Ikke nødvendigvis antioksidantene som gjør at bær er sunt.
Blåbær inneholder flere polyfenoler, deriblant antocyaner, som er kraftige antioksidanter. De potensielle helseeffektene av blåbær tilskrives ofte antocyanene.
Usikkert om effekten av antocyaner
Antocyaner er de naturlige fargestoffene som gir bærene farge. Antocyaninnholdet i blåbær er høyere enn i jordbær, bringebær og tranebær. De ville blåbærene vi finner i skogen har dessuten mer antocyaner enn hageblåbær som bare har antocyaner i skallet, og er hvite inni.
Hvor mye av antocyanene som faktisk tas opp fra blåbær i kroppen er på den annen side foreløpig usikkert. En nylig publisert studie indikerer at antocyaner fra bær i stor grad blir ødelagt allerede i spyttet, noe som sår tvil om de kan ha noen effekt på helsa.
Blåbær er sunt, men kanskje ikke fordi de er rike på antioksidanter
Det finnes så vidt vi vet kun én publisert studie av hvorvidt blåbær gir økt antioksidantstatus og mindre oksidativt stress hos mennesker, og denne studien ble utført av Anette Karlsen og medarbeidere ved Universitetet i Oslo.
I denne studien fant de ingen effekt på antioksidantstatus og oksidativt stress blant 31 friske deltakere som fikk blåbærjuice i 4 uker. Blåbær kan fortsatt ha positive helseeffekter, men disse effektene påvirkes kanskje av det øvrige kostholdet.
Er blåbær og andre antioksidantrike bær "supermat"?
Blåbær er altså rike på antioksidanter, og anses derfor av enkelte som "supermat". Men man kan ikke bedømme en matvares sunnhet ut ifra antioksidantinnholdet alene. Det kan vi illustrere med en studie fra 2010, hvor forskerne sammenliknet effekten av ulike typer bær mot kreft hos rotter.
Bærene som ble testet var jordbær, blåbær, røde og sorte bringebær, og de mer eksotiske «superbærene» noni, goji og açai (açai hevdes av noen å være det mest antioksidantrike bæret på jord). Noen av rottene fikk gjennom fem uker innsprøytet et stoff som gir kreft i spiserøret, og fikk etter de fem ukene vanlig fôr eller fôr tilsatt frysetørkede bær. Etter 35 uker ble rottene avlivet, og spiserørene deres ble undersøkt for svulster.
Alle bærene reduserte antall svulster like mye, men ingen av dem påvirket størrelsen på svulstene. Alle bærene reduserte dessuten nivået av cytokiner (markører for inflammasjon), og alle økte antioksidantkapasiteten i blodet like mye – selv om det altså var stor variasjon i bærenes antioksidantinnhold.
I januar publiserte tidsskriften Circulation en stor studie av 93 600 kvinner som fant at de som spiste mer enn 3 porsjoner blåbær og jordbær per uke hadde 34 % lavere risiko for hjerteinfarkt sammenliknet med de som spiste det én gang i måneden eller sjeldnere, uavhengig av BMI, røyking og andre kardiovaskulære risikofaktorer.
Disse studiene viser at bær har interessante egenskaper, men også at «superbær» ikke nødvendigvis er sunnere enn vanlige bær bare fordi de har ekstra mye antioksidanter.
