Foto: Morten Bendiksen

Mye bukfett kan gå hardt utover helsen.

Bukfett, eller visceralt fett som det også kalles, er det fetter som omgir de indre organer i bukhulen. Det viscerale fettet tjener som beskyttelse og isolasjon av indre organer, og er også et lager av energi.

Menn har større mager

Menn har gjennomsnittlig mer visceralt fett enn kvinner. Normalt sett øker mengden visceralt fett med alderen. Overvektige har normalt mer visceralt fett enn normalvektige, men det er bare en moderat sammenheng mellom vekt og mengde visceralt fett.

Stor mage går utover helsen

Det viser seg å være sterk sammenheng mellom mengden visceralt fett og en rekke livsstilssykdommer. Forskning viser at visceralt fett i større grad kan forklare forekomsten av metabolsk syndrom enn både BMI og underhudsfett.

En ny norsk studie viser at visceral fedme, målt med InBody 720, har større sammenheng med arteriell stivhet enn underhudsfett og muskelmasse hos overvektige kvinner. Det ser også ut til at mengden visceralt fett i større grad kan forklare insulinresistens enn overvekt eller høy fettprosent generelt.

Metoder for å måle mengde fett rundt midjen

Computed tomography (CT) er regnet som referansemetode, eller ”gullstandard”, for å måle visceral fedme. Men denne metoden er svært kostbar, tungvinn, utilgjengelig og utsetter pasienten for stråling. Derfor er det interessant å finne en enklere mer tilgjengelig metode som måler visceral fedme tilnærmet like godt som CT. CT finnes på enkelte sykehus og røntgen institusjoner men er ofte ikke tilgjengelig for ”mannen i gata”.

Bioelektrisk impedans analyse, med InBody 720, er en annen metode for å måle visceral fedme. Denne metoden er svært enkel i bruk, effektiv, gir svar på flere variabler i forhold til kroppssammensetning og er langt mindre kostbar en CT. InBody 720 finnes i dag tilgjengelig på en rekke treningssentre, livstilssentre, overvektsklinikker, og 6 norske sykehus der de er i bruk til forskning og ved rehabilitering av pasienter.

Måling av visceral fedme med InBody 720

I en ny studie er bioelektrisk impedans analyse, representert med InBody 720, sammenliknet med CT for å teste dens evne til å måle visceral fedme på en tilfredsstilende måte. I denne studien har de testet 53 pasienter (både kvinner og menn) på både InBody 720 og CT for å sammenlikne resultatene.

Forfatterne konkluderte med at InBody 720 er et godt alternativ til å måle visceral fedme. Samlet for hele utvalget var korrelasjonen r = 0,76. Og resultatene tydet på at mennesker med normal mengde visceral fedme ble ennå mer nøyaktig målt enn mennesker med svært høy visceral fedme.

Forskningen tilgjengelig pr dags dato tyder på at InBody 720 er en god metode for å måle og overvåke visceral fedme. Det er imidlertid nyttig med mer forskning som sammenlikner InBody 720 med CT for måling av visceral fedme på ulike utvalg mennesker, slik at man med større sikkerhet kan si at InBody 720 er en metode som gir like pålitelige resultater mht visceral fedme som CT.

Referanser:
Heymsfield SB, Lohman TG, Wang Z & Going SB, editors. (2005). Human body composition. Second edition. Human Kinetics
Nesto RW. (2005). Obesity, a mayor component of the metabolic syndrome. Texas heart institute journal. 32(3): 387- 9
Nordstrand N, Gjevestad E, Dinh KN, Hofsø D, Røislien J, Saltvedt E, Os I & Hjelmesæth J. (2011). The relationship between various measures of obesity and arterial stiffness in morbidly obese patients. BMC Cardiovascular Disorders. 11(7).
Ogawa H, Fujitani K, Tsujinaka T, Imanishi K, Shirakata H, Kantani A, Hirao M, Kurokawa Y & Utsumi S. (2011). InBody as a new method og evaluating visceral obesity. Hapato-Gastroenterology. 58: 42-4
Ryo M. Maeda K. Onda T. Katashima M. Okumiya A. Nishida M & Yamaguchi T et al. (2005). A new simple method for the measurement of virsceral fat accumulation by bioelectrical impedance. Diabetes care. 28(2): 451-3