Nyere forskning tyder på at melkefett ikke er så farlig som vi har trodd.
Et av de tradisjonelle kostrådene for å unngå hjerte- og karsykdom, har vært å redusere inntaket av meieriprodukter slik at man ikke får i seg så mye melkefett. Nå antyder flere studier det motsatte, nemlig at personer som har fått hjerteinfarkt har inntatt mindre meieriprodukter enn friske mennesker.
Spennende forskning
I 1995-1997 (studie publisert i 2008) ble det gjort en studie i Norge der man så på sammenhengen mellom inntak av meieriprodukter og risiko for å rammes av hjerteinfarkt. I studien rekrutterte man 111 personer som hadde fått sitt første hjerteinfarkt og sammenlignet disse med 107 friske kontrollpersoner.
For å kunne kartlegge inntaket av meieriprodukter, brukte man en analysemetode som gir svært pålitelige svar. Metoden går ut på å ta vevsprøver av fettvevet og så analysere sammensetningen av fettsyrer i disse. Enkelte fettsyrer kommer nesten utelukkende fra meieriprodukter, slik at man derfor kan sette innholdet av slike fettsyrer i vevet i direkte sammenheng med hvor mye meieriprodukter en person har konsumert.
I tillegg til å måle nivået av fettsyrer i fettvevet, kartla man en rekke andre parametre som kan påvirke risikoen for hjerte- og karsykdom slik som høyde, vekt, liv-hofte omkrets, matvaner og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.
Melkefett, ikke som alt annet fett
De tre fettsyrene som har henholdvis 14,15 og 17 karbonatomer i kjeden, kalt 14:0, 15:0 og 17:0 er alle typiske for meieriprodukter. De er alle mettede fettsyrer. Kroppen vår klarer bare å lage fettsyrer med et likt antall karbonatomer i kjeden. Fettsyrene 15:0 og 17:0 er unike for meieriprodukter og lages i vommen til kua når bakterier fordøyer foret kua spiser. 14:0 er også først og fremst en fettsyre vi får fra meieriprodukter.
Mange ville kanskje tro at nivåene av fettsyrene karakteristiske for melkefett ville være høyere hos personer som hadde fått hjerteinfarkt sammenlignet med friske personer, men det motsatte viste seg å være tilfellet. Man fant signifikant høyere nivåer av disse fettsyrene hos de friske enn hos de som hadde fått hjerteinfarkt. Dette kan tyde på at melkefett ikke er så farlig som vi har trodd. Andre forskere, blant annet i Sverige, Danmark og i Australia har gjort tilsvarende forskningsfunn. Det er viktig å være klar over at det også kan være slik at andre, ikke-lipidavhengige faktorer kan være med på å forklare de tilsynelatende gunstige effektene av meieriprodukter på risiko for hjerte- og karsykdom. Derfor skal vi ikke uten videre anta at vi skal gå bort i fra rådet om å redusere på inntaket av mettet fett, herunder melkefett.
Melk gir mindre mage
I undersøkelsen fant man også en omvendt sammenheng mellom nivået av melkefettsyrer og liv-hofte omkretsen. De som hadde et høyt nivå av fettsyrer fra melk hadde altså en tynnere midje, noe som i seg selv reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom. Dette kan tolkes som at personer som får i seg mye meieriprodukter har mindre risiko for å utvikle overvekt med mye fett rundt midjen.
Store forskjeller på de ulike mettede fettsyrene
Mens vi tidligere har trodd at alt mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdom, viser nyere forskning at det er store forskjeller på fettsyrene. Korte fettsyrer har for eksempel neppe noen ugunstig effekt selv om de er mettede. De er ikke kolesteroløkende, og det er heller ikke 18:0, stearinsyre. Laurinsyre og myristinsyre øker kolesterolet, men de øker både det gode og det dårlige kolesterolet. Myristinsyre har også andre viktige effekter i kroppen, den er blant annet nødvendig for organismer i vekst. Palmitinsyre (16:0) ser derimot ut til å ha en negativ effekt på helsen ved å øke kolesterolet på en slik måte at risikoen for hjerte- og karsykdom øker.
I tillegg til at det er forskjell på de ulike fettsyrene, ser det også ut til at det er ulikheter mellom de forskjellige meierproduktene. Ost ser for eksempel ikke ut til å ha den samme kolesteroløkende effekten som smør. Noen forskere tror at dette kan skyldes måtene ost og smør blir fremstilt på.
