Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Prøv lav-FODMAP-kost hvis du har IBS.

Irritabel tarm-sykdom (irritable bowel syndrome, IBS) er en fellesbetegnelse på en forstyrret tarmfunksjon der det ikke kan påvises noe galt gjennom blodprøver, vevsprøver eller avføringsprøver.

IBS er det vi kaller for en funksjonell tarmsykdom, noe som er en samlebetegnelse for tilstander karakterisert av plager i midtre eller nedre mage-tarm-kanal. Symptomene er hovedsakelig smerter, luft, oppblåsthet, løs eller hard avføring. Plagene ved IBS oppstår som regle i forbindelse med inntak av mat.

Viktig å utelukke annen sykdom

IBS er en relativt vanlig tilstand, som forekommer hos 10–20 % av befolkningen, og oftere hos kvinner enn menn. Før man konkluderer med at man har IBS er det viktig å utelukke andre alvorlige tilstander. Det gjelder særlig hvis man har ufrivillig vekttap, blod i avføringen, løs og/eller hyppig avføring i mer enn 6 uker i strekk hvis man er over 60 åren familiehistorie med kreft i tykktarm/endetarm eller eggstokker. Da er det viktig å få en legeundersøkelse slik at man kan utelukke annen sykdom.

Årsaker til irritabel tarm-sykdom

Man vet ikke nok om hva som er årsaken til IBS. Antagelig er det en kombinasjon av flere faktorer. Det kan være motilitetsforstyrrelser, en overfølsomhet i tarmen som gir økt smertefølelse, endringer i tarmens mikrobiota og immunforsvar, eller endringer i kommunikasjonen mellom hjernen og tarmen. Stress og angst kan forverre symptomene, og antidepressiver kan derfor ha god effekt for enkelte pasienter. IBS regnes likevel ikke primært som en psykisk sykdom.

Tiltak som kan redusere plagene ved IBS

Det finnes ingen fasit på hvordan man bør spise og leve for å ha minst mulig plager med IBS, men det anbefales å forsøke disse tiltakene:

  • Ha regelmessig døgnrytme og god søvnhygiene.
  • Spis regelmessige måltider og ta deg god tid.
  • Drikk minst 8 glass vann eller annen væske uten koffein per dag.
  • Begrens mengde frukt til 3 små̊ porsjoner fordelt utover dagen.
  • Begrens inntak av kaffe og koffeinholdig te.
  • Begrens inntak av alkohol og kullsyreholdig drikke (brus, Farris).
  • Reduser mengden fiber dersom du spiser mye hele korn, frø og fruktskall.
  • Forsøk tilskudd av løselig fiber, for eksempel havre, linfrø (gjerne bløtlagt),rotgrønnsaker og sitrusfrukter.
  • Tilskudd av løselig fiber kan også forsøkes, for eksempel Vi-siblin, loppefrø/psylliumhusk. Det er viktig med tilstrekkelig væskeinntak ved bruk av fiber- tilskudd.
  • Ved diaré bør man unngå̊ sorbitol og andre sukkeralkoholer iblant annet tyggegummi og pastiller.

Tilskudd av melkesyrebakterier og probiotika kan for noen redusere mage-tarm- plager. Forskningen har ikke kommet langt nok til at vi kan gi spesifikke anbefalinger på̊ type og mengde. Probiotiske meieriprodukter som Biola, Activia, kefir og yoghurt kan testes ut før man eventuelt prøver probiotika i tablettform. Ved diaré kan stoppende medikamenter som loperamid (Imodium) forsøkes.

Mindre plager med lav-FODMAP-dietten

I de senere år har det kommet god dokumentasjon på̊ at såkalt lav-FODMAP-kost kan gi en bedring hos 50–80 % av personer med IBS. Prinsippet i dette kostholdet er å redusere inntaket av en gruppe tungt fordøyelige karbohydrater, såkalte fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og (and) polyoler (FODMAP). Se tabell.

Oligosakkaridene består av underkategoriene fruktaner og galaktaner. Tarmen har ikke enzymer for å bryte ned slike karbohydrater, slik at de i stor grad vil passere gjennom tynntarmen uten å bli brutt ned. Disse karbohydratene har en naturlig funksjon som fiber for tarmen og er næring til bakteriefloraen i tykktarmen. Fordi molekylene er små̊, vil de i tynn- tarmen trekke væske ut i tarmen. Dette kan føre til løs avføring dersom ikke væsken blir tilstrekkelig reabsorbert. Når FODMAP kommer til tykktarmen, gir det næring til bakteriene. Som et biprodukt av fermenteringen dannes det gasser. For de aller fleste skjer dette uten at det er plagsomt. Ved IBS og sensitiv mage vil disse prosessene imidlertid kunne resultere i magesmerter, oppblåsthet og forstyrrelser i avføringsmønsteret.

skjermbilde 2020 04 15 kl. 09.39.43

Dette er lav-FODMAP-dietten

Lav-FODMAP-diett handler om å redusere inntaket av FODMAP-karbohydratene (eliminasjonsfasen) for deretter å reintrodusere matvarene for å se hvilke matvarer man eventuelt reagerer på̊. Lav-FODMAP-diett har dokumentert effekt hvis det gjøres under veiledning av klinisk ernæringsfysiolog.

I eliminasjonsfasen reduseres mengden FODMAP i kostholdet i fire uker. I denne perioden skal pasienten skal unngå̊ alle matvarer med høyt FODMAP-innhold og innta bare en begrenset mengde av matvarer med moderat FODMAP-innhold. Dersom det ikke er noen bedringer av symptomene etter fire uker, rådes man til å gå tilbake til sitt vanlige kosthold. Hvis det derimot har vært symptombedring, starter en gradvis og systematisk reintroduksjon av én og én FODMAP-matvaregruppe (se tabell nedenfor). I denne fasen er målet å identifisere hvilke matvaregrupper som gir plager, og hva som er toleransemengden for de ulike matvarene, slik at kostholdet blir så variert som mulig.

skjermbilde 2020 04 15 kl. 09.29.07

Artikkelen er et utdrag fra boken "Klinisk ernæring" av Christine Henriksen, Cathrine Borchsenius og Kjetil Retterstøl. Gyldendal Forlag 2019.

Annonse:
Annonse: