Å være en bevisst forbruker er vanskelig, men følger du WWFs sjømatguide og miljømerking blir det kanskje litt lettere.
For noen år tilbake kuttet jeg ut scampi, dvs. tropiske reker for å være helt presis. Jeg hadde nettopp spist et deilig scampimåltid og skulle skrive litt om hvor sunt det er med scampi da jeg kom over sjømatguiden til WWF. Der var scampi kategorisert som Rød fisk fordi oppdrett av scampi ødelegger mangroveskoger og villfanget scampi skader havbunnen, korallrev og fører med seg bifangst av blant annet havskillpadder. Kan kan telle på hånden de ganger jeg har spist scampi etterpå, først og fremst i sushi-menyer.
Spis miljømerket fisk
Siden dette har jeg tilstrebet å følge Sjømatguiden når jeg velger fisk eller at jeg ser fiskeprodukter som er miljømerket med MSC (Marine Stewardship Council).
MSC-merket viser at fisken kommer fra bærekraftige fiskebestander, et fiske som skal minimere miljøpåvirkningen og sørge for effektiv forvaltning. MSC-standarden gjelder kun for fiskerier som driver med villfangst. Torsk er en typisk fisk hvor du kan finne MSC-merket på:
Det finnes også en tilsvarende merking for havbruk, ASC (Aquaculture Stewardship Council). Dette miljømerket viser forbrukerne at sjømaten kommer fra havbruk som har minimert påvirkningene på miljøet og samfunnet. Dette er først og fremst et merke som nå tas i bruk på laks.
Et begrenset utvalg for en bevisst forbruker
All sjømat er sunn vil jeg påstå. Feit fisk og stor fisk inneholder en del miljøgifter, men med et moderat inntak kan veie ulempene opp mot fordelene. Dette er likevel et ormebol når det kommer til miljø og helse og det diskuteres heftig hvor vidt laksen egentlig er sunn eller ei (men det er en annen historie).
Når det kommer til mager fisk så er det ukomplisert grønt lys fra ernæringsfysiologen. Denne er både proteinrik og mineralrik, særlig på jod og selen og den er lav på miljøgifter.
Så skal du følge samvittigheten og ikke ganen når du velger sjømat på tallerkenen så begrenser utvalget seg betraktelig. Grønn fisk er blåskjell, kamskjell, kongekrabbe, stillehavsøsters, taskekrabbe og følgende MSC-merkede fisker: hyse (kolje), alaska pollock, reker, sei, sild, torsk og tunfisk (albacore og skipjack).
Mens mange kjente arter som breiflabb, steinbit, rødspette, kveite, uer og mer bør du være kritisk til eller styre unna, dette er nemlig Gul eller Rød fisk. .
Nylig kom svenske WWF med en oppdatert sjømatguide. Her får også tilapia fra opprett, brisling fra Østersjøen og regnbueørret fra danske oppdrett grønt lys, mens reker fra Nordsjøen, Skagerrak, Kattegatt og hel Atlanteren har fått rødt lys. Ulike arter kan få grønt, gult eller rødt lys avhengig av geografi, oppdrett, fangst metode - les mer i den store WWF fiskguid 2014.
Min grønne middag, kanskje...
Til tross for at scampien og mange andre smakfulle arter ikke kommer på min tallerken, blir det likevel mange gode fiskemåltider her i heimen. Kamskjell er en av de slagene jeg virkelig setter pris på. Smaken er utrolig god og de er snare å tilberede. Kamskjell er rike på protein, vitamin D, vitamin B12 og selen.
Men, skal du spise kamskjell bør de være norske og håndplukkede. I skrivende øyeblikk vet jeg faktisk ikke om kamskjellene jeg spiste til middag her om dagen er grønne eller røde. WWF skriver ”Man bør imidlertid unngå utenlandske kamskjell som er fanget med destruktive fangstmetoder som bunnskrape og trål.”
Mine Findus-kamskjell var fisket i det nordvestlige Atlanterhavet i følge produsenten. Så hvorfor er ikke kamskjellene merket med MSC når Findus skriver at de kjøper bare inn fisk fra leverandører som arbeider for et langsiktig og bærekraftig fiske? Og at leverandørene verner om miljøet i havet og agerer for å holde fiskebetanden på et forsvarlig nivå?
Med den informasjonen jeg har tilgjengelig er det vanskelig for meg å vite som forbruker om jeg har kjøpt grønn, gul eller rød fisk. Skal jeg være på den absolutte trygge siden må jeg finne ut hvor jeg får tak i norske, håndplukkede kamskjell – eller ringe produsenten før jeg kjøper produktet.
Å være en bevisst og sunn forbruker er virkelig krevende om ikke håpløst!
Blogginlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.
