Sunn mat, vektreduksjon, og mindre alkohol.
Urinsyregikt er en type revmatisk sykdom som oppstår som følge av urinsyrekrystaller som avleires i leddene og fører til betennelse, hevelse og smerter i ledd. Leddene som oftest blir rammet er grunnleddet i storetå (podagra), håndledd, albuledd og knær.
Dannelse av urinsyrekrystaller
Grunnen til at det dannes urinsyrekrystaller er at det er et unormalt høyt nivå av urinsyre i blodet (hyperurikemi). Hyperurikemi er sett i sammenheng med metabolsk sykdom og hjerte-karsykdom. Den «klassiske personen» med urinsyregikt er en overvektig middelaldrende mann med høyt blodtrykk som er glad i mat og drikker en del alkohol. Det er en sterk sammenheng mellom overvekt, insulinresistens og urinsyrenivå.
Urinsyre (urat) er endeproduktet i nedbrytingen av puriner. Normalt er det en balanse mellom inntak, produksjon og utskillelse av puriner. Ved urinsyregikt er det enten en overproduksjon av puriner, for lav utskillelse eller begge deler.
Behandling av urinsyregikt
Urinsyregikt behandles med en kombinasjon av medikamentell behandling, tilpasset kosthold og vektreduksjon hos dem som er overvektige. Tidligere ble de som hadde urinsyregikt anbefalt et restriktivt kosthold med lite purin / proteinredusert kost og begrenset inntak av alkohol. I dag anbefales alkoholreduksjon i kombinasjon med et sunt kosthold med mål om å redusere eventuell overvekt, hypertensjon og risiko for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Hos noen kan det også være aktuelt å redusere inntaket av mat og drikke som er særlig purinrik. Men, det er viktig å være klar over at man først bør teste ut sunn kost, vektreduksjon og alkoholreduksjon. En del leger er ikke klar over dette, og setter pasientene på altfor strenge purinfattige dietter.
Puriner i maten
Puriner finnes i cellerik mat, ofte proteinrike matvarer. Et gjennomsnittlig daglig kosthold for en voksen person inneholder ca. 600–1000 mg puriner. Ved streng purinrestriksjon anbefales et inntak på 100–150 mg/dag.
Matvarer med høyt purininnhold (100–1000 mg/100 g vare):
makrell, ansjos, sardiner, sild, kaviar, rogn, innmat, kjøttkraft, kjøttekstrakt, kjøttbuljong, sodd, leverpostei, øl
Matvarer med moderat purininnhold (50–100 mg/100 g vare):
kjøtt og fisk, kylling, høns, skalldyr, asparges, tørkede belgfrukter, spinat
Mat- og drikkevarer med lavt purininnhold (<50 mg/100 g vare):
meieriprodukter, egg, kornvarer nøtter, fett/oljer, sukker, grønnsaker, frukt og bær.
Kort om revmatiske sykdommer
Revmatisk sykdom er en fellesbetegnelse på over 200 forskjellige sykdommer som angriper ledd, muskler, senehinner, nerver, hud, lunger, slimhinner og andre organer. De fleste revmatiske sykdommer er kroniske og fører etter hvert til stivhet, hevelser og smerte i muskler og ledd. Over 300 000 nordmenn har en eller annen type revmatisk sykdom. Sykdommen starter vanligvis i 50-60 års alderen, og er vanligere blant kvinner enn menn. Revmatiske sykdommer kan inndeles i inflammatoriske som revmatoid artritt (leddgikt) og Bekhterevs, degenerative som atrthrose (slitasjegikt) og bløtdelsrevmatisme som fibromyalgi.
