Norge har verdens friskeste geiter, men spiser minst. Overskuddskillingen er en uutnyttet ressurs og et skjult matsvinn.
NRK har med serien FBI redder høna satt geitekillingen på agendaen. Årlig fødes det om lag 50 000 geitekillinger (kje) i Norge, men bare 11 000 av disse går til slakt.
Innlegget er hentet fra bloggen Lise von Krogh - Enkelt, sunt og godt
Overskuddskillingen
Hvert år gjøres geita drektig slik at hun kan opprettholde geitemelkproduksjonen slik at vi får geitost. Men bonden trenger kun et mindretall av geitekillinger for å erstatte geiter som ikke lenger produserer nok melk. Flertallet av de geitekillingene kan enten fôres opp til slakt eller kastes. I følge NRK kastes det årlig 31.000 nyfødte geitekillinger som kunne blir til 200 tonn god mat.
I følge Rådet for dyreetikk er dette et samfunnsetisk problem som frem til nylig var ukjent for de fleste forbrukere, men en stor belastning for bonden som må avlive nyfødte dyr.
Denne fantastiske ressursen er langt fra utnyttet, hvorfor er det slik?
Her er det flere svar. Men det er jo gjerne slik at vi forbrukere kjøper det vi pleier å kjøpe til vante priser. Vi er ikke vant med å se etter kje i butikken og skulle det ligge der, så er det kanskje til en pris som den jevne forbruker ikke aksepterer.
Men det koster å produsere kjøtt og melk, også kjekjøtt. Bonden skal også få betalt for det arbeidet som ligger bak.
– En av mine største utfordringer, det å få forbrukeren til å få forstå at når de “endelig” har fått tak i kje, så koster det mye mer enn svinekjøtt eller lam. Det koster å fôre opp et friskt dyr som ikke får melk fra sin mor. Bare melka alene koster omlag 500 kr. per kje. Deretter kommer utgiftene til resten av maten til kjeet, veterinær, slakteri, transport og pakking. Og ikke minst jobben for bonden. Det må lønne seg å produsere kjekjøtt til salg og derfor er prisen høyere enn lam, sier geitebonden Mats Hegg Jacobsen på Jacobsen på Berg.
Jacobsen på Berg “redder” årlig 60-70 kje fra geitemelkprodusenter, hvor geitemelken går i produksjon i stedet for til kjeet. I stedet for at kjeet blir avfall, blir de satt ut til adopsjon hos Jacobsen på Berg.
Det kan også ligge i at kje har gått i glemmeboken når det kommer til matlaging. Kje har heller ikke sin høytid, slik som påskelammet og julegrisa.
– Industrien seier butikkane og forbrukarane ikkje vil kjøpe det. Men korleis skal me klare å finne fram til kjøttet, når ingen vil fortelje oss at det er der? Dessutan trengst det også ein god porsjon opplysning om kva fantastiske herlegheiter du kan laga av ei høne eller killingkjøtt. Men det må vilje til både frå kjøttindustrien og frå kjedene si side. Til no har denne viljen mangla, skriver Hilde Lysengen Havro i Nationen, 27.01.17 (krever abonnement).
Oppskrifter med kje er det ikke så mange av. På matprat.no finner du fem oppskrifter og selv har jeg ni på bloggen min. I moderne kokebøker finnes det knapt en oppskrift med kjekjøtt, men i prinsippet kan du erstatte alle lammeretter med kje.
Lyst på kjekjøtt? Her får du kjøpt det.
Kje og geitekjøtt er magert og proteinrikt. Kjøttet er også en kilde til jern, sink, vitamin B2 (riboflavin) og vitamin B12.
Norge har verdens friskeste geiter
Geita som kjøttråvare har dessuten vært igjennom et prosjekt som kalles Friskere geiter har ført til at både kjøtt og melk fra dyret nå er av en fantastisk kvalitet fra friske og sunne dyr, mens før prosjektet startet så kunne både melk og kjøtt være preget av sykdom hos geita.
– Å gå fra å være et så utskjelt produkt til å levere denne kvaliteten skyldes målrettet jobbing av bøndene og Tine i prosjektet «Friskere geit». Geitbønder «snappet» kjeene i det øyeblikket de ble født, før de nådde gulvet i fjøset. Tørket killingen i rene håndklær og flyttet de til en annen fjøs, skriver Fylkesleder Troms Bonde- og Småbrukerlag, Birger B. Bull i Nationen, 25.01.17 (krever abonnement).
For å unngå at geita smittet den nyfødte, friske killingen med sykdom, kunne ikke geita vaske killingen selv fordi dette overførte smitten. Selv om dette virker brutalt, så har prosjektet gitt resultater. I dag har kjekjøtt og geitemelk en fantastisk kvalitet som avspeiles i farge, smak og lukt. Les mer om Friskere geiter i Aftenposten-kronikken Den norske geita har gjennomgått en forvandling på 15 år (åpen sak).
Men det er flere skjær i sjøen. Geitemelkbønder som ønsker å få omsatt både melk og kjøtt, står over for utfordringer som kan gjøre delikatessen til en sjeldenhet.
– I forhold til Landbruksmeldinga vil Landbruksminister Jon Georg Dale fjerne 60 geitemelkbruk pga overproduksjon. Men siden 1993 har 1000 geitebønder forsvunnet. Nå er vi 287 melkegeitbønder igjen. Fagmiljøet blir lite og avlsmulighetene blir verre. Norge som er skapt for geita, gror igjen. Tragisk etter at vi geitebønder som er igjen, har satsa og sanert. Om Tine sku få til et produkt som kjedene vil ta inn, så blir det da trolig for lite geitemelk i Norge. Den eneste norske salatosten som ble lansert i sommer (Selbu salatost) basert kun på geitemelk, ble tatt av markedet fordi de tre norske kjedene ikke vil ta inn osten og nå har Tine trukket den fra markedet. Kjedene har en enorm makt om hva vi ska spise i Norge, og de vil importere mer og mer. Og da ifra land der antibiotikabruken er enorm, sier geitemelkbonde Ole Øvrejordet som også selger kjekjøtt.
På tiden å ta (s)kjeen i en annen hånd?
Vi kan både bli forferdet og forbauset over dette matsvinnet som nå kommer opp i dagen – i allefall for de fleste av oss. Men skal det skje noe her, så må altså vi forbrukere begynne å kjøpe kjeet når (hvis) det kommer i butikken eller ta direkte kontakt med geitebønder som driver med kjøttproduksjon. Hvis vi ikke er villig til å betale for hva det koster å produsere denne maten og la bonden få lønn for strevet, ja da får vi sitte der med geitosten vår og akseptere at forbrukernes vaner er vonde vende. Folk vil heller ha billig mat.
