Å bli kjent med en ny, næringsrik matvare er både gøy og lærerikt.
Bladbete eller mangold som den også kalles er en grønnsak jeg forbinder med fargesprakende bilder fra en grønnsaksdisk eller et marked i utlandet. Der ligger bladbeten i bunter på rekke og rad og lyser opp med sine regnbuefarger. Jeg husker jeg så den i grønnsaksdisken da jeg var på Whole Foods marked i Oregon for mange år tilbake. Jeg så på den - og gikk forbi. Jeg visste nemlig ikke hvordan jeg skulle bruke den.
I våre såkalte storbyer så får du sikkert kjøpt den, men ikke her på bygda hos meg. Så derfor bestilte jeg i år økologiske småplanter av bladbete fra de Haes Gartneri som jeg plantet i begynnelsen av juni. Nå er plantene store og flotte og jeg plukker daglig noen blader til maten - og da må jeg bli kjent med den.
Innlegget er tilpasset fra bloggen Lise von Krogh - Enkelt, sunt og godt og er opprinnelig skrevet for Matmerks Økologisk.no
Møt bladbeten!
Jeg har prøvd å dyrke spinat flere ganger uten å lykkes. Bladbete derimot er en sikker vinner her i Skrukkelia. Det fine er at jeg kan hele tiden høste av den. Jeg plukker bra av de ytterste bladene og så fortsetter den å vokse. Hvor lenge den vil holde på slik utover høste vil derimot vise seg. Akkurat nå stortrives den og ingen skadedyr ser ut til å interessere seg for den nevneverdig.
Selve bladene på bladbeten kan du bruke i stedet for spinat både kokt og rå, for eksempel i en salat, mens den kraftige stengelen kan du bruke i stedet for stilkselleri. Bladbete er nærmest to grønnsaker i ett. I en hver rett hvor det skal brukes bladgrønnsaker, så kan du bruke bladbete. Den er god strimlet og rå i en salat, den er veldig godt egnet sautert i en god olje eller smør, i omelett eller frittata, i supper, i couscous og risotto, wok og gryter. Når du skal bruke hele grønnsaken, kan du sautere stilken et par minutter før du har i bladene.
En næringsrik grønnsak
Bladbete er virkelig en næringsrik grønnsak. Den er en kilde til mineralene kalium, magnesium, kobber og mangan, men ikke minst så er den svært rik på vitamin K og en god kilde til vitamin C og A fra betakaroten. Sammenligner vi bladbete med spinat, så kommer de ganske jevnt ut bortsett fra at spinat er en mye bedre kilde til folat og bladbete har dobbelt så mye vitamin K. Med sine sterke farger er den også en god antioksidantkilde og desto mørkere og med rød den er, desto høyere antioksidantnivå har den - både i bladene og stilken. Først og fremst er det bladene som har høyest antioksidantinnhold.
Oksalsyre
Oksalsyrenivået er noe lavere enn spinat og rabarbra, men den er likevel en oksalsyrerik grønnsak. Det er bladene som inneholder mest oksalsyre. Når bladbete stekes (sauteres), reduseres innholdet med ca. 37 %. Om den kokes i vann før den stekes, så vil nivået reduseres med 44 %. Lar du den ligge i bløt en halvtime før koking og deretter steking så vil nivået totalt reduseres med 52 %.
Vanligvis er ikke oksalsyre et problem med mindre du spiser mye oksalsyrerik mat. Oksalsyre kan binde kalsium og jern til et uløselig salt som gjør at verken oksalsyren eller mineralene tas opp av kroppen. Hos noen mennesker kan inntak av oksalsyre føre til dannelse av nyrestein. Oksalsyre er giftig i store mengder, men matvarer med mye oksalsyre inntas sjelden i slike mengder at det har noen praktisk betydning for verken giftvirkning eller kalsiumtilførselen.
For øvrig er oksalsyre vanlig i mat. Selleri, sjokolade, grønnkål, persille, blåbær, grønn paprika, rips, squash og søtpotet i tillegg til spinat, rabarbra og bladbete gir mye oksalsyre pr. porsjon.
En grønnsak som som regel flere sider når det kommer til sunnhet og bruksområde. Jeg gleder meg over denne spennende og næringsrike råvaren i åkeren og på tallerkenen min.
Kilder:
- Matvaretabellen 2015. Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo.
- Oksalsyre. (2015, 24. mai). I Store norske leksikon. Hentet 25. juli 2016 fra https://snl.no/oksalsyre.
- Omoloja A. Oxalate content of foods. The Children’s Medical Center.
- Pyo YH, Lee TC, Logendra L, Rosen RT. Antioxidant activity and phenolic compounds of Swiss chard (Beta vulgaris subspecies cycla) extracts. Food Chemistry 2004;85(1):19-26.
- Simpson TS, Savage GP, Sherlock R, Vanhanen LP. Oxalate content of silver beet leaves (Beta vulgaris var. cicla) at different stages of maturation and the effect of cooking with different milk sources. J Agric Food Chem. 2009 Nov 25;57(22):10804-8. doi: 10.1021/jf902124w.
- Waters A. The Art of Simple Food II: Recipes, Flavor, and Inspiration from the New Kitchen Garden. A. Clarkson Potter 2013; 1. utg.
