Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Enda en grunn til å øke inntaket av plantemat.

siv kjølsrud bøhnSiv Kjølsrud Bøhn (Phd) er førsteamanuensis ved NMBU, Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Bøhn har lang erfaring fra kliniske studier innen ernæringsfeltet hvor hun bl.a. har undersøkt molekylære effekter av kostholdsintervensjoner. Hennes nåværende forskningsfokus er rettet mot betydningen av tarmfloraen for sykdomsutvikling og hvordan samspillet mellom kostholdet og tarmfloraen kan påvirke helse. Bøhn leder flere kliniske prosjekter som skal kartlegge helsebetydningen av tarmbakteriene.

I løpet av de siste tiår har det blitt klart at det er viktig for helsen at tarmfloraen er i balanse. En mikrobiota i ubalanse er blitt koblet til en rekke sykdommer, både tarmsykdommer og andre sykdommer. Det er også mye som tyder på at kostholdet vårt påvirker tarmfloraen, og dermed helsen vår.

Faktorer som påvirker bakteriefloraen i tarmen

Perioden frem til 3 års alder er sannsynligvis den viktigste livsepoken i forhold til å etablere tarmfloraen. Det er for eksempel av betydning om man blir født vaginalt eller med keisersnitt. Mikrofloraen som er etablert innen utgang av barndommen ser ut til å holde seg noenlunde stabil inntil alderdommen. Likevel kan sammensetningen påvirkes i ulik grad gjennom hele livet som følge av ulike eksponeringer. Faktorer som påvirker mikroflora er blant annet inntak av mat og drikke, bruk av antibiotika, medisiner, omgang med dyr og andre mennesker, hvor man bor, og om man er aktiv eller ikke.

Sammenheng mellom tarmflora og helse

Bakteriefloraen påvirkes av maten vi spiser

Tarmens bakterier skiftes ut ofte og har svært kort generasjonstid (noen dobles i løpet av 1 time). Det pågår derfor et kappløp mellom de ulike bakterietypene om å kolonisere tarmen. De bakteriene som er best tilpasset miljøet vil ha større muligheter til å formere seg enn de bakteriene som ikke forholdene ligger til rette for. Fordi maten vi spiser danner næringsgrunnlaget for bakteriene vil bakteriefloraen påvirkes av maten vi spiser.

Veldig grovt kan man se at fasting reduserer diversiteten i bakterieflora mens spising øker diversiteten. I tillegg ser det ut til at inntak av enkelte næringsstoffer kan ha spesiell betydning for moduleringen av mikroflora. Dersom kosten for eksempel består av mye komplekse karbohydrater vil forholdene ligge til rette for oppblomstring av bakterier som kan fermentere dette. I motsetning til dette vil fravær av komplekse karbohydrater gjøre at man sulter bakteriefloraen som er tilpasset dette, og antallet av denne bakterietypen blir mindre. På den annen side vil inntak av kjøtt øke behovet for fermentering av proteiner, fett, hemejern og heterosykliske aminer og dermed føre til oppblomstring av bakterier som er spesialiserte i å fordøye dette.

Mindre diversitet i bakterieflora hos de som har et «vestlig kosthold»

Ved å sammenlikne befolkningsgrupper som har ulikt kostholdsmønster har man funnet sammenhenger mellom kostholdsmønster og bakterieflora. «Western diet», et kosthold som kjennetegnes av et høyt inntak av rødt kjøtt, mettet fett og lite fiberholdig mat inkludert lite frukt og grønt, er assosiert med mindre diversitet i mikroflora mens et kosthold rikt på plantefiber er assosiert med større diversitet. Det er foreslått at denne endrede mikrofloraen kan være med på å forklare den økte risikoen for livsstilssykdommer som er forbundet med «western diet».

Det er beregnet at så mange som 45 % av alle tarmkrefttilfeller kunne vært unngått ved å forbedre livsstil. Selv om en liten andel skyldes sterk genetisk belastning er det en sterk sammenheng mellom livsstil og risiko for denne sykdommen. Ved å studere kreftforekomst hos japanske immigranter som flyttet fra Japan til USA har det blitt vist at endring av miljøfaktorer spiller en viktig rolle. Allerede første generasjon innflyttede japanere hadde høyere risiko for tarmkreft enn foreldregenerasjonen. Dette resultatet har blitt tolket dithen at omleggingen til et vestlig kosthold fremmer kreft eller gir manglende beskyttelse mot å få kreft. Det er sannsynlig at mikroflora og interaksjonen med kostholdsfaktorer kan være med å forklare resultatene av disse immigrasjonsstudiene.

Samspill mellom fiberinntak og tarmflora

Assosiasjonene mellom fiberholdig kosthold og beskyttelse mot utvikling av vestlige livsstilssykdommer har vært kjent over flere tiår. Allerede i 1960 fant Burkitt ut at afrikanere som levde på tradisjonell fiberrik kost hadde et nesten totalt fravær av ikke-infeksiøse tarmsykdommer. En eksakt forklaring på hvordan fiber beskytter mot disse sykdommene har imidlertid vært ukjent. Senere forskning tyder nå på at en mulig forklaring ligger i samspillet mellom fiberinntak og mikroflora.

Fiber er en samlebetegnelse på den ufordøyelige andelen av plantematen som grovt inndelt har to komponenter: Uløselige fibre (primært cellulose og lignin) og løselige fibre slik som galakto-oligosakkarider og frukto-oligosakkarider (FOS). Fiber består totalt sett av mange forskjellige typer karbohydrater, med og uten kjemiske modifiseringer, som er lenket sammen med mange ulike kjemiske bindinger. Fermenteringen av fiber krever derfor bakterier med ulike spesialiteter for å håndtere denne store kjemiske variasjonen. Dette kan være en mulig forklaring på at et fiberholdig kosthold er assosiert med høyere mikrofloradiversitet sammenliknet med en fiberfattig «western diet».

Kan mikroflora virke inn på vekten?

Mikroflora er også foreslått å kunne føre til at samme måltid kan gi ulikt energiutbytte hos forskjellige individer. Denne slutningen er blant annet basert på at man finner forskjeller i mikroflora hos overvektige mennesker sammenliknet med slanke. I tillegg har man vist at overføring av tarmflora fra fete dyr eller fete mennesker til slanke mus fører til at de blir overvektige til tross for at kostholdet er det samme (se figur). Det trengs imidlertid mer forskning for å finne ut hvor viktig mikrobiota er i forhold til utviklingen av fedme og hvilke mekanismer som er involvert.

tarmflora2
Figur: Slanke mus fikk transplantert inn tarmbakterier fra slanke eller overvektige tvillinger. Til tross for at alle musene fikk samme kosthold som var fiberrikt og hadde lavt fettinhold ble musene, som hadde fått «fet» tarmflora, fete. Musene som hadde fått tarmflora fra de slanke tvillingene forble slanke. Figuren er basert på studien som ble publisert i Science i 2013 ©Bøhn, SK

Kan vi fikse en dårlig tarmflora?

Det ser altså ut som en variert og god tarmflora er viktig for helsen. Med dette dukker følgende spørsmål opp: Er et noe vi selv kan gjøre med kostholdet i voksen alder for å få en gunstig tarmflora? Her vet man en del, men foreløpig ikke nok. Vi vet for eksempel at kostholdet er av betydning, og at det ser ut til at det er gunstig å spise mye fiber og plantemat fordi et kosthold rikt på plantefiber er assosiert med større diversitet i tarmfloraen. Det har også vært forsket en del på bruken av probiotika og prebiotika.

Prebiotika er mat, eller bestanddeler i mat, som gir gode vekstvilkår for de «fordelaktige» tarmbakteriene slik at disse vinner terreng og skaper en god helse i tarmen. Mat som har prebiotiske egenskaper er blant annet fiberholdig mat som frukt, grønnsaker, bær, kornprodukter og nøtter. Det finnes flere studier som viser at omlegging av kosthold fra å inneholde hovedsakelig enkle karbohydrater til å inneholde mer komplekse karbohydrater kan føre til en mer fordelaktig mikroflora.

Probiotika er definert som «levende organismer som kan medføre en helsegevinst for vertsindividet hvis de blir administrert i adekvate mengder». Probiotiske bakterier finner vi for eksempel i yoghurt og andre syrnede melkeprodukter. Det finnes også mange probiotikaprodukter i pilleform som selges på apotek eller helsekostbutikker. Tilføring av probiotika har vist seg å være gunstig ved visse tilstander, for eksempel ved diaré som har oppstått etter infeksjon og for irritabel tarm, men er også vist å ha uheldige effekter ved behandling av enkelte andre tilstander. Spesielt advares det mot bruk av probiotika i tidlig spedbarnsalder og dersom man har nedsatt immunfunksjon. Forskningen hittil på probiotika bærer preg av at studiene er små, de har kort varighet og målsetningene for studiene varierer. Vi trenger derfor større og bedre studier for å kunne anbefale probiotika for behandling av sykdom.

For friske, voksne mennesker er det imidlertid ansett trygt å spise vanlige matvarer som tradisjonelt inneholder probiotika.

Les også: Sammenheng mellom tarmflora og helse

Artikkelen er i hovedsak basert på et utdrag fra Farmen i tarmen del 1 og del 2 i Norsk Tidsskrift for Ernæring som også inneholder de faglige referansene.

Annonse:
Annonse: