Foto: morguefile.com/wax

Kanskje spiser du for mye fiber?

Mange plages mye av magesmerter, oppblåsthet og avføringsforstyrrelser, uten at legene egentlig finner noen sykdom, allergi eller intoleranse som kan være årsaken til deres plager. Slike uforklarlige, subjektive helseplager er utbredt i befolkningen, og kalles for irritabel tarm- syndrom (IBS = Irritable bowel syndrom).

Irritabel tarm, en nokså vanlig tilstand

IBS er den vanligste mage­tarm­ lidelsen i den vestlige verden, og kjennetegnes ved en triade av magesmerter, oppblåsthet og avføringsforstyrrelser. IBS er en funksjonell lidelse, det vil si at verken strukturelle eller biokjemiske avvik kan påvises, til tross for at tarmfunksjonen er klart forstyrret.

Hva skyldes IBS?

Man vet fremdeles ikke hvorfor noen utvikler IBS, men det finnes mange ulike forklaringsmodeller. Tidligere trodde man at det kunne henge sammen med stress eller underliggende psykiske lidelser, men de nyere forklaringsmodellene vektlegger i større grad nevrobiologiske forklaringsmodeller. Det er for eksempel mye som tyder på atIBS kan skyldes en hypersensitivitet i tarmen som gjør at de som har IBS reagerer med økt opplevelse av smerte på mildt smerte eller helt normal stimuli som for eksempel når avføringen passerer gjennom tarmen. å være engstelig for smerte kan lede til økt oppmerksomhet mot smerte, som igjen kan øke opplevelsen av smerten.

I de senere år har man også funnet ut at gjennomgåtte mage- tarminfeksjoner kan utløse IBS(2). Dette kan blant annet tenkes å skyldes endringer i bakteriefloraen i tarmene, som for eksempel oppstår etter en antibiotikakur. Man vet IBS-pasienter ofte har et lavere antall av gunstige tarmbakterier i tarmen, og et høyere antall av ugunstige tarmbakterier. En slik unormal mikroflora kan tenkes å gi endret fermentering, og på denne måten være skyld i IBS-symptomer.

For mye eller lite fiber?

Selv om årsaken er ukjent, mener mange av de som har IBS at symptomene har sammenheng med kostholdet. Leger har lenge oppfattet og behandlet IBS som en slags fibermangel­ sykdom, men dette er i liten grad vitenskapelig underbygget. Mye tyder nemlig på at personer med irritabel tarm snarere har nytte av å redusere inntaket av fiber.

Overfølsomhet mot visse matvarer

De fleste som har IBS, mener at deres symptomer utløses av spesielle matvarer, og at symptomene kan reduseres ved unngå spesifikke matvarer. I en spørreundersøkelse blant mer enn 1200 personer med IBS, var 63 % interessert i å få vite hvilke matvarer de burde unngå. Endringene de hadde gjort eller vurderte å gjøre for å bli bedre, inkluderte inntak av små måltider, øke fiberinntaket, og å unngå fettrik mat, melkeprodukter, karbohydrater, koffein, alkohol og høyproteinmatvarer, som kjøtt.

Til tross for at selvrapportert matoverfølsomhet er vanlig ved IBS, har det vist seg svært vanskelig å påvise at ulike kostholdsfaktorer faktisk påvirker tilstanden.

Karbohydrater ved irritabel tarm

Allerede i begynnelsen av forrige århundre mistenkte man en årsakssammenheng mellom inntak av visse typer karbohydrater og plager fra mage-tarmkanalen. I dag vet vi at flere av de kortkjedede karbohydratene absorberes dårlig, selv i en frisk tarm, og nylig viste en undersøkelse at IBS-pasienter kan ha en gunstig effekt av et kosthold med lavt inntak av disse fermenterbare og tungt absorberbare karbohydratene. Dette er karbohydrater som fruktose, laktose, sorbitol og andre sukkeralkoholer, samt fruktaner, som blant annet finnes i hvetemel og løk, galaktaner, som blant annet finnes i løk, belgfrukter og kål, og raffinose, som blant annet finnes i belgfrukter, linser og kål.

De som har IBS har ikke oftere fruktose- eller laktosemalabsorpsjon enn andre, men intensiteten på symptomene ser ut til å kunne være høyere hos de som har IBS.

En ny studie viser at IBS-pasienter med diare´problematikk blir bedre ved å leve på en lavkarbohydratdiett med mindre enn 20 gram karbohydrat per dag. Avføringskonsisten bedres, smertene avtar og livskvaliteten øker, uavhengig av det samtidige vekttapet som sees ved denne dietten.

Ikke fett som er problemet

Det synes å være en utbredt oppfatning i dag at de som har IBS ikke «tåler» fett, og mange anbefaler IBS-pasienter å spise fettredusert og mager mat. Men er det egentlig fettet de som har IBS ikke tåler? Nyere studier viser at denne konklusjonen ikke nødvendigvis er korrekt. Kanskje fettet snarere gjør at de som har IBS tåler karbohydratfermentering dårligere, fordi fett hemmer gasstransport.

Denne artikkelen er basert på artikkelen "Bør personer med irritabel tarm spise mindre tungt fordøyelige karbohydrater?" av Hilde Tang Hystad, bachelorstudent i human ernæring Jørgen Valeur, lege/stipendiat Arnold Berstad, professor, Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen. Artikkelen var trykket i Norsk tidsskrift for ernæring nr. 1 i 2010.

Deres referanseliste:
Blomhoff S, Diseth TH, Jacobsen MB, Vatn M. Irritabel tarm-syndrom – multifaktoriell lidelse hos barn og voksne. Tidsskrift for Den norske lægeforening
2002;122:1213-7.
2.Gassull MA, Cabré E. The Gastrointestinal Tract. I Clinical Nutrition. Redigert av Gibney MJ, Elia M, Ljungqvist O, Dowsett J. Blackwell Publishing,
2008.
3. Malt UF, Malt EA, Blomhoff S, Refnin I. Funksjonelle somatiske lidelser – en oversikt. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2002:122:1379-84.
4. Wilhelmsen I. Brain-gut axis as an example of the bio-psycho-social model. Gut 2000:47:iv5-iv7.
5. Chudleigh VA, Hunter JO. Diseases of the Gastrointestinal tract. I Human nutrition. Redigert av Geissler C, Powers H. Elsevier, 2005.
6. Halpert A, Dalton CB, Palsson O, Morris C, Hu Y, Bangdiwala S, Hankins J, Norton N, Drossman D. What patients know about irritable bowel
syndrome (IBS) and what they would like to know. National survey on patient educational needs in IBS and development and validation of the patient
educational needs questionnaire (PEG). American Journal of Gastroenterology 2007:102:1972-82.
7. Heizer WD, Southern S, McGovern S. The role of diet in symptoms of Irritable Bowels Syndrome in Adults: A narrative review. Journal of the
American Dietetic Association 2009:109:1204-14.
8. Rumessen JJ. Kulhydratdyspepsi – et overset problem? Månedsskrift for Praktisk Lægegerning 1995;2:243-50.
9. Hurst AF, Knott FA. Intestinal carbohydrate dyspepsia. Quarterly Journal of Medicine 1931;24:171-80.
10. Francis CY, Whorwell PJ. Bran and irritable bowel syndrome: time for reappraisal. Lancet 1994;344:39-40.
11. Sheperd SJ, Parker FC, Muir JG, Gibson PR. Dietary Triggers of Abdominal Symptoms in Patients with Irritable Bowel Syndrome: Randomized
Placebo-Controlled Evidence. Clinical Gastroenterology and Hepatology 2008;6:765-771.
12. Morcos A, Dinan T, Quigley E. Irritable bowel syndrome: Role of food in pathogenesis and managment. Journal of Digestive Diseases
2009;10;237-46.
13. Austin GL, Dalton CB, Hu Y, Morris CB, Hankins J, Weinland SR, Westman EC, Yancy Jr. WS, Drossman DA. A Very Low-Carbohydrate Diet
Improves Symptomes and Quality of Life in Diarrea-Predominant Irritable Bowel Syndrome. Gastroenterology and Hepatology 2009;7:706-8.
14. Serra J, Salvioli B, Azpiroz F, et al. Lipid-induced intestinal gas retention in irritable bowel syndrome. Gastroenterology 2002;123:700–6.
15. Marteau P, Flourié B. Tolerance to low-digestible carbohydrates: symptomatology and methods. British Journal of Nutrition 2001;85:S17-21.
16. Berstad A. Functional dyspepsia – a conceptual framework. Gut 2000;47:iv3-iv4. 17. Tan KY, Seow-Choen F. Fiber and colorectal diseases: Separating fact from fiction. World Journal of Gastroenterology 2007;13:4161-7.