Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Tanker om matmerking, hvor maten kommer i fra, fola blakken og en deilig lasagneoppskrift.

Vi vet ikke hvor maten kommer i fra!

Matmerking, hestekjøtt og mattrygghet i vinden. Forrige uke underviste jeg i forskrifter som har med mat og kosttilskudd å gjøre. Jeg har også kunder som jeg rådgir på matmerking. Jeg var til og med på TV2 nyhetskanalen lørdag formiddag og kommenterte hestekjøttskandalen. Å jobbe med forskrifter høres kanskje kjedelig ut, men det er spennende (og faktisk ganske krevende). Matvarekunnskap, kunnskap om råvarer og hvordan maten settes i sammen er noe jeg interesserer meg for.

I uken som var smeltet altså alt dette sammen. Lasagne merket med storfekjøtt inneholdt hest uten at verken forbruker eller produsenten(e) av lasagnen var klar over dette. Dette bringer på banen flere tankekors:

  • Forbruker må kunne stole på matmerking. Det er vår eneste mulighet til å vite hva maten inneholder og kunne foreta valg deretter.
  • Vi må kunne stole på produsentene. Når matmerkingen er feil blir forbruker lurt. Dette svekker tilliten til matvareprodusentene generelt og kan potensielt være en helserisiko.
  • Vi må kunne stole på butikkene, at de ikke kutter kostnader ved å gjøre kompromiss med tanke på vår helse.
  • Vi får ikke alltid vite hvor maten kommer i fra. Det står vanligvis ikke på emballasjen hvor kjøttet kommer i fra, til tross for at det er et krav om at dyrerase oppføres. Vi må stole på at produsenten vet dette, dersom det oppstår en helserisiko. Det må bli strenger krav til dokumentasjon av sporbarhet og ev. merking av dette.
  • Hvem skal ta ansvaret for at maten slik at vi sikres trygg mat? Mattilsynet, matvarekjedene eller produsenten? Åpenbart alle tre! Men husk at du også kan ta ditt eget ansvar. Desto renere, ferskere og mindre bearbeidet mat du kjøper, desto mer kontroll har du på ingrediensene og råvarene.

Er det så ille å spise fola blakken da?

Samme uke fordypet jeg meg i de ernæringsmessige kvalitetene til hestekjøtt. Hestekjøtt er mørt kjøtt som er svært rikt på protein og samtidig lavt på fett. Fettsyresammensetningen er fordelaktig, med mye umettet fett. En god kilde til jern er kjøttet også. Les mer!

Det stilles ekstremt strenge forskriftsmessige krav til hester som slaktes til menneskemat. Slik som at kjøttet er fritt for skadelige medisiner og at hesten er frisk. I fjor ble det slaktet 1300 godkjente hester her i Norge. Bakom disse tallene ligger det nok mange tårer og fortvilelse over tapte kjæledyr og gode venner. Meningene (og følelsene) er flere og sterke, personlig synes jeg det viktigste er at dyr har det bra når de lever og slaktes dersom de ikke kan forespeiles et godt liv videre. Altså at det er bedre med et godt liv, fremfor et langt liv. Vi skal jo tross alt alle dø.

Lasagne med spesialingredienser fra Hadeland og Søndre land

Høy i hatten som jeg var da jeg skrev artiklene om hestekjøtt, måtte jeg jo selvsagt spise hest også (det er tross alt 10 år siden sist). Dessverre fikk jeg ikke tak i hestebiff, men jeg fikk tak i Sangnæspølsa på Kiwi på Jaren. Den inneholder både storfe og hest. På etiketten kan jeg lese følgende:

Sangnæspølsa ble laget første gang i 1939 av Gunnar Sangnæs. Oppskriften er en godt bevart familiehemmelighet som i dag forvaltes av tredje generasjon ved familien Røsaasen i Røykenvik på Hadeland. Sangnæspølsa blir forsatt laget på samme måte som i 1939, med de beste råvarer og helt uten tilsettingsstoffer, men selvfølgelig med moderne kvalitetssystemer godkjent av Mattilsynet.

Denne spekepølsen var mør, svart og god. I søndagens lasagneoppskrift ville jeg bruke Italiensk spekeskinke, men den hadde vi spist opp. Så da foreslo husbonden at vi kunne jo bruke hestepølsen! Så da ble det jaggu hestelasagne til søndagsmiddag.

Men vi hadde også i et halvt kilo med kjøttdeig fra skotsk høylandsfe. Kjøtt vi har kjøpt direkte fra bonden på Hævop gård gjennom venner. Kjøtt fra dyr som har hatt det bra og som går ute året rundt – inntil de slaktes. Bedre blir det ikke!

Oppskriften du ser på bildet finner du i blogginnlegget Lasagne speciale til Lise von Krogh. Sjekk også ut blogginnlegget og oppskriften Lavkarbolasagne eller (fuske)moussaka.

Annonse:
Annonse: