Når maten virker sunnere enn den er.
I løpet av de siste 10 årene, har det blitt et betydelig økt fokus på sunnhet og helse.
Mange ønsker å spise «renere», mer «naturlig», mer plantemat og mindre kjøtt. Vi ser også en økende bekymring og bevissthet knyttet til produksjonsmetoder og bruken av antibiotika, plantevernmidler, tilsetningsstoffer og miljøgifter. Mange er dessuten opptatt av å velge mat som er kortreist, norsk, «hjemmelaget» og av god kvalitet
Anstrengt forhold til mat
Samtidig med at fokus på mat og helse har økt, har mange fått et mer anstrengt forhold til mat fordi vi gjennom, media, reklame, ekspertuttalelser, influensere og sosiale medier blir eksponert for ulike og ofte motstridende teorier og oppfatninger om hva som er sunt og ikke. En konsekvens av dette ser ut til å være at forbrukernes forhold til mat har blitt mer anstrengt. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at listene over nei-ingredienser og nei-mat har blitt stadig lengre.
Lett å la seg lure
Flere plages av dårlig samvittighet fordi de i en travel hverdag ikke klarer å spise like sunt, kortreist, vegetarisk, økologisk, eller hjemmelaget som de syns de burde. Dette gjør at en del forbrukere er i en sårbar situasjon der de fort kan bli «lurt» av produsenter som bevisst spiller på ønsket om å spise sunt og «riktig».
I Norge har vi lover og regler for merking av mat og bruk av ernærings- og helsepåstander som gjør at produsentene ikke har fritt spillerom i forhold til å fremme sine produkter som sunnere og bedre enn hva de egentlig er. Men det finnes gråsoner.....
Sunnvasking av mat- og drikkevarer
Ved hjelp av navn, emballasjevalg, design, tekst og bilder på emballasjen har produsentene mulighet til å få sine produkter til å virke sunnere, av bedre kvalitet, eller på en eller annen måte «riktigere» å velge.
Bruk av begreper som «hjemmelaget», «ekte», «naturlig», «fri for» og «Uten tilsatt sukker», er eksempel på markedsføring som gjør at produktene kan fremstå som mer attraktive for forbrukeren. Dette kaller vi for SUNNVASKING.
Villedende bruk av bilder og illustrasjoner
Bilder, tegninger og symboler har en sterk og iøynefallende effekt som kan redusere effekten av andre opplysninger i merkingen. Tar du deg en tur i butikken, vil du raskt oppdage produkter som er sunnvasket gjennom en villedende bruk av bilder og illustrasjoner. Eksempler på dette kan for eksempel være at det er et stort bilde av en
kurv med blåbær i en drikk som kun inneholder 2 % blåbær, eller at det er bilde av en vaniljestang på en saus som ikke inneholder ekte vanilje.
Selgende ord og uttrykk
En annen måte å sunnvaske på, er å fremheve visse ingredienser. Dette kan for eksempel gjøres ved å kalle fiskekaker for «Torskekaker» til tross for at de inneholder mer sei enn torsk.
Sunnvasking gjøres også gjennom bruk av selgende ord og uttrykk. Her er det en del gråsoner, fordi produsentene bevisst bruker ord og uttrykk som ikke er ulovlig å bruke, men som likevel kan være villedende fordi det bidrar til å gi inntrykk av at produktet er sunnere eller mer eksklusivt enn hva det egentlig er
Ord som «ekte», «naturlig», «hjemmelaget», «rene råvarer» og «100 %» er gjengangere. Dette er ord og uttrykk som spiller på forbrukerens ønske om å ha et mest mulig hjemmelaget og råvarebasert kosthold.
Andre typer sunnvasking
Det kan også kalles sunnvasking hvis produsenten:
- Fremhever sunne ingredienser i et produkt som i utgangspunktet ikke er sunt
- Sammenlikner innhold av ingredienser/råvarer med egne produkter, ikke gjennomsnittet av liknende produkter fra andre produsenter.
- Vitaminberiking av produkter som ellers ikke er sunne.
- Poengterer at et produkt ikke inneholder noe som mange forbrukere vil unngå, til tross for at disse ingrediensene heller ikke er med i tilsvarende produkter.
- Poengterer at et produkt er «fri for» en ingrediens som en del forbrukere tror man bør unngå av helsemessige årsaker til tross for at dette egentlig ikke stemmer.
Når du handler mat, kan det være greit å være klar over at mange mat- og drikkevarer er sunnvasket. Det er ikke dermed sagt at de er usunne, men det kan hende at de er mindre sunne, eller av lavere kvalitet enn hva de fremstår som.
