Det vi kaller smak, er et komplekst samspill mellom to sanser; lukt og smak.
Holder du deg for nesen, vil du smake mye mindre enn om nesen er med. På tungens overflate og bak i halsen er det et stort antall ulike smaksløker, der hver smaksløk er spesialisert til en spesifikk smak.
Fra fire till seks smaksløker
Søtt, salt, surt og bittert er de smakssansene vi har lært å kjenne fra barndommen. For noen år siden fikk forskerne endelig bekreftet noe asiatene har visst lenge, nemlig at vi har enda en smakssans, den som koder for umami, eller kjøttsmak.
For kort tid siden dukket det opp enda en ny smakssans: Smakssansen for fett. Denne smakssansen kan ha stor betydning for helsa, fordi den kan påvirke matvalgene våre. Man kan for eksempel tenke seg at en som er født med veldig godt utviklet smakssans for fett, har lettere for å velge fet og kaloririk mat enn andre.
Søte gleder
Nyfødte babyer som får sukkervann i munnen, bryter ut i spontane smil. Vi har en medfødt preferanse for det søte, noe som er både lurt og viktig siden morsmelken smaker søtt. Det ville vært synd, ja direkte farlig om en nyfødt ikke likte smaken av morsmelk.
Søtt signaliserer noe som er trygt å spise. Denne kunnskapen gjorde at de første menneskene kunne skille mellom giftige og spiselige bær. Smaken av søtt trigger belønningssystemet i hjernen, noe som ofte gjør at vi får lyst på enda mer søtt når vi først har begynt å spise det.
Salt, den universelle smaksforsterkeren
Salt bringer frem det lille ekstra i krydret så vel som søt mat. Fra vi ligger i mors liv og slurper fostervann, som jo er litt salt, har salt en lett gjenkjennelig smak. Saltsmaken kjennes veldig godt på spissen av tungen, men smaksløkene for salt er spredd over resten av tungen også. Når vi spiser salt, får vi ofte lyst på mer salt mat.
Surt og godt i små mengder
Små babyer som får sure dråper i munnen, skjærer grimaser og viser tydelig ubehag. Selv om surt er en av de grunnleggende smakene, gir den oss lett aversjon mot maten. Det er rett og slett en smak som advarer oss mot mat som ikke er bra for oss. Åpner du en pakke kjøttpålegg, og kjøttet smaker surt, er det et klart tegn på at kjøttet er dårlig. Det syrlige er likevel med på å friske opp smaken på maten.
Syrlig mat er med på å stimulere spyttproduksjonen, du kjenner det nesten bare ved å tenke på en sitron. Dette kan du benytte deg av når barna syns kjøttet blir tørt å tygge på. Gi dem noe syrlig ved siden av kjøttet, en sursøt saus for eksempel., så er spyttproduksjonen med på å gjøre kjøttet lettere å svelge.
Liten sans for bittert
Vi rynker på nesten og skjærer grimaser av bitter smak. Forskerne mener at dette er et forsvar vi har utviklet gjennom tusener av generasjoner. Mange giftstoffer smaker bittert, og ved å ikke like denne smaken beskytter vi oss selv mot å spise mat som er farlig for oss. Samtidig er mange sunne grønnsaker nokså bitre. Derfor må vi lære oss å skille mellom det som er bittert og trygt, og det som er bittert og farlig.
Umami, den femte smaken
Den femte smaken, umami, er egentlig smakssansen for protein. Eller mer spesifikt; aminosyren glutamin. På japansk betyr umami "god smak". Umamismaken er en positiv smak som får oss til å spise mer ren, proteinrik mat. Det finnes en hel rekke matvarer som naturlig inneholder mye glutamin som parmesan, soyasaus, modne tomater, bønner, hummer og krabbe.
En egen smakssans for fett?
Den nyeste smakssansen er kanskje ikke fullstendig akseptert enda, men det er i alle fall sikkert at forskene har funnet helt spesielle smaksløker som kun svarer på smaken av fett. Det geniale med fettsmaksløkene er at de fortrekker smaken av omega-3, det sunne fettet som kroppen er helt avhengig av å få tilført via maten.
