.
Jeg må nok ta meg en tur i tenkeboksen.
