Skremselspropaganda og udokumenterte påstander.
Før helgen dukket det opp en artikkel på NRK Vestfolds nettsider med tittelen «Lettbrus gir deg diabetes». Jeg, og mine kollegaer som har sett artikkelen ble utrolig oppgitt over at dette temaet tas opp igjen og igjen.
Hvorfor er dette så ille? Jo, fordi det er spredning av skremselspropaganda på en lite hensiktsmessig måte.
Ingen sier man bør drikke masse lettbrus hver dag. Men når vi vet helt sikkert at sukkerholdig brus er skadelig, er det helt utrolig at enkelte føler et behov for å gi folk dårlig samvittighet for å drikke et mye sunnere alternativ. Derfor har jeg sett litt nærmere på grunnlaget for denne artikkelen.
«Biokjemiker og ortomolekylær medisiner»
Artikkelen er bygget rundt en viss Svein Rune Markussen, introdusert som biokjemiker og ortomolekylær medisiner. Åja, så han er lege tenker du da? Nja. Han er sikkert biokjemiker, men lege er han i alle fall ikke i Norge. Ortomolekylær medisin er en alternativ behandling og ikke noe som undervises ved seriøse, medisinske fakultet(1).
Det er som kjent ikke lov å utgi seg for å være lege uten å ha autorisasjon. Hvor uttrykket «medisiner» faller inn er jeg usikker på, men bruken er i alle fall veldig misvisende.
Ortomolekylær behandling går ut på å gi megadoser med vitaminer og andre næringsstoffer. Dette er mildt sagt en dårlig dokumentert behandlingsform. Som ernæringsfysiolog synes jeg jo tanken er besnærende, tenk å kurere masse sykdommer med vitaminer! Men nei, dette fungerer dessverre ganske dårlig(2). Selv om prinsippet ble foreslått av en tidligere nobelprisvinner, som artikkelen trekker frem.
Myter og udokumenterte påstander
Først og fremst synes artikkelen til NRK basert på Markussens personlige overbevisninger(og journalistens?), men noe forskning er også gjengitt. La oss se litt på noen av påstandene som fremmes:
Påstand 1: Lettbrus gir diabetes
Ingen av forskningsartiklene oppgitt i artikkelen støtter dette utsagnet. Ganske spesielt, i og med at dette er hovedpoenget i artikkelen. Europeiske og norske myndigheter har tvert imot konkludert med at aspartam og andre søtstoff er trygge å bruke i vanlige mengder(3). I de nye retningslinjene for diabetes som er på høring i disse dager anbefales også kunstig søtstoff som erstatning for sukker til diabetikere(4).
Påstand 2: Aspartam gir vektøkning
Dette er det lege Berit Nordstrand som forteller. Hun oppgir heller ikke noen kilder til dette utsagnet. At kunstig søtning er assosiert med høy BMI betyr ikke at bruk av kunstig søtning fører til økt BMI. Det kan like gjerne, og mest sannsynlig etter min mening, bety at overvektige bruker mer kunstig søtning. Sannsynligvis for å unngå å gå mer opp i vekt.
En metaanalyse av tilgjengelig forskning viser derimot at bruk av kunstig søtning har en liten sammenheng med vekttap. Ikke stort vekttap, men absolutt ikke vektøkning! (5)
Påstand 3: Siden betakaroten er farlig er nok aspartam det også
Nordstrand mener vi ikke vet nok om hva som skjer med enkeltnæringsstoffer i kombinasjon med annen mat til at det er trygt å bruke. Hun bruker som eksempel at tilskudd med betakaroten fra gulrot kan være kreftfremkallende (som stemmer, særlig hos røykere), mens gulrøtter er sunt. Derfor mener hun at fenylalanin, som finnes i aspartam og som aminosyre i helt vanlige matvarer, også kan være skadelig.
Problemet med det resonnementet er at aspartam bidrar med mye mindre fenylalanin enn man får fra mat med et vanlig forbruk, mens betakaroten gjerne tas i mye større doser enn man får i gulrøtter. Litt forskjellige scenarioer der altså.
At noe har en øvre grense for anbefalt inntak bør være et varsku
Dette argumentet faller på sin egen urimelighet. Vann er livsfarlig i store mengder. Bør vi være forsiktige med vann i moderate mengder også da? Alle medisiner er uheldige å innta i store mengder, men kan redde liv i rett dosering. Dette er det meget bekymringsverdig at en lege ikke klarer å ta innover seg. Ja, jeg tenker på Nordstrand.
Påstand 4: Kunstig søtt forstyrrer tarmfloraen
Som tarm-nerd skal jeg være førstemann til å innrømme at vi ikke vet nok om hvordan maten vi spiser påvirker tarmfloraen vår. Her oppgir Nordstrand også en kilde til påstanden sin, som riktignok viser at rotter som har fått søtstoff får en endret tarmflora. Jeg får dessverre ikke lest hele artikkelen, så jeg vet ingenting om dosene eller metoden som er brukt.
Som sagt, på dette feltet vil vi trolig vite mye mer om noen år. Kanskje spiser vi en hel masse rart i dag som tarmfloraen vår ikke liker. Men, at noe er antydet i rottestudier (ofte med veldig høye doser av stoffet man tester for å få et resultat) er ikke alene grunn nok til å fraråde bruk hos mennesker. Særlig ikke når vi ikke vet en døyt om hvordan tarmfloraen påvirker helsen vår. Ennå.
Påstand 5: Vi aner ikke konsekvensene av kunstig søtning
Tja. Vi har brukt kunstige søtningsstoffer av ulike slag i flere tiår. Ingen har så langt klart å legge noe på bordet som viser at et moderat inntak er et helseproblem hos mennesker. Nettopp fordi disse stoffene har vært så kontroversielle har også helsemyndighetene, som EFSA i Europa, undersøkt lenge og vel om de er skadelige eller ikke.
Er det fritt frem da eller?
Jeg mener ikke at lettbrus bør erstatte skolemelk selv om jeg argumenterer for at det er trygt i denne artikkelen. All brus og saft er for eksempel surt og kan gi skader på tennene og de bidrar ikke med noen næringsstoffer.
Men, det er hevet over enhver tvil at lettbrus er bedre enn sukkerbrus, som helt klart kan føre til diabetes! Derfor vil et bytte fra sukkerbrus til lettbrus være et viktig helsetiltak for stordrikkere av brus.
Andre, som meg selv, som tar et par lettbrus i uka bør fullstendig overse denne artikkelen og ta seg en boks her og der med god samvittighet.
Ingenting i forskningen tyder på at du vil få diabetes, kreft, demens eller andre sykdommer av den grunn.
Kilder:
lommelegen.no om ortomolekylær medisin
quackwatch.com Orthomolecular medicine
European Food Safety Authority, Aspartame, 2013
Faglige retningslinjer for diabetes, Helsedirektoratet, høringsutkast 2016
Miller PE, Perez V Low-calorie sweeteners and body weight and composition: a meta-analysis of randomized controlled trials and prospective cohort studies. American Journal of Clinical Nutrition 2014
Innlegget er hentet fra Mari Eskerud sin blogg.
