Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Bakteriene du har i tarmen kan påvirke helsen.

Allerede på 1800 tallet fant man ut at smittsomme sykdommer, for eksempel tuberkulose, var forårsaket av bakterier. I dag vet vi at bakterier ikke bare kan føre til sykdom, men at bakterier også kan beskytte mot sykdom. Det kan se ut til at en dårlig fungerende tarmflora er assosiert med en rekke sykdommer. Tarmfloraen ser også ut til å bli påvirket hele livet og er sannsynligvis en viktig link i forhold til hvordan miljø/kosthold/livsstil kan påvirke sykdomsrisiko. Det hevdes blant annet at bakteriene i tarmen påvirker hva du spiser, hvor mye du spiser og om du blir frisk eller syk.

siv kjølsrud bøhnSiv Kjølsrud Bøhn (Phd)
Førsteamanuensis ved NMBU

Kroppen vår er full av bakterier

Kroppen vår består av totalt 10 trillioner celler, og minst like mange bakterier. Gjennom ti-tusenvis av år har menneskenes egne celler og bakterier tilpasset hverandre og oppnådd et gjensidig nytteforhold. Bakteriene er en del av mikrofloraen (også kalt mikrobiota eller bakterieflora), som er et stort økosystem av mikroorganismer, bl.a. bakterier, som lever på og i kroppen vår. Mesteparten av disse bakteriene finnes i tarmen, de aller fleste i tykktarmen. Her bidrar de til fermentering av de bestanddelene av kosten som ikke er blitt fordøyd lenger oppe i systemet, blant annet komplekse karbohydrater (fiber). Bakteriene i tarmen produserer også flere viktige vitaminer (vitamin K og noen B-vitaminer) og andre stoffer som vi har nytte av. Bakteriene spiller dessuten en viktig rolle for tarmfunksjon og immunforsvar. Kortkjedete fettsyrer, som dannes når bakteriene fordøyer fiber ser ut til å ha en helt sentral rolle for reguleringen av immunforsvaret.

Vår unike tarmflora

Det er identifisert over 800 forskjellige bakterietyper i menneskets tarmflora, men bare 150-170 forskjellige typer hos hver enkelt av oss. Det betyr at vi alle har en helt spesiell sammensetning av tarmbakterier som er like unik som vår DNA profil. Selv om din mikrobiota er unik for akkurat deg er det likevel slik at en stor andel bakterier inngår som en fast basis i de fleste menneskers mikrobiota. Dette omtales som «mikrobiota-kjerne». Din mikrobiota har flere fellestrekk med dine familiemedlemmers enn med mikrobiota fra andre mennesker.

De første leveårene er viktige for hva slags mikroflora vi får

Perioden frem til 3 års alder er sannsynligvis den viktigste livsepoken i forhold til å etablere tarmfloraen. Den viktigste eksponeringen skjer under fødselen. Hos barn født vaginalt vil vaginale bakterier fra mor bli en del av en livslang basis i mikrobiotaen. Hos barn født med keisersnitt vil bakterier fra mennesker i barnets omgivelser (hudbakterier) utgjøre en større del av basisen. Etableringen av sammensetningen av mikrobiota ser imidlertid ut til å starte forsiktig allerede i fosterlivet hvor utveksling av bakterier kan foregå over placenta mellom mor og barn. I de første levemåneder vil barnet også få overført bakterier via amming. Morsmelk inneholder også visse sukkerarter som gir gode vekstvilkår for bakterier i tarmen og er dermed med på å forme sammensetningen av tarmfloraen. I tillegg overføres antistoffer fra mor til barn gjennom morsmelken og dette er med på å beskytte barnet mot sykdom. Det er også funnet at mikroflora hos barn som har blitt ammet har en større diversitet i forhold til de som ikke har blitt ammet. Fra barnet begynner med mat og frem til 3 års alderen øker diversiteten av mikrobiota betydelig.

Små endringer i mikrofloraen gjennom livet

Mikrofloraen som er etablert innen utgang av barndommen ser ut til å holde seg noenlunde stabil inntil alderdommen. Likevel kan sammensetningen påvirkes i ulik grad gjennom hele livet som følge av ulike eksponeringer. Antibiotika kan for eksempel føre til at man ikke bare tar livet av sykdomsfremkallende bakterier, men også de gunstige bakteriene som utgjør vår normale tarmflora. Dette kan føre til at sykdomsfremkallende bakterier lettere kan få fotfeste i nye, ledige områder i tarmens slimhinne. En oppblomstring av slike bakterier kan dermed føre til problematiske infeksjoner i etterkant av antibiotikabehandling. Et eksempel på en slik bakterie er Clostridium.difficile (C.difficile) som kan ha dødelig utfall. Annen eksponering som påvirker mikroflora gjennom hele livet er inntak av mat og drikke, medisiner, omgang med dyr, hvor man bor og om man er aktiv eller ikke. Overføring av bakterier skjer også ved deling av mat/drikke og ved intimkontakt.

