Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Lurt å droppe kokekaffe. 

Norge har et av de høyeste kaffeforbrukene i verden – i 2011 ble det importert nesten 10 kilo kaffebønner per innbygger, ifølge International Coffee Organization (ico.org).

Dette tilsvarer omtrent 0,5 prosent av all kaffe som ble produsert i verden, selv om Norge bare har 0,07 prosent av verdens befolkning. Undersøkelser viser at det gjennomsnittlige kaffeinntaket i Norge ligger på rundt 590 ml blant menn og 450 ml blant kvinner, høyere i aldersgruppene fra 40 år og oppover.

Ettersom forbruket er såpass høyt, har de eventuelle helseeffektene av kaffe stor betydning for folkehelsa. I denne artikkelen kan du lese om effekten kaffe har på kolesterolet og risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. 

Lavere risiko ved moderat inntak

Nylig ble det publisert en studie der man så på sammenhengen mellom kaffeinntak og risiko for hjerte- og karsykdom. Her sammenliknet man de som drakk lite/ikke noe kaffe med de som drakk ca. 1,5 kopper per dag, 3,5 kopper per dag, eller 5 kopper kaffe per dag.

Undersøkelsen viste at de som drakk 3,5 kopper kaffe per dag, hadde lavest risiko for hjerte- og karsykdom. De som drakk 1,5 kopp kaffe per dag hadde nest lavest risiko for hjertekarsykdom, mens de som drakk 5 kopper kaffe om dagen hadde litt høyere risiko enn de som drakk mindre kaffe, men litt lavere risiko enn de som ikke drakk kaffe i det hele tatt.

Dette tyder altså på at et moderat inntak av kaffe kan være det optimale for å forebygge hjerte- og karsykdom.

Filterkaffe sunnere enn kokekaffe

Interessant nok fant forskerne bak denne studien at studier som var publisert opptil år 2000 generelt ikke fant noen signifikant sammenheng mellom kaffeinntak og risiko for hjerte- og karsykdommer, mens nyere studier har funnet redusert risiko.

Dette kan skyldes at kokekaffe har blitt byttet ut med filterkaffe, og at de tidlige studiene hadde færre deltakere og lavere kvalitet. Resultatene av den omtalte studien gjelder altså ikke nødvendigvis ved inntak av kokekaffe eller presskannekaffe.

Mange ulike komponenter i kaffe

En kopp kaffe inneholder trolig over 1000 ulike kjemiske forbindelser og bioaktive stoffer, hvorav mange fortsatt er ukjente. Kvantitativt sett er det likevel koffein, diterpenene cafestol og kahweol, klorogensyre og andre polyfenoler, som er av fysiologisk betydning. Innholdet av disse stoffene varierer betydelig med kaffesort og tilberedning.

Utover polyfenolene i kaffe, som blant annet har antioksidanteffekter, har også farmakologiske effekter av koffein i seg selv også vært foreslått som en forklaring på hvorfor kaffe kan beskytte mot hjerte- og karsykdom. Det er lite som tyder på at koffein påvirker kolesterolnivåene eller har noen antioksidanteffekt i blodet, men koffein har mulige antiinflammatoriske funksjoner. I hvilken grad ulike typer kaffe påvirker inflammasjon hos friske mennesker, er imidlertid ikke så klart. Litteraturen er motstridende, blant annet på grunn av forskjeller i dose.

Undersøkelser har vist at kaffe kan øke kolesterolet

Kaffebønner inneholder fettstoffer, eller oljer, som frigjøres fra brent og malt kaffe ved hjelp av kokende vann når bønnene kvernes under høyt trykk. Disse er med på å danne kaffens crema, «skummet» eller boblene på toppen. Oljen består av de fettløselige diterpenene cafestol og kahweol.

Nederlandske og tyske forskere viste i 1994, uavhengig av hverandre, at det var nettopp cafestol og kahweol som forårsaker økt total- og LDL-kolesterol av å drikke kaffe. «Kaffe-mysteriet» var løst (33).

Mest kolesterol i kokekaffe

Kokekaffe og presskannekaffe inneholder mest cafestol og kahweol på grunn av den høye temperaturen og tiden den malte kaffen er i kontakt med vannet. Filterkaffe inneholder mye mindre, ettersom oljene fester seg til papirfilteret når kaffen filtreres.

Innholdet av cafestol og kahweol innenfor ulike typer kaffe varierer veldig avhengig av blant annet temperatur og brenningsgrad: Det er mer cafestol i lysbrent kaffe, som det drikkes mest av i Norge. Innholdet av cafestol er også høyere i Arabica-bønner enn i robusta-bønner.

Norske forskere har funnet at cafestol og kahweol reduserer aktiviteten i LDL-reseptorene in vitro, noe som gir økt LDL-kolesterolnivå i blodet. Cafestol påvirker uttrykkingen av flere gener som blant annet er med på å regulere kolesterolmetabolismen. Noen har på den annen side spekulert i om cafestol og kahweol kan beskytte mot kreft (se 1; 40).

Kan kapselkaffe øke kolesterolet?

De senere år har maskiner som brygger kaffe ved hjelp av kaffekapsler eller –puter blitt veldig populært. Kapslene eller putene inneholder finmalt kaffe som er pakket inn i plast, aluminium eller et papirfilter. Varmt vann pumpes så gjennom kaffekapselen under trykk og ned i koppen.

Siden forbruket av kapselkaffe er høyt, er det relevant å vite hvilken effekt det har på kolesterolet. Dette synes å være lite undersøkt, men Norsk kaffeinformasjon har sammen med Universitetet i Oslo forsøkt å se nærmere på dette. Resultatene fra denne studien kommer snart.

Det finnes imidlertid én artikkel om cafestol/kahweol i kapselkaffe i den vitenskapelige litteraturen, publisert i et nederlandsk legetidsskrift. Forskerne fra Wageningen Universitet undersøkte innholdet i kaffe laget fra kaffeputer ("pods"), filterkaffe og kokekaffe ved hjelp av gasskromatografi.

Analysene viste at cafestol- og kahweolinnholdet var i de ulike kaffeputene var ubetydelig, og på samme nivå som i filterkaffe, til tross for at filteret i putene er mye tynnere enn vanlig kaffefilter. Kokekaffe hadde omtrent 100 ganger mer cafestol og kahweol. De konkluderte derfor med at kaffe fra slike puter sannsynligvis har en uvesentlig effekt på kolesterolnivåene til forbrukerne.

Konklusjon

Kaffens effekter på helsen har alltid vært omstridt, men har i nyere tid kommet i positivt lys når det gjelder hjerte- og karsykdommer. De noe motstridende funnene skyldes trolig at type kaffe og tilberedningsmetode spiller en betydelig rolle. Det ser særlig ut til å være fornuftig unngå ufiltrert kaffe. Trenden med presskannekaffe kan gi grunn til bekymring.

Enkelte komponenter i kaffe kan isolert sett ha negative effekter, men det finnes lite epidemiologisk grunnlag for å si at kaffe som sådan er skadelig. Dagens kunnskapsgrunnlag kan riktignok ikke generaliseres til alle mennesker, ettersom mesteparten av forskningen er utført på friske personer.

Artikkelen er en kortversjon av "Kaffe og hjertehelse" skrevet av Erik Arnesen for Norsk tidsskrift for ernæring

Referanser
1) Butt, S. M. & Sultan, M. T. Coffee and its Consumption: Benefits and Risks. Critical Reviews in Food Science and Nutrition. 2011;51(4):363-73.
2) Hermansen, K. et al. Kaffe, sundhed og sygdom. 2012. København: Vidensråd for forebyggelse. www.vidensraad.dk.
3) Kawachi, I., Colditz, G. A. & Stone, C. B. Does coffee drinking increase the risk of coronary heart disease? Results from a meta-analysis. British Heart Journal. 1994;72(3):269-75.
4) Sofi, F. et al. Coffee consumption and risk of coronary heart disease: a meta-analysis. Nutrition, Metabolism & Cardiovascular Diseases. 2007;17(3):209-23.
5) Wu, J. N., et al. Coffee consumption and risk of coronary heart diseases: a meta-analysis of 21 prospective cohort studies. International Journal of Cardiology. 2009;137(3):216-25.
6) Ding, M. et al. Long-Term Coffee Consumption and Risk of Cardiovascular Disease: A Systematic Review and a Dose-Response Meta-Analysis of Prospective Cohort Studies. Circulation. 2013. Forhåndspublisert på nett 7. november. DOI: 10.1161/CIRCULATIONAHA.113.00592.
7) Liu, J. et al. Association of coffee consumption with all-cause and cardiovascular disease mortality. Mayo Clinic Proceedings. 2013;88(10):1066-74. DOI: 10.1016/j.mayocp.2013.06.020.
8) Bonita, J. S. et al. Coffee and cardiovascular disease: In vitro, cellular, animal, and human studies. Pharmacological Research. 2007;55(3):187-198.
9) Arnaud, M. J. Caffeine. I Caballero, B. (red.), Guide to nutritional supplements. 2009. London: Elsevier.
10) Gavrieli, A. et al. Caffeinated coffee does not acutely affect energy intake, appetite, or inflammation but prevents serum cortisol concentrations from falling in healthy men. Journal of Nutrition. 2011;141(4):703-7. DOI: 10.3945/jn.110.137323.
11) Kempf, K. et al. Effects of coffee consumption on subclinical inflammation and other risk factors for type 2 diabetes: a clinical trial. American Journal of Clinical Nutrition. 2010;91(4):950-7.
12) Lopez-Garcia, E. et al. Coffee consumption and markers of inflammation and endothelial dysfunction in healthy and diabetic women. American Journal of Clinical Nutrition. 2006;84(4):888-93.
13) Rebello, S. A. et al. Coffee and tea consumption in relation to inflammation and basal glucose metabolism in a multi-ethnic Asian population: a cross-sectional study. Nutrition Journal. 2011;10:61. DOI: 10.1186/1475-2891-10-61.
14) Zampelas, A. et al. Associations between coffee consumption and inflammatory markers in healthy persons: the ATTICA study. American Journal of Clinical Nutrition. 2004;80(4):862-7.
15) Andersen, L. F. Consumption of coffee is associated with reduced risk of death attributed to inflammatory and cardiovascular diseases in the Iowa Women's Health Study. American Journal of Clinical Nutrition. 2006;83(5):1039-46.
16) Chelsky, L. B. et al. Caffeine and ventricular arrhythmias. An electrophysiological approach. JAMA. 1990;264(17):2236-40.
17) Graboys, T. B., Blatt, C. M. & Lown, B. The effect of caffeine on ventricular ectopic activity in patients with malignant ventricular arrhythmia. Archives of Internal Medicine. 1989;149(3):637-9.
18) Newcombe, P. F. et al. High-dose caffeine and cardiac rate and rhythm in normal subjects. Chest. 1988;94(1):90-4.
19) Conen, D. et al. Caffeine consumption and incident atrial fibrillation in women. American Journal of Clinical Nutrition. 2010. 92(3):509-14.
20) Wilhelmsen, L., Rosengren, A. & Lappas, G. Hospitalizations for atrial fibrillation in the general male population: morbidity and risk factors. Journal of Internal Medicine. 2001;250(5):382-9.
21) Klatsky, A. L. Coffee, Caffeine, and Risk of Hospitalization for Arrhythmias. The Permanente Journal. 2011;15(3):19-25.
22) Seifert, S. M. Health Effects of Energy Drinks on Children, Adolescents, and Young Adults. Pediatrics. 2011;127(3):511-28.
23) Zhang, Z. et al. Habitual coffee consumption and risk of hypertension: a systematic review and meta-analysis of prospective observational studies. American Journal of Clinical Nutrition. 2011;93(6):1212-19.
24) Noordzij, M. et al. Blood pressure response to chronic intake of coffee and caffeine: a meta-analysis of randomized controlled trials. Journal of Hypertension. 2005;23(5):921-8.
25) Mesas, A. E. et al. The effect of coffee on blood pressure and cardiovascular disease in hypertensive individuals: a systematic review and meta-analysis. American Journal of Clinical Nutrition. 2011;94(4):1113-26.
26) Riksen, N. P., Rongen, G. A. & Smits, P. Acute and long-term cardiovascular effects of coffee: Implications for coronary heart disease. Pharmacology & Therapeutics. 2009;121(2):185-91.
27) Svilaas, A. et al. Intakes of Antioxidants in Coffee, Wine, and Vegetables Are Correlated with Plasma Carotenoids in Humans. 2004;134(3):562-7.
28) Yukawa, G. S. et al. Effects of coffee consumption on oxidative susceptibility of low-density lipoproteins and serum lipid levels in humans. Biokhymiya. 2004;69(1):70-4.
29) Bloomer, R. J., Trepanowski, J. F. & Farney, T. M. Influence of Acute Coffee Consumption on Postprandial Oxidative Stress. Nutrition and Metabolic Insights. 2013;6:35-42. DOI: 10.4137/NMI.S12215.
30) Thelle, D. S., Arnesen, E. & Førde, O. H. The Tromsø Heart Study — Does Coffee Raise Serum Cholesterol? New England Journal of Medicine. 1983;308:1454-7.
31) Carson, C. A. et al. Coffee consumption: relationship to blood lipids in middle-aged women. International Journal of Epidemiology. 1994;23(3):537-7.
32) Førde, O. H. The Tromsø heart study: coffee consumption and serum lipid concentrations in men with hypercholesterolaemia: an randomised intervention study. British Medical Journal. 23;290(6472):893-5.
33) Heckers, H., Göbel, U. & Kleppel, U. End of the coffee mystery: diterpene alcohols raise serum low-density lipoprotein cholesterol and triglyceride levels. Journal of Internal Medicine. 1994;235(2):192-3.
34) Urgert, R. & Katan, M. B. The cholesterol-raising factor from coffee beans. Annual Review of Nutrition. 1997;17:305-24.
35) Weggemans, R. M. et al. Differences between men and women in the response of serum cholesterol to dietary changes. European Journal of Clinical Investigation. 1999;29(10):827-34.
36) Zhang, C., Linforth, R. & Fisk, I. D. Cafestol extraction yield from different coffee brew mechanisms. Food Research International. 2012;49(1):27-31.
37) IARC. Coffee, Tea, Mate, Methylxanthines and Methylglyoxal. IARC Monographs on the evaluation of carcinogenic risk to humans. 1991;51.
38) Rustan, A. C. et al. Effect of Coffee Lipids (Cafestol and Kahweol) on Regulation of Cholesterol Metabolism in HepG2 Cells. Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology. 1997. 17:2140-9. DOI: 10.1161/01.ATV.17.10.2140.
39) Ricketts, M.-L. et al. The Cholesterol-Raising Factor from Coffee Beans, Cafestol, as an Agonist Ligand for the Farnesoid and Pregnane X Receptors. Molecular Endocrinology. 2007;21(7):1603-16.
40) Cárdenas, C., Quesada, A. R. & Medina, M. A. Anti-angiogenic and anti-inflammatory properties of kahweol, a coffee diterpene. PLoS One. 2011;6(8):e23407. DOI: 10.1371/journal.pone.0023407.
41) Jee, S. H. et al. Coffee Consumption and Serum Lipids: A Meta-Analysis of Randomized Controlled Clinical Trials. American Journal of Epidemiology. 2001;153(4):353-62.
42) Boekschoten, M. V. et al. Reproducibility of the serum lipid response to coffee oil in healthy volunteers. Nutrition Journal. 2003;2:8. DOI: 10.1186/1475-2891-2-8.
43) Strandhagen, E. & Thelle, D. S. Filtered coffee raises serum cholesterol: results from a controlled study. European Journal of Clinical Nutrition. 2003;57(9):1164-8.
44) Christensen, B. Abstention from filtered coffee reduces the concentrations of plasma homocysteine and serum cholesterol—a randomized controlled trial. American Journal of Clinical Nutrition. 2001;74(3):302-7.
45) Ottesen, G. Kapselgull for kaffetrakteren. Dagens Næringsliv. 06.11.2012:36.
46) Boekschoten, M. V. et al. Verwaarloosbare hoeveelheden cholesterolverhogende diterpenen in koffie gezet met de koffiepadzetmethode bij vergelijking met ongefilterde kookkoffie [artikkel på nederlandsk]. Nederlands Tijdschrift voor Geneeskunde. 2006;150:2873-5.
47) Persen, K. Professor advarer mot helsefarlig kaffetrend. TV2.no. 03.01.2013. http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/professor-advarer-mot-helsefarlig-kaffetrend-3956141.html.
48) Gross, G., Jaccaud, E. & Huggett, A. C. Analysis of the content of the diterpenes Cafestol and Kahweol in coffee blends. Food and Chemical Toxicology. 1997;35:547-54.
49) Ranheim, T. & Halvorsen, B. Coffee consumption and human health—benefit or detrimental? Mechanisms for effects of coffee consumption on different risk factors for cardiovascular disease and type 2 diabetes mellitus. Mol Nutr Food Res. 2005;49(3):274-84.
50) Topik, S. C. Coffee. I Kiple, K.F. og Ornelas, K. C. (red.), Cambridge World History of Food (bind 1). 2000. Cambridge: Cambridge University Press.
51) McGee, H. Tee and coffee. I McGee, H., On Food and Cooking: The science and lore of the kitchen (2. utgave). 2004.New York: Scribner.
Annonse:
Annonse: