I tilfellet vli det feks være slik at noen rent genetisk sett passer bedre til å løpe 100 meter enn 10 000 meter?
Svar:
Musklene våre består av muskelfibre (celler) som har ulike egenskaper. I mennesker finnes tre typer muskelfibre; Type 1, 2A og 2X. Disse fibrene kan kategoriseres enkelt som langsomme og raske fibertyper.
Type 1 fibre er de langsomme, noe som kjennetegnes ved at de kontraktile elementene i hver celle har en aerob energiomsetning. Aerob betyr med oksygen, og dette avgjør hvordan disse fibrene kan trekke seg sammen under arbeid. Fibrene er avhengige av oksygen, noe som gjør energiomsetningen langsom, men også gir langvarig tilførsel av energi. Type 1 fibre har en type variasjon av proteinet myosin, og kategoriseres altså som langsomme og utholdende.
Type 2 fibrene, A og X er de raske, og har en annen variasjon av proteinet myosin enn type 1 fibrene.
Energiomsetningen i type 2 fibrene er anaerob, som betyr uten oksygen. Dette gir rask energifrigjøring, på grunn av at oksygen ikke er avgjørende. Disse fibrene kan altså arbeide raskt under lavt nivå av oksygen, men kun under kortere perioder. 2A og 2X er underkategorier av type 2 muskelfibre, hvor 2X er den minst utholdende og raskeste, mens 2A ligger middels på utholdenhet og sammenkrekningshastighet.
Alle mennesker har alle typer muskelfibre i de fleste musklene, men fordelingen mellom fibrene er ulik. De ulike musklene våre kan veldig enkelt deles inn i raske eller langsomme muskler. Typiske langsomme muskler er de som holder oss oppreist og som arbeider under lengre perioder. Raske muskler kjennetegnes ved at de fort kan prestere, men ikke over lengre tid uten å bli utslitt.
Fordelingen av raske eller utholdende muskelfibre er funnet å være individuelt. Dette er genetisk og kan virke inn på om vi er mer eksplosive og "sprinter-typen" eller utholdende og mer "maratonløper". En kan tenke seg at sprintere har en større prosentandel raske muskelfibre, og maratonløpere har overvekt av langsomme muskelfibre.
Vi kan lett merke i hvilken type aktivitet vi er best i, altså får raskt resultater og derfor kanskje liker best, men det betyr ikke at vi kan bli gode på det motsatte! Om fibrene kan endres til en annen type permanent er omdiskutert, men med langvarig trening og god kan vi endre fiberegenskapene i retning det vi ønsker.
Har du lyst til å bli bedre på 100 meter sprint er det spesifikk trening som gjelder, sammen med variasjon og annen utholdenhetstrening.
Ønsker du heller å utfordre deg med lengre utholdenhetsøkter bør hovedvekten av treningen ligge på langkjøring, men også med intervalløkter for blant annet å for å øke hjertets egenskaper til å pumpe mer blod i hvert slag.
Beste hilsen Helene Høimyr, muskelfysiolog og personlig trener (MSc. muskelfysiologi, BSc. molekylærbiologi)
