Greit å vite om de nasjonale kostrådene.
Kosthold vekker følelser, engasjement og forvirring. Det å spise bra er blant de aller viktigste tingene vi gjør for helsen vår. Derfor er kostrådene som nå skal lages, så viktige.
Det har stormet godt rundt fremleggelsen av nye nordiske ernæringsanbefalinger (NNR 2023), som vil danne grunnlaget for en justering av Helsedirektoratets kostråd. Det er ikke vanskelig å forstå at NNR-fremleggelsen følges av en rekke spørsmål.
Er ikke NNR-rapporten de nye nasjonale kostrådene? Blir vi pålagt å spise i tråd med rådene? Skal vi aldri mer kose oss? Er det myndighetenes oppgave å ta livsgleden fra oss?
Kostråd basert på kunnskap
Det er et enormt engasjement, og mange som lurer. Her følger noen punkter, som jeg håper svarer på noen av spørsmålene.
For det første: Når vi utarbeider råd og anbefalinger, bruker vi kunnskapsoppsummeringer, ikke enkeltstudier. Det betyr, enkelt fortalt, at fageksperter går gjennom enorme mengder med studier, vurderer kvaliteten av dem og vekter dem opp mot hverandre.
Studier kan være motstridende. Når man oppsummerer forskningen må man se om studier av god kvalitet, over tid, peker i samme retning. Gjør de det, har vi et grunnlag for å gi råd til befolkningen.
NNR 2023 er en svært omfattende kunnskapsoppsummering der flere hundre fagfolk har jobbet i mange år med å sammenstille forskningen på kosthold og helseområdet. Det har resultert i 36 kapitler om næringsstoffer og 15 kapitler om matvaregrupper, som samlet vil utgjøre et kunnskapsgrunnlag på rundt 2000 sider.
Dette er det mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget på sammenhengen mellom kosthold og helse som finnes i dag.
Det er ikke meningen at alle skal trenge å forholde seg til disse 2000 sidene, men NNR 2023 er det kunnskapsgrunnlaget Helsedirektoratet benytter når de nasjonale kostrådene skal revideres.
Råd som nyttige og mulig å forstå
For det andre: Kostrådenes hensikt er å forenkle kunnskapsgrunnlaget slik at det blir forståelig og nyttig for folk. De færreste behøver å vite hvor mange mikrogram selen eller gram protein de trenger, det holder at de vet omtrent hvor mye fisk de bør spise.
Per i dag har vi 12 nokså enkle kostråd, som vi har hatt i 12 år. De brukes av familier og enkeltmennesker, og som grunnlag for å gi råd eller å servere mat i helsetjenesten, skoler, arbeidsliv, barnehager etc.
Kostrådene har høy tillit i befolkningen. Når vi nå har fått en ny kunnskapsoppsummering, er tiden moden for å vurdere dagens kostråd i lys av to ting:
o Viser NNR 2023 at det har kommet ny kunnskap som gjør at dagens kostråd bør endres?
o Bør vi utforme kostrådene annerledes slik at de blir enda enklere å forstå og følge?
Arbeidet med å revidere kostrådene starter til høsten. Først skal kunnskapsgrunnlaget leses grundig. Så vil vi gjennom befolkningsundersøkelser og offentlig høring kartlegge om det er formuleringer, visualiseringer eller andre ting som gjør det enklere å forstå og følge rådene.
Nasjonale kostråd skal bidra til å forebygge kroniske sykdommer og til god helse- og ernæringsstatus i befolkningen. Da er det avgjørende at vi har så nyttige og tydelige råd som overhodet mulig, basert på den nyeste, oppsummerte kunnskapen.
Som helsedirektorat er det svært viktig for oss at alle i Norge enkelt kan bruke kostrådene som grunnlag for sine valg i hverdagen.
Viktig å skille mellom råd og påbud
For det tredje: Kostråd er ikke påbud. Kostrådene beskriver hvordan man bør spise for å redusere risikoen for hjertesykdommer, diabetes type 2 og kreft, psykiske plager og overvekt.
Både for hver enkelt av oss og for samfunnet er det enorme gevinster å hente på å spise i tråd med kostrådene. Et usunt kosthold er, etter røyking, den viktigste risikofaktoren for sykdom.
Dagens hovedråd er å «Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.»
Begrensede mengder betyr ikke "avhold". Mye betyr ikke "bare".
I et sunt og variert kosthold er det rom for det meste, og ingen mat er farlig, så lenge mengdene er fornuftige. Noen matvarer er det lurt å spise mye av, andre matvarer er det fornuftig å begrense til litt helgekos. Dette vil være sentralt også i de reviderte rådene vi nå skal utarbeide.
De nye, reviderte kostrådene lanseres våren 2024. Kostråd er både krevende og spennende å jobbe med fordi betydningen av mat for helsen er så stor, og fordi engasjementet både blant både fagfolk og i befolkningen er så sterkt.
Overordnet er det liten uenighet blant fagfolkene om hovedlinjene i et sunt kosthold, det er for det meste nyanser som diskuteres.
Helsedirektoratets hovedmål er at folk skal ha god helse og gode liv.
Og 2000 sider om mat og næringsstoffer understreker med all tydelighet at det du spiser påvirker hvordan du har det.
Spiser du godt, lever du godt. Så blir jobben vår fremover å vise hvordan.
