Økt bruk av konsistensmidler.
Flere dyrestudier antyder at enkelte tilsetningsstoffer som brukes i matindustrien påvirker metabolisme og immunresponser på en negativ måte. Effekten ser ut til å oppstå via endringer i tarmfloraen. Bruken av slike tilsetningsstoffer innebærer dermed en mulig helserisiko for mennesker.
Ernæringsforskning har tradisjonelt rettet seg mot enkelte næringsstoffer og forsøkt å forklare helseeffekter ut fra hvordan disse påvirker den humane fysiologi direkte, men fett, proteiner, karbohydrater, vitaminer og mineraler utgjør bare en liten del av de stoffer som finnes i maten og som kan påvirke vår helse. Tar vi på oss «de mikrobielle brillene», er andre faktorer enn næringsstoffinnhold minst like sentrale. For eksempel; hva er det i maten som kan favorisere vekst av potensielt sykdomsfremkallende mikroorganismer på bekostning av de «fredelige» mikroorganismene.
Hvordan stoffer i maten påvirker tarmfloraen, og hvordan tarmfloraen igjen påvirker verten, er nå høyaktuelle spørsmål i ernæringsforskningen, og vi er langt fra ferdige med å undersøke maten med tanke på å kunne forutse helseeffekter. I løpet av noen få tiår har det vært en stor økning i antall tilsetningsstoffer som er tillatt brukt i matindustrien. De siste ti års forskning tyder på at det bør stilles spørsmål både ved bruk av enkelte stoffer og ved det generelle grunnlaget for godkjenning.
Godkjenningsgrunnlaget er utilstrekkelig
Forut for godkjenning av et tilsetningsstoff til bruk i mat og drikke gjøres omfattende testing i ulike modellorganismer og med ulike konsentrasjoner av stoffet. Man undersøker blant annet om stoffet er akutt eller kronisk giftig, og om det har fosterskadelige eller kreftfremkallende effekter [1]. Dersom slike effekter oppstår, tas det utgangspunkt i den høyeste konsentrasjonen som ikke utløste en effekt (nulleffektsnivået; NOAEL) i det mest sensitive forsøksdyret. Deretter deles denne konsentrasjonen på en sikkerhetsmargin (vanligvis 100) for å fastsette et akseptabelt daglig inntak (ADI). ADI angir den mengde av stoffet som kan inntas hver dag gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Men hvordan defineres helseskade? Med den nye kunnskapen om betydningen av mikrobiomet for menneskets helse har vi nådd et paradigmeskifte, men endringer i tarmflora er ikke en del av risikovurderingen som ligger til grunn for godkjenning av tilsetningsstoffer. Nyere dyrestudier viser at enkelte tilsetningsstoffer nettopp har evnen til å endre tarmfloraen på en måte som påvirker vertens helse negativt. Dersom dette også gjelder for mennesker, kan inntak av de gitte stoffer påvirke utviklingen av sykdommer som i økende grad fratar oss friske leveår og påfører samfunnet høye kostnader. [2].
Konsistensmidler til bekymring
Flere studier peker på at enkelte konsistensmidler kan skade tarmfloraen og gi sykdom hos forsøksdyr. Samtidig viser forskning at slike i stadig større grad benyttes i matindustrien [3]. I 2009 kom den første studien som viste at konsistensmiddelet karboksymetylcellulose (CMC) fremkalte betennelse i tarmen hos mus [4]. I 2015 viste en studie publisert i Nature at to syntetiske konsistensmidler, CMC og polysorbat-80, fremkalte betennelse i tarmen med påfølgende fedme og metabolsk syndrom hos mus [5]. Forskerne kunne vise at skadene som oppsto var forårsaket av endringer i tarmfloraen, og at konsistensmidlene ga sykdomsfremkallende bakterier økt evne til å gi inflammasjon i verten [6,7]. En studie fra 2017 ga en urovekkende antydning om konsekvenser av slik inflammasjon over tid, i form av økt forekomst av tarmkreft hos mus [8]. Effekten inntraff ved lave doser ment å reflektere et normalt inntak av matvarer tilsatt slike stoffer. Forekomsten av tarmkreft er økende globalt, og økningen kan ikke bare forklares av økende levealder. Tall fra både flere vestlige land viser at økningen i nye tilfeller av tarmkreft er størst i yngre aldersgrupper [9].
Flere konsistensmidler er satt i sammenheng med negative effekter på tarmflora og dermed på verten. Mono- og diglyserider av fettsyrer endret tarmfloraen og førte til økt inflammasjon samt metabolsk syndrom hos mus [10]. Foringsforsøk med karragenan har utløst tarminflammasjon hos marsvin, kaniner, mus og rotter [11], og også her kommer effekten som en følge av endring av tarmfloraen. En humanstudie fra 2017 kan gi en pekepinn på betydningen av slik eksponering for de som allerede har utviklet inflammatorisk tarmsykdom (IBD; ulcerøs kolitt og Crohns sykdom). Ved fravær av karragenan var det ingen av deltakerne som hadde tilbakefall av aktiv sykdom gjennom studiens varighet på ett år, mens i gruppen som fikk kapsler med karragenan (i lavere mengde enn ved normal eksponering fra kost) var det flere tilbakefall samt en økning i markører for sykdomsaktivitet [12]. Insidens av inflammatoriske tarmsykdommer har økt mye over tid og i ulike regioner i verden [13].
Det finnes tryggere konsistensmidler
Ikke alle konsistensmidler ser ut til å ha en negativ effekt. Lechitin, en emulgator som finnes i både dyre og plantevev, er vist å ha en gunstig effekt på ulcerøs kolitt og kan bidra til å gjenopprette tarmbarrieren hos mennesker [14]. Det finnes dermed alternativer som fremstår tryggere ut fra den kunnskap vi har i dag.
De motstridende effektene av ulike typer konsistensmidler understreker viktigheten av å teste hvert enkelt tilsetningsstoff for effekter på tarmflora før godkjenning. Det er også verdt å nevne at stoffene testes ett og ett. Studier av andre typer stoffer som påvirker vår fysiologi, slik som miljøgifter og sprøytemidler, har vist samvirkningseffekter [15,16]. Per i dag gjøres direkte testing av samvirkningseffekter i svært liten grad før godkjenning av et tilsetningsstoff.
Hvorfor øker bruken av konsistensmidler?
Det finnes lite data på inntak av slike stoffer i Norge, men det er kjent at konsistensmidler er noen av de mest brukte tilsetningsstoffer i matindustrien og markedsanalyser tyder på at bruken er økende [3]. Den økende bruken av konsistensmidler i matproduksjon er, paradoksalt nok, delvis drevet av innovasjon av spesialprodukter for helsebevisste konsumenter og kan for eksempel forbedre matens sensoriske egenskaper i produkter med lite fett [3]. Konsistensmidler finnes i et stort antall produkter på det norske markedet; meieriprodukter, iskrem, saftis, kjøttpålegg, tortillalefser, brødvarer, kokosmelk og sauser er noen eksempler. Med de “mikrobielle brillene” på kan vi spørre oss om det er forsvarlig å fortsette å tilby matvarer som inneholder slike stoffer før effekten av dem er undersøkt bedre? Siden det finnes produsenter som lager for eksempel iskrem og tortillalefser, kokosmelk og påleggskinke uten bruk av karragenan eller karboksymetylcellulose, kan det ikke sies å foreligge et teknisk behov.
Mattrygghet har tradisjonelt vært fokusert mot bakterievekst i maten før den blir spist, men med tarmflora i fokus får begrepet mattrygghet utvidet betydning. Mat produsert med tilsetningsstoffer som kan gi vekstfordeler eller økt virulens i (opportunistisk) patogene mikroorganismer i vertens tarm kan ikke sies å være trygg. Et illustrerende eksempel er tilsetningsstoffet trehalose, som har vist seg å føre til økt virulens i den patogene bakterien Clostridium difficile [17]. Komplikasjoner som følge av infeksjon med denne bakterien ser ut til å være økende både i vestlige land og globalt [18].
Hva gjør vi mens tvilen råder?
Vi mener at evidensgrunnlaget vi har i dag, kombinert med utviklingen i forekomst av de helseutfall vi har omtalt, taler for sterkere håndheving av føre-var-prinsippet. Nylig ble alle konsistensmidler risikovurdert på nytt av EUs mattrygghetsorgan EFSA. Rapporten fra ekspertpanelet viser at medlemmene var kjent med at det foreligger flere dyrestudier som viser endring i tarmfloraen med påfølgende negative helseeffekter hos dyr ved inntak av for eksempel CMC [19], men ingen tiltak eller etterlysning av ytterligere forskning er etterspurt. Det er et paradoks at dyrestudier tilsynelatende er gode nok for risikovurdering forut for godkjenning, men ikke gode nok for å iverksette tiltak når skadelige effekter dokumenteres. Den første humane studien som skal teste effekten av CMC er imidlertid i gang [20], og vil gi oss data på hvordan konsistensmidler påvirker vår tarmflora og metabolske parametre som påvirkes av inflammasjon. I mellomtiden synes den beste løsningen å være å lese nøye på varedeklarasjonen, og å unngå produkter med de gjeldende konsistensmidler.
Denne artikkelen var utgangspunktet for en debattartikkel som tidligere har vært publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.
1. Carocho M, Barreiro MF, Morales P, Ferreira ICFR. Adding Molecules to Food, Pros and Cons: A Review on Synthetic and Natural Food Additives. Compr Rev Food Sci Food Saf. 2014 Jul 1;13(4):377–99.
2. Zinöcker MK, Lindseth IA. The Western Diet–Microbiome-Host Interaction and Its Role in Metabolic Disease. Nutrients. 2018 Mar 17;10(3):365.
