Ikke spesielt sunne, men heller ikke det verste du kan spise hvis du har lyst på noe godt.
Det er høstferie, mannen er på topptur med en kompis, og barna og jeg er hjemme på hytta og baker boller. Boller i alle former og varianter, ettersom et barn ville lage kanelboller, en ville lage vanlige boller, og den tredje ville lage skoleboller.
Tror ikke jeg har laget skoleboller siden skolekjøkkenet. Egentlig er jeg ikke så glad i skoleboller, ihvertfall ikke de du kjøper i butikken, men hjemmelagde skoleboller er noe helt annet!
Jeg er jo tross alt ernæringsfysiolog, så også i denne bolledeigen lurte jeg inn litt fibra mel. Men ellers er det både smør og sukker, og massevis av vaniljekrem, kokos og glasur. Superdigg!
Skoleboller
- 2 pk tørrgjær
- 2 dl sukker
- 8 dl melk
- 8 ss flytende margarin (eller 8 ss margarin som smeltes)
- 1 ts kardemomme
- Siktet hvetemel + fibramel
- Et lite dryss salt
Fyll
- 1 pk ferdig vaniljekrem (eller pose som du lager selv)
- Melis
- Kokosmasse
Slik gjør du det
Ha tørrgjær i en stor bolle. Varm opp melken til den blir litt mer enn lunken (drypp en dråpe på håndleddet, da skal du ikke kjenne at dråpen treffer huden). Ha i margarin, og hell litt av melke-margarin blandingen over gjæren. Rør ut gjæren, og ha i resten av melk og margarin. Ha i sukker, salt og kardemomme, og rør til slutt i melet til deigen blir passe fast. Jeg vet at mange gjerne vil at jeg skal oppgi nøyaktig mengde mel når jeg baker, men min erfaring at det varierer litt fra gang til gang. Poenget er at du skal bruke så mye mel at deigen blir passe fast, ikke for klissete, men heller ikke steinhard
La deigen heve under et håndkle i minst 30 minutter. Trill ut passe store boller, og la bollene heve i ca. 20 minutter til. Lag en stor grop midt i hver bolle, og fyll med vaniljekrem. Stek bollene nederst i ovnen på 200 grader til de er gylne (ca. 10 minutter). La bollene bli nesten avkjølt. Bland sammen melis og litt vann til du har en nokså tykk glassur. Ha melis rundt vaniljekremen med en skje, og dryss over kokos.
Innlegget er hentet fra Cathrine Borchsenius sin blogg Brahverdag.no
