Tre alternative kosthold kan bremse økningen av klimagassutslipp og bedre helsen vår.
Bærekraftkonferansen nærmer seg lokalt og jeg tenker globalt! Om noen uker går bærekraftfestivalen og -konferansen av stabelen her i Hurdal. Jeg skal blant annet delta i debatten Grønn fremtid – her og nå. I forkant av arrangementet har jeg bestemt meg for å gå litt grundigere til verks i sakene jeg skriver og tar derfor for meg viktige artikler på området om bærekraftig matforbruk.
Den andre artikkelen jeg vil presentere er en artikkel i Nature fra 2014: Global diets link environmental sustainability and human health av David Tilman og Michael Clark. Den første artikkelen kan du lese her: Kan vi leve både sunt og bærekraftig?
Innlegget er opprinnelig skrevet for Matmerk Økologisk.no
Et trilemma
Artikkelen i Nature viser at dersom vi beveger oss bort fra dagens vestlige kosthold hvor vi spiser ”alt” og mot et sunnere tradisjonelt middelhavskosthold, et pescetarisk kosthold (vegetarisk med fisk) eller et vegetarisk kosthold (med melk og egg), så kan vi både øke levetiden og livskvaliteten vår samtidig som økningen av klimagassutslipp reduseres og truede arter kan spares.
Å spise kun for egen fornøyelse er i et fremtidig perspektiv ignorant. Det er nemlig både en sammenheng mellom det du spiser, helsen din og klimagassutslipp. For slik vi spiser i dag er verken optimalt for miljøet eller helsen.
Fremtidens kosthold, bør ikke kun fokusere på egen helse, men hele kosthold-miljø-helse-trilemmaet. Trilemmaet er som et kinderegg. Et kinderegg som ligger i våre hender. Du kan ha et sunt kosthold uten at det er bra for miljøet og vis a versa. Utfordringen er å spise et kosthold som både gir oss og kloden god helse.
Bedre økonomi og økt urbanisering
Det globale kostholdet endrer seg i ugunstig retning. Når økonomien bedres og urbaniseringen øker så spiser vi mer kjøtt, mindre belgfrukter, flere tomme kalorier (fra raffinert fett, sukker, alkohol og oljer) og flere kalorier totalt sett i kostholdet. Dette kostholdet skylden i den økte forekomsten av overvekt, fedme, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2 og andre livsstilssykdommer vi ser i dag.
Fortsetter denne utviklingen vil vi, sammenlignet med i dag, i 2050 spise:
- 15 % flere kalorier totalt og 61 % flere tomme kalorier
- 11 % mer protein
- 2,7 % mindre planteprotein
- 18 % færre porsjoner med frukt og grønt
- 23 % mer svin og fjærkre
- 31 % mer storfekjøtt
- 58 % mer melk og egg
- 82 % mer fisk og sjømat
Helsen vår vil også bli dårligere i takt med denne globale kostholdsutviklingen.
Men analyser fra åtte store studier med 10 millioner person-år-observasjoner viser at middelhavskost, pescetarisk kost og vegetarkost redusere forekomsten av:
- diabetes type 2 med 16-41 %
- kreft med 7-13 %
- død fra hjerte- og karsykdom med 20-26 %
- totaldød med 0-18 %
Maten har ulik utslipp av klimagasser
Å spise kun for å redusere klimagassutslippet betyr ikke at du nødvendigvis spiser sunnere eller får en bedre helse. Du kan nemlig spise usunne matvarer som gir lavere klimagassutslipp, f.eks. matvarer med mye sukker, fett og karbohydrater og lite protein.
Det er godt kjent at plantebasert mat gir lavere CO2-utslipp enn animalsk føde.
- Storfe og lam per gram protein har det høyeste CO2-utslippet - hele 250 ganger høyere enn planteproteiner fra belgfrukter.
- Spiser du protein fra egg, melk, sjømat som er fanget uten bruk av trål, ikke-resirkulerende akvakultur, fjærkre og svin blir utslippet lavere.
- Det lønner seg også å velge korn fremfor ris, fordi korn har 1/5 av klimagassutslippet til ris målt per gram protein.
Dersom vi spiser mer frukt, grønnsaker og belgfrukter og samtidig moderere inntaket av proteinrik mat vil utslippet av klimagasser bli lavere. Legger vi om kostholdet kan klimagassutslippet fra matproduksjonen reduseres sammenlignet med det forventede usunne 2050-kostholdet.
Et sunnere kosthold som gir både lavere klimagassutslipp og god helse
Det er spådd at verdens befolkning i 2050 har økt med 36 % fra 2009 og dersom hver og en av oss øker utslippet vårt med 32 % i samme periode så vil dette totalt sett føre til en beregnet 80 % økning i klimagassutslipp fra matproduksjonen. Dette vil også kreve mer avskoging til landbruk og dermed kunne true visse dyrearter.
På den andre siden, dersom vi legger om til et middelhavsk, pescetarisk eller vegetarisk kosthold så vil det ikke bli en global økning i klimagassutslipp innen 2050. Dette kan også dempe kravet til økte jordbruksområder.
Så dersom du i dag spiser vegetarisk med eller uten fisk eller har et middelhavskosthold så spiser både for deg selv og planeten.
Hvis, ikke så er det på tide å legge om kursen.
Og forresten – husk å spis opp maten din og reduser matsvinnet!
Kilde: Tilman D, Clark M. Global diets link environmental sustainability and human health. Nature. 2014 Nov 27;515(7528):518-22. doi: 10.1038/nature13959. Epub 2014 Nov 12.
