Bra for helsa, eller bare trendy?
Bland sukker og svart te, la det gjære, og vips har du kombucha, en drikk som ikke bare er trendy, men som noen mener skal være rene vidunderdrikken.
Kombucha er en veldig gammel og tradisjonell fermentert te. Det antas at den opprinnelig kom fra Kina og det er funnet bevis for at denne drikken ble drukket for godt over to tusen år siden.
Full av gjær og bakterier
Kombucha lages ved at man tilsetter en startkultur, ofte kalt kombucha-mor eller SCOBY (ser ut som en beige pannekake), i en søt te, og lar denne gjære (fermentere) i 1-4 uker.
I fermenteringsprosessen vil sukkeret bli ”spist” opp av bakterier og gjær som er i SCOBYen, samtidig vil de probiotiske bakteriene produsere organiske syrer slik at den ferdige kombucha-teen vil smake syrlig. Det vil også dannes vitaminer, antioksidanter, alkohol og kullsyre.
Mikroorganismene forbruker sukkeret og en ferdigdrikk inneholder 3-6 % sukkerarter.
Når du drikker kombucha vil den inneholde fruktose og noe glukose avhengig av når fermenteringsprosessen stoppes, dvs. når du tapper den. Alkoholinnholdet vil også variere, men ligger et sted mellom 1 og 3 %.
Det påstås også at kombucha er en kilde til antioksidanter og B-vitaminer. I mangel på en pålitelig analyse av drikken kan vi verken bekrefte eller avkrefte dette.
Kombucha finnes også i en variant vi kaller jun. Denne brygges på de samme prinsipper men med grønn te og honning.
Les også: Slik lager du kombucha
Les også: Slik lager du jun
Er kombucha bra for helsen?
Kombucha tilskrives mange helseeffekter, som detox-effekt i lever og nyrer, styrking av immunforsvaret, bedret fordøyelse, vektreduksjon og til og med kreftforbygging.
Det er viktig å være klar over at dette kun er påstander som ikke har blitt bekreftet gjennom studier på mennesker. Det som har vært gjort av forskning på kombucha er laboratorieundersøkelser og noen få studier på rotter og mus.
Rent teoretisk kan vi tenke oss at innholdet av gunstige bakterier, probiotika, kan være gunstig for tarmfloraen vår, men det er foreløpig ingen forskning som kan bekrefte dette. Det er heller ikke dokumentert at kombucha kan bedre immunforsvaret slik noen påstår.
Les også: Brygger bakteriete på Grünerløkka
Viktig med hygiene
Siden dette er en levende bakteriekultur, er hygiene ytterst viktig når man lager kombucha. Forurensing av sykdomsfremkallende bakterier kan forekomme om du ikke er nøye nok med rensligheten.
Det har blitt rapportert uheldige effekter av inntak av kombucha, f.eks. mageproblemer, gjærinfeksjon, kvalme mm. Det har også vært noen få tilfeller av alvorlig sykdom ved inntak av kombucha.
Fordi drikken er syrlig skal den ikke oppbevare i glassert keramikk eller i kobberbeholdere da dette kan føre at drikken kan tilføres farlige stoffer, for eksempel for mye kobber.
Les også: Kobberforgiftet av gløgg
Vær varsom ved sykdom
Friske personer kan nok trygt drikke kombucha, men har du svakt immunforsvar så bør du være forsiktig med kombucha, særlig hjemmebrygget. Dersom du får medisinsk behandling eller har alvorlig sykdom så kan det være lurt å vise varsomhet siden drikken inneholder både bakterier og gjær og vi ikke vet hvordan den virker på kroppen eller ved ulike sykdommer.
Husk at den også inneholder noe alkohol.
Det har vært flere rapporter av alvorlig acidose (høyt syrenivå i kroppen) etter overdreven inntak av kombucha med høyt syreinnhold. Dette er en livstruende sykdom og dødsfall har forekommet. Leversvikt hos en HIV-pasient og gulsott har er også blitt rapportert.
