Bruk de første nesleskuddene i et deilig grovbrød. Nesle er nemlig en kilde til kalsium, antioksidanter og vitamin K.
Her jeg bor vokser det mye brennesle. I stedet for å irritere meg over dette stikkende ugresset, valgte jeg i år å nyte de første skuddene som tittet opp av bakken. Vel vitende om at dette regnes som en trygg og sunn urt å spise (Mithril og Dragsted, 2012).
Jeg har hørt mye om de helsemessige godene av å spise nesle. Urtica dioica L. har vært brukt i folkemedisinen til å behandle allergier, nyrestein, forbrenninger, blodmangel, utslett, diabetes mm (Dar, 2013). I følge Dar og medarbeidere viser analyser at nestleblader er en interessant kilde til biologisk aktive fytokjemikaler (bl.a. flavonoider og fytosteroler) kan rettferdiggjøre bruken forebyggende og ved diabetes, artritt og infeksjonssykdommer.
For at denne urten skal ha en betennelsesdempende effekt, må du nok spise nesle regelmessig. Da har jeg heller troen på et generelt betennelsesdempende kosthold. Les mer i Maten er min medisin.
Hva inneholder brennesle og hva er det godt for?
Du skal spise ganske mye brennesle for å kunne bruke den som en viktig næringskilde, med tre unntak. Brennesle er nemlig en kilde til vitamin A, vitamin K og kalsium*. Innholdet av øvrige næringsstoff er ubetydelig.
100 gram nesle gir 101 µg (RAE) vitamin A, 481 mg kalsium, 499 µg vitamin K [Nutrient Data Laboratory, ARS, USDA National Food and Nutrient Analysis Program].
Den formen av vitamin A vi finner i planter har antioksidanteffekt og gir planten farger som rød, oransje og gul. Hos brennesle kamufleres fargene av det grønne klorofyllet. I brenneslen er det betakaroten og alfakaroten som hovedsakelig bidrar til vitamin A-aktivitet, men karotenoidene lutein og zeaxantin kun gir antioksidantvirkning. Vitamin A bidrar til et normalt jernstoffskiftet og immunforsvar, en sunn hud og normalt syn. Zeaxantin og lutein virker beskyttende for øyets netthinne.
Få planter kan regnes som greie kalsiumkilder, bortsett fra råvarer som mandler, sesamfrø (knuste), grønnkål og brokkoli. Kalsium får vi storsett fra meieriprodukter eller kalsiumberikede melkeerstatninger. At kun 25 gram brennesle inneholder 1/8 av dagsbehovet for kalsium er veldig bra. Det betyr at dersom du spiser en porsjon brenneslesuppe, så kan store deler av kalsiumbehovet dekkes fra nesle. To hundre gram nesle dekker dagsbehovet på 800 mg kalsium. Kalsium bidrar blant annet til et sterkt skjelett og tenner, normal blodlevring og muskelfunksjon.
I brødene brukte jeg til sammen 2 dl nesle (ca. 25 gram). Ikke så mye kanskje, men denne porsjonen inneholder faktisk like mye vitamin K (110 µg) du trenger i løpet av en dag. Det vil si, i følge amerikanske anbefalinger. Det er nemlig ikke angitt offisielle anbefalinger for inntak av vitamin K i Norge. Vitamin K bidrar til normal blodlevring og et normalt skjelett.
Har nesle i brød, noen ernæringsmessig betydning?
Så hva koker dette ned til? Først og fremst at du må spise en god porsjon nesle for at du skal få et nevneverdig påfyll av kalsium og vitamin A. Et par brødskiver vil ikke har så mye å si for næringsinntaket i store og hele. Men, brød er vanligvis verken en kilde til antioksidanter eller vitamin K. Selv 25 gram nesle (jeg kunne sikkert hatt mer i) gir et fint bidrag, som hever den ernæringsmessige kvaliteten på brødet. Alle monner drar.
Det som er sikkert er at jeg skal plukke mer nesle. Bruke den i brød og tørke den slik at jeg har til både te og baking utover sommeren.
Hele oppskriften på neslebrødet finner du på økologisk.no
Kilder:
Dar SA et al. Pharmacological and toxicological evaluation of Urtica dioica. Pharmaceutical Biology, 2013;51(2):170–180.
Mithril C og Dragsted LO. Safety evaluation of some wild plants in the New Nordic Diet. Food and Chemical Toxicology, 2012;50:4461–4467.
Nutrient data for 35205, Stinging Nettles, blanched (Northern Plains Indians). Nutrient Data Laboratory, ARS, USDA National Food and Nutrient Analysis Program. Wave 9j , 2005 Beltsville MD.
*For å finne det faktiske næringsinnholdet i brennesle måtte jeg inn i den amerikanske matvaredatabasen ettersom den norske matvaredatabasen ikke har slike opplysninger.