3. Li J-M, Nie S-P. The functional and nutritional aspects of hydrocolloids in foods. Food Hydrocoll. 2016 Feb;53:46–61.
4. Swidsinski A, Ung V, Sydora BC, Loening-Baucke V, Doerffel Y, Verstraelen H, et al. Bacterial overgrowth and inflammation of small intestine after carboxymethylcellulose ingestion in genetically susceptible mice. Inflamm Bowel Dis. 2009 Mar;15(3):359–64.
5. Chassaing B, Koren O, Goodrich JK, Poole AC, Srinivasan S, Ley RE, et al. Dietary emulsifiers impact the mouse gut microbiota promoting colitis and metabolic syndrome. Nature. 2015 Mar 5;519(7541):92–6.
6. Chassaing B, Van de Wiele T, De Bodt J, Marzorati M, Gewirtz AT. Dietary emulsifiers directly alter human microbiota composition and gene expression ex vivo potentiating intestinal inflammation. Gut. 2017;66(8):1414–27.
7. Chassaing B, Van de Wiele T, Gewirtz A. O-013 Dietary Emulsifiers Directly Impact the Human Gut Microbiota Increasing Its Pro-inflammatory Potential and Ability to Induce Intestinal Inflammation. Inflamm Bowel Dis. 2017 Feb;23 Suppl 1:S5.
8. Viennois E, Merlin D, Gewirtz AT, Chassaing B. Dietary Emulsifier-Induced Low-Grade Inflammation Promotes Colon Carcinogenesis. Cancer Res. 2017 Jan 1;77(1):27–40.
9. Araghi M, Soerjomataram I, Bardot A, Ferlay J, Cabasag CJ, Morrison DS, et al. Changes in colorectal cancer incidence in seven high-income countries: a population-based study. Lancet Gastroenterol Hepatol. 2019 Jul 1;4(7):511–8.
10. Jiang Z, Zhao M, Zhang H, Li Y, Liu M, Feng F. Antimicrobial Emulsifier - Glycerol Monolaurate Induces Metabolic Syndrome, Gut Microbiota Dysbiosis and Systemic Low-Grade Inflammation in Low-Fat Diet Fed Mice. Mol Nutr Food Res. 2017 Nov 13;
11. Martino JV, Van Limbergen J, Cahill LE. The Role of Carrageenan and Carboxymethylcellulose in the Development of Intestinal Inflammation. Front Pediatr [Internet]. 2017 May 1;5. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5410598/
12. Bhattacharyya S, Shumard T, Xie H, Dodda A, Varady KA, Feferman L, et al. A randomized trial of the effects of the no-carrageenan diet on ulcerative colitis disease activity. Nutr Healthy Aging. 4(2):181–92.
13. Molodecky NA, Soon IS, Rabi DM, Ghali WA, Ferris M, Chernoff G, et al. Increasing incidence and prevalence of the inflammatory bowel diseases with time, based on systematic review. Gastroenterology. 2012 Jan;142(1):46-54.e42; quiz e30.
14. Stremmel W, Gauss A. Lecithin as a therapeutic agent in ulcerative colitis. Dig Dis Basel Switz. 2013;31(3–4):388–90.
15. Lukowicz C, Ellero-Simatos S, Régnier M, Polizzi A, Lasserre F, Montagner A, et al. Metabolic Effects of a Chronic Dietary Exposure to a Low-Dose Pesticide Cocktail in Mice: Sexual Dimorphism and Role of the Constitutive Androstane Receptor. Environ Health Perspect. 2018;126(6):067007.
16. Hansen KEA, Johanson SM, Steppeler C, Sødring M, Østby GC, Berntsen HF, et al. A mixture of Persistent Organic Pollutants (POPs) and Azoxymethane (AOM) show potential synergistic effects on intestinal tumorigenesis in the A/J Min/+ mouse model. Chemosphere. 2019 Jan;214:534–42.
17. Collins J, Robinson C, Danhof H, Knetsch CW, van Leeuwen HC, Lawley TD, et al. Dietary trehalose enhances virulence of epidemic Clostridium difficile. Nature. 2018 Jan 18;553(7688):291–4.
18. Balsells E, Shi T, Leese C, Lyell I, Burrows J, Wiuff C, et al. Global burden of Clostridium difficile infections: a systematic review and meta-analysis. J Glob Health [Internet]. [cited 2019 Jun 17];9(1). Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6304170/
19. (9) (PDF) Re‐evaluation of celluloses E 460(i), E 460(ii), E 461, E 462, E 463, E 464, E 465, E 466, E 468 and E 469 as food additives [Internet]. ResearchGate. [cited 2019 Jun 13]. Available from: https://www.researchgate.net/publication/322535680_Re-evaluation_of_celluloses_E_460i_E_460ii_E_461_E_462_E_463_E_464_E_465_E_466_E_468_and_E_469_as_food_additives
20. Functional Research of Emulsifiers in Humans - Full Text View - ClinicalTrials.gov [Internet]. [cited 2019 Jun 13]. Available from: https://clinicaltrials.gov/ct2/show/NCT03440229
