Hvis du spiser færre kalorier enn det du trenger, lever du da lengre?
Enkelte hever dette - at kalorirestriksjon forlenger livet. Men forskningen som ligger til grunn, er for det meste studier på andre dyrearter enn oss selv og observasjonsstudier blant enkelte folkegrupper, blant annet hundreåringer i Okinawa i Japan og medlemmer i samfunnet Kalorireduksjon for optimal ernæring.
Kan du og jeg leve lengre om vi er litt mer kalorinøkterne? En ny studie viser at det kanskje kan være noe i dette.
Den nye studien som er publisert i Cell Metabolism viser at når energiinntaket reduseres med femten prosent over to år, så reduseres aldringsprosessen og stoffskiftet, og beskyttelsen mot aldersrelatert sykdom bedres.
Studien viser derimot ikke om deltagerne, som forhåpentligvis fremdeles lever i beste velgående, faktisk vil leve lengre. Det sier seg selv at å gjennomføre en slik intervensjonsstudie på mennesker, praktisk talt er umulig. Og to år er kun kort tid av et livsløp til å trekke noen slutninger.
Ungdomskilden?
Det er mange teorier omkring hvordan kalorireduksjon kan forlenge livet, men to hovedteorier går ut på at livshastigheten (stoffskiftet) reduseres eller at grad av oksidativ stress (kroppens produksjon av skadelige frie radikaler) blir lavere.
Oksidativt stress er forbundet med skader på fettvev, proteiner, kroppsvev og arvestoffet (DNA) og kan øke risikoen for kreft, diabetes, aterosklerose, leddgikt, Alzheimers og Parkinsons sykdom, m. fl. Trolig er begge teorier to sider av samme sak.
Ved kalorireduksjon reduseres stoffskiftet mer enn det som tilskrives selve vekttapet. Dette kalles metabolsk adaptasjon og er forbundet med mindre oksidativ skade på DNA. Dette kan igjen påvirke aldringsprosessen.
I den nye studien så forskerne at de som spiste færre kalorier hadde mindre oksidativt stress.
"Begrensning av kalorier kan redusere basalstoffskiftet, og hvis biprodukter av stoffskiftet akselererer aldringsprosesser, så kan kaloribegrensning over flere år bidra til å redusere risikoen for kronisk sykdom og forlenge livet," sier hovedforfatter Leanne M. Redman, lektor i klinisk vitenskap ved Pennington Biomedical Research i Baton Rouge, Los Angeles til Science Daily.
Det nye med denne studien, er at den er den første som studerer kalorireduksjon på ikke-overvektige personer. I studien deltok en liten gruppe friske, normalvektige kvinner og menn mellom 21 og 50 år som reduserte kaloriinntaket sitt med 15 % over to år. Totalt fullførte 37. Resultatene fra målinger på stoffskiftet og oksidativt stress ble sammenlignet med en litt mindre gruppe kontroller.
Effekt av kalorireduksjon
Selv om deltagerne var normalvektige, så gikk de ned i vekt i løpet av forsøket. Gjennomsnittlig vektreduksjon var på 9 kg, selv om de ikke fulgte en spesiell diett. Til tross for det store vekttapet, så forringet dette ikke helsen deres, tvert imot så forskerne bedring i både livskvalitet og humør.
Analyser viste at stoffskiftet tilpasset seg kalorireduksjonen med et litt langsommere stoffskifte og lavere produksjon av frie radikaler.
Ta resultatene med en klype salt
Det er alltid lurt å ikke ta slike resultater for gitt. Det er mye som kan inntreffe over et livsløp og du er ikke garantert at det som virker én for person (eller gruppe) virker på samme måte for deg. Og som nevnt, å gjennomføre en studie hvor personer settes på kalorireduksjon hele livet for å faktisk se om de lever lenger, vil være en lang og krevende (umulig) øvelse for både forskere og deltagere.
Studien er også liten (få deltagere) og over svært kort tid. Dette er derfor et for dårlig grunnlag til å anbefale kalorireduksjon til normalvektige på. På den andre siden er det kjent at vektreduksjon ved overvekt faktisk forbedrer helsen og kan utsette/forebygge sykdom. Det er også viktig å være oppmerksom på at kalorireksjon kan være uheldig for andre igjen og kan føre til undervekt, økt infeksjonsrisiko og sykelighet hos enkeltpersoner, f.eks. anoreksi og beinskjørhet.
Deltagerne fulgte heller ingen spesiell diett, men spiste generelt færre kalorier. En sunn kost og en usunn kost med samme kalorimengde, kan også dytte helsen i den gunstige eller den dårlige retningen.
Likevel så støtter denne studien det gode gamle rådet: alt med måte!
