Kosthold for deg med sensitiv mage.
LavFODMAP-dietten har de siste årene blitt en anerkjent diett som anbefales av både leger og klinisk ernæringsfysiologer. Men ikke alle vet hva lavFODMAP dietten er, eller hvem som kan ha nytte av å prøve den.
Denne artikkelen gir en gjennomgang av det grunnleggende rundt lavFODMAP-dietten.
Diett mot mageplager
LavFODMAP-dietten er ikke en slankediett eller en diett som hevder å være sunnere enn det kostholdet helsemyndighetene anbefaler for å forebygge livsstilssykdommer. LavFODMAP-dietten er spesielt utviklet for å redusere mageplager. Den er best studert hos personer som har diagnosen irritabel tarm syndrom(IBS) men kan også være nyttig for enkelte i tillegg til annen behandling ved mageplager som følge av Crohns sykdom, Ulcerøs Kolitt eller andre sykdommer som påvirker mage- tarmfunksjonen.
Hva betyr FODMAP?
FODMAP betyr ingenting i seg selv, men er et akronym bestående av forbokstavene i Fermenterbare Oligo-, Di- og(AND) Monosakkarider. Altså ulike karbohydrater (sakkarider er et annet begrep for karbohydrat) som kan fermenteres (bearbeides og nedbrytes) av bakterier i tarmen. FODMAP-typen fruktaner finnes for eksempel i grønnsaker og kornprodukter, galaktaner i belgvekster og fruktose i frukt og grønnsaker.
FODMAP finnes i ulik mengde i ulike matvarer. Det er umulig å se på en matvare og gjette seg til hvor mye FODMAP den inneholder. Derfor har forskerne som utviklet lavFODMAP-dietten i Australia gjort analyser av en rekke råvarer og matvarer for å finne ut hvor mye de inneholder av ulike FODMAP-forbindelser. Resultatene av deres analyser ligger lett tilgjengelig i appen «Monash University FODMAP diet».
FODMAP i tarmen
Årsaken til at FODMAP-stoffene skaper trøbbel i en sensitiv tarm er nettopp fermenteringen. Denne bakterienedbrytningen skjer fordi FODMAP ikke absorberes i tynntarmen, men fraktes videre til tykktarmen der vi har rikelig med bakterier. Når bakteriene bryter ned FODMAP dannes det gass. Denne gassen kan gi oppblåsthet og smerter eller uregelmessig avføring. FODMAP drar også gjerne med seg vann inn i tarmen slik at avføringen kan bli løs. Det er individuelle forskjeller på hvor mye FODMAP man absorberer, og på hvor mye luft som dannes under fermenteringen. Derfor reagerer vi i ulik grad på matvarer med mye FODMAP.
Det er ikke farlig å spise matvarer med mye FODMAP selv om man reagerer på det. Det eneste som skjer er at man opplever ubehag, det blir ingen skade på tarmen. Man har heller ikke høyere risiko for andre tarmsykdommer ved IBS.
Gjennomføring av lavFODMAP-dietten
LavFODMAP-dietten brukes for å redusere symptomene og plagene forbundet med IBS. Dietten er derfor å se på som et verktøy for å finne ut hvilke matvarer man tåler godt og hvilke man tåler dårlig.
Fremgangsmåten for å teste dietten kan deles inn i tre faser.
1. Eliminasjonsfasen: Her utelukkes alle matvarer med høyt FODMAP-innhold i 2-6 uker. Forhåpentligvis gir dette en god symptomlindring.
2. Reintroduksjonsfasen: I denne fasen skal man prøve seg frem med de ulike FODMAP-stoffene og se hvilke matvarer man tåler og ikke. Noen personer med IBS reagerer på en type FODMAP, andre reagerer på flere. Derfor er det viktig å teste ut hva man tåler for å unngå å spise en mer begrenset diett over tid.
3. Ditt personlige FODMAP-reduserte kosthold: Når du har fått bedre oversikt over hvilke matvarer og FODMAP du tåler og hvilke du må begrense, ender du opp med et kosthold som gir deg så lite plager som mulig, og så stort matvareutvalg som mulig. Men husk, ting kan endre seg over tid så test gjerne en mindre mengde av matvarer du har reagert på tidligere igjen senere!
Etter å ha gjennomgått de tre fasene er det veldig individuelt hvilke matvarer man har igjen i kostholdet. Noen må ekskludere mange matvarer for å holde symptomnivået i sjakk, mens andre reagerer kanskje på noen få FODMAP.
Skal du prøve dietten?
LavFODMAP-dietten er vist i studier å lindre symptomene for 70% med IBS. Derfor er det en svært aktuell diett å prøve hvis du er plaget med magen. Før man setter igang med å prøve ut en diett er det viktig å kontakte fastlegen for å fastslå at det faktisk er IBS man har.
Oversikt over matvarer med høyt og lavt FODMAP-innhold:
Matvaregruppe | LavFODMAP | Høy FODMAP |
---|---|---|
Frukt | Bananer, blåbær, druer, kiwi, sitrusfrukt, bringebær | Eple, pære, mango, hermetisk frukt, vannmelon, tørket frukt, fruktjuice |
Grønnsaker | Gulrot, selleri, grønne salater, oliven, spinat, poteter, tomat, agurk | Aspargues, brokkoli, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål, fennikel, hvitløk, løk |
Kornprodukter | Ris, havre, polenta, mais, speltsurdeig | Rug, bygg, hvete |
Melkeprodukter | Laktosefri melk, havre-, ris- og mandelmelk, harde oster, brie, laktosefri yoghurt | Melk, is, yoghurt, soyamelk, bløte oster |
Søtt | Sukker, glukose, søtstoffer som ikke ender på -ol | Sorbitol, mannitol, isomalt, maltitol, xylitol, honning, fruktose. |
Artikkelen er skrevet av Mari Eskerud som sammen med Cecilie Hauge Ågotnes har skrevet boken «Sunn og frisk med sensitiv mage - en fullstendig guide til kosthold og mestring».