Betydning av mikrobiota for helse

Fordi bakteriene opprinnelig ble oppdaget ved at de var årsak til sykdom, har man vært mest opptatt av bakterienes negative konsekvenser i medisinsk forskning. Vi har utviklet metoder for å kontrollere bakterievekst i våre omgivelser og i maten vi spiser (Frysing, hermetisering, pasteurisering etc.). Ikke minst har vi utviklet antibiotika og fått kontroll på infeksjonssykdommer som tidligere førte til tidlig død og forkrøpling. Samtidig som forekomsten av infeksjonssykdommer har gått ned har forekomsten av allergier og autoimmune sykdommer økt drastisk i industrialiserte land. Dette har fått forskere til å spørre om vi lever for «rent» - at vi har mistet en viktig påvirkning av mikrobene rundt oss. Denne hypotesen har fått navnet «hygienehypotesen».

I løpet av de siste tiår har det blitt klart at vi mennesker er helt avhengige av å sameksistere med bakteriene i og på kroppen, og at det er viktig at tarmfloraen er i balanse. En mikrobiota i ubalanse er blitt koblet til en rekke sykdommer, både tarmsykdommer og andre sykdommer. Ubalanse i mikroflora betyr vanligvis at antall bakterier og sammensetningen av disse er endret og ofte ser man en langt lavere diversitet (færre forskjellige bakterier). En ubalanse i mikroflora ser blant annet ut til å ha sammenheng med utvikling av kroniske inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns og ulcerøs kolitt. Tarmkreft er også assosiert med ubalanse i mikrobiota. Det er også rapportert at andre tilstander og sykdommer som overvekt, diabetes, metabolsk syndrom, allergier, hjertesykdom, leversykdommer, parkinson og alzheimer kan ha en sammenheng med ubalanse i tarmfloraen.

Påvirkning av tarmfloraen

Det ser altså ut som en variert og god tarmflora er viktig for helsen. Med dette dukker følgende spørsmål opp: Er et noe vi selv kan gjøre i voksen alder for å få en gunstig tarmflora? Her vet man en del, men foreløpig ikke nok. Vi vet for eksempel at kostholdet er av betydning, og at det ser ut til at det er gunstig å spise mye fiber og plantemat fordi et kosthold rikt på plantefiber er assosiert med større diversitet i tarmfloraen. Det har også vært forsket en del på bruken av probiotika og prebiotika og det som kalles for fekal mikrobiota transplantasjon.

Prebiotika er mat, eller bestanddeler i mat, som gir gode vekstvilkår for de «fordelaktige» tarmbakteriene slik at disse vinner terreng og skaper en god helse i tarmen. Mat som har prebiotiske egenskaper er blant annet fiberholdig mat som frukt, grønnsaker, bær, kornprodukter og nøtter. Det finnes flere studier som viser at omlegging av kosthold fra å inneholde hovedsakelig enkle karbohydrater til å inneholde mer komplekse karbohydrater kan føre til en mer fordelaktig mikroflora.

Probiotika er definert som «levende organismer som kan medføre en helsegevinst for vertsindividet hvis de blir administrert i adekvate mengder». Probiotiske bakterier finner vi for eksempel i yoghurt og andre syrnede melkeprodukter. Det finnes også mange probiotikaprodukter i pilleform, for eksempel Idoform. Tilføring av probiotika har vist seg å være gunstig ved visse tilstander, for eksempel irritabel tarm, men er også vist å ha uheldige effekter ved behandling av enkelte andre tilstander. Forskningen hittil på probiotika bærer preg av at studiene er små, de har kort varighet og målsetningene for studiene varierer. Vi trenger derfor større og bedre studier for å kunne anbefale probiotika for behandling.

Fekal mikrobiota transplantasjon (FMT) går ut på å overføre avføring fra et friskt til et sykt individ for å gjenopprette mikrobiota. I forhold til en probiotikabehandling som fokuserer på tilførsel av enkelte eller få bakterietyper vil en fekal transplantasjon overføre en hel mikroflora. Denne behandlingen brukes blant annet med stor suksess for å kurere pasienter som har alvorlig infeksjon av C.difficile. Fordi en ubalanse i tarmfloraen er assosiert med en rekke sykdommer som diabetes, leversykdommer, allergier og ikke minst overvekt, er det teoretisk mulig at FMT kan brukes ved behandling av disse tilstandene. Det er imidlertid mye vi ikke vet om effektivitet av FMT behandling både i forhold til hvilke bestanddeler i donorens avføring som har de gunstige effektene, og betydningen av klinisk tilstand og utgangsflora hos mottaker. En rekke studier er igangsatt de siste årene, både i Norge og i resten av verden, for å undersøke potensialet for FMT for en rekke ulike medisinske tilstander.

Et framtidsscenario kan være at man i stedet for å bruke «hel» avføring fra donor, som inneholder et spekter av ulike mikroorganismer (bakterier, sopp, virus etc.), fremstiller rene kulturer i laboratoriet som deretter settes sammen og skreddersys til hver enkelt pasient basert på en avføringsprøve.

 «Artikkelen er i hovedsak basert på et utdrag fra Farmen i tarmen del 1 og 2, (som også inneholder de faglige referansene), samt et foredrag holdt av forfatteren på Norsk selskap for ernæring sitt høstseminar om tarmhelse.

Annonse:
Annonse: