Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Lytt til fagfolk, ikke selvutnevnte eksperter.

Ernæring, kosthold og helse, er temaer som får stor plass i trykte og sosiale medier.
Flere er forvirret og usikre på hva som egentlig er sunt og ikke. Listen over «Nei-mat» blir stadig lengre, mens listen over «JA-mat» blir kortere. Dette fører til at flere ender opp med et ensidig og sært kosthold som ikke gir nok næringsstoffer, og som kan gjøre det vanskelig å delta i det sosiale livet.

Det er flere grunner til at det har blitt slik. En av dem er at mens man innen andre fagfelt fremdeles lytter til ekspertene, er kosthold og ernæring et fagfelt som «alle» mener at de kan noe om. Flere finner «sin sannhet» og er ikke så opptatt av fakta og forskning, og mange glemmer å skille mellom vitenskap og personlige erfaringer.

Nedenfor har vi ramset opp noen punkter som kan være greie å ha i bakhodet når du skal navigere i jungelen av helseinformasjon og kostholdsråd. Dette kan være greit å lese både for deg som er usikker, og for deg som er skråsikker.

1. Husk at de som roper høyest ikke alltid kan mest

Det er mange som mener noe om kosthold og helse. Mange kan mye, andre kan lite men fremstår som om de har fasiten til det meste. Dette fenomenet har faktisk et navn; «Dunning-Kruger-effekten». Begrepet har fått navn etter de amerikanske psykologene David Dunning og Justin Kruger. Dunning-Kruger effekten beskriver personer som har liten kompetanse men som ikke erkjenner det selv. Disse personene har rett og slett så liten innsikt i sin egen inkompetanse at de ikke skjønner hvor lite de kan, og fremstår som om de kan langt mer enn de kan.

2. Lytt til de som kan faget

Det finnes ingen andre fagfelt der det er så mange selvutnevnte eksperter som innen ernæring. Hvis du trenger svar på et juridisk spørsmål henvender du deg til en jurist, er du syk går du til legen, og skal du fikse noe elektrisk tar du kontakt med en elektriker. Du velger altså de som kan faget. Dette er en grei regel å følge når det kommer til kosthold og ernæring også. De som kan ernæring best er de som jobber/forsker innen dette fagfeltet, og/eller de som har minimum en bachelor, helst en mastergrad innen ernæring. Det finnes mange andre som kan ha god og oppdatert kunnskap om ernæring, for eksempel en del leger, PTér, eller andre som jobber innen helse og omsorg. Men hvis rådene disse gir deg spriker veldig med rådene vi får fra fagfolk innen ernæring, er det grunn til å vise en viss skepsis.

3. Ikke stol blindt på autoriteter

Vi mennesker har en tendens til å lytte til folk vi respekterer, folk som har en autoritet. Dette kan være skuespillere eller influensere som har stor innflytelse på mange mennesker, eller det kan være leger som mange av oss har stor respekt for. I mange tilfeller oppstår fenomenet «appell til autoritet». En appell til autoritet skjer når man gir en påstand verdi fordi det kommer fra en autoritet, selv om vedkommende ikke er en autoritet på det de uttaler seg om.
Eksempler på appell til autoritet kan være hvis vi følger en skuespillers eller influensers råd om hvordan vi skal holde oss unge og friske, eller at vi blindt følger en leges råd om kosthold. Det kan godt være at en influenser er godt oppdatert på enæring, eller at legen i tillegg til sin medisinske utdanning kan mye om ernæring. Men å automatisk anta at en lege er ekspert på ernæring er en appell til autoritet.

4. Unngå ekkorom

Både internett og sosiale medier er preget av såkalt «ekkorom». Grupper eller steder der likesinnede mennesker skriver for hverandre. Slike ekkorom har ofte en ganske krass og «sint» tone. De som skriver har en tendens til å hisse hverandre opp, «rope» høyere og høyere, og være fast bestemt på at deres sannhet er alles sannhet uavhengig av om det de sier stemmer eller ikke. Ekkorom som diskuterer ernæring er ofte preget av «Dunning-Kruger effekten», der folk tror de kan mer om sammenhengen mellom ernæring og helse enn hva de egentlig kan.

5. Skill mellom vitenskap og personlige meninger

En av grunnene til at det er mye forvirring rundt kosthold og helse er at mange aktører misbruker resultater fra ernæringsforskning til å støtte sine egne forutinntatte meninger og holdninger. Mens fagfolk baserer sine utsagn og råd på godt dokumentert forskning, kan selvutnevnte eksperter komme med tips og råd som er basert å enkeltstudier og egne meninger. Antivitenskapelige holdninger er nå på fremmarsj i nesten alle vitenskaper, kanskje særlig i ernæringsvitenskapen. Altfor mange kaller seg for ernæringseksperter uten å være det. Det finnes etterhvert flere nokså alternative studier innen ernæring. I ernæringsvitenskapen bygger vi stein på stein. Nesten uten unntak vil en enkelt studie alene aldri kunne forandre våre konklusjoner eller brukes som utgangspunkt for å komme med kostråd. Alle konklusjoner, og råd, bør bygges på hundrevis, kanskje tusenvis vitenskapelige studier.

Derfor bør du lytte til ernæringsforskerne

Annonse:
Annonse: