Senebetennelse er som regel ikke en reel betennelse, men en overbelastningsreaksjon som medfører smerte, hevelse og ofte nedsatt funksjon.
Dersom du får diagnosen senebetennelse tror du kanskje at det er en betennelse forårsaket av bakterier eller virus, men da tar du feil. Betennelsesbegrepet er her litt misvisende, men i mangel av noe bedre ord bruker vi fortsatt denne diagnosen.
Nyere studier viser at kun 2% av alle sene- betennelser forårsakes av en reel betennelse i vevet. De øvrige 98% kan bedre forstås dersom du ser på de utløsende årsakene bak en senebetennelse. Klinisk skiller vi mellom infeksjon og inflammasjon.
Derfor får du senebetennelse
Når du får en senebetennelse merker du først smerter, som gjerne oppstår over tid. Ensidige gjentatte belastninger er ofte den underliggende årsakentilsenebetennelse.
Enten du slitermed smerter i achilles, skulder, albue eller kne, er det mangel på variasjon i belastningen du utsetter sener og muskulatur for, som fører til betennelse. Eksempler på dette er «tennis-skulder», «musearm», og «løperkne».
Når du bruker kroppen enten i trening eller dagligdagse bevegelser, medfører hver enkelt bevegelse en spesifikk belastning på muskler og sener. Tidligere har man trodd at dersom du bruker en muskel, belaster du hele muskelen.
Nyere forskning viser tydelig at det kun er deler av musklene som er aktive når vi gjør spesifikke bevegelser, og andre deler aktiveres i andre bevegelser. Dette kan forklare årsaken til at du lett pådrar deg overbelastninger/ senebetennelser dersom du beveger deg for lite variert.
Akutt betennelse går som regel over av seg selv.
Dersom du følger noen enkle råd, går de aller fleste senebetennelser over av seg selv. Det beste er å lytte til kroppen din, i alle fall i starten.
Når du pådrar deg en overbelastning/senebetennelse bør du unngå den spesifikke aktiviteten som har medført overbelastningen, til du føler deg bedre. Normalt tar dette fra noen dager til et par uker.
Fortsett å trene, men tren variert og unngå den spesifikke utløsende årsaken.
Hvile fremfor smertestillende
Ved en akutt, kraftig senebetennelse har det vært vanlig å foreskrive betennelsesdempende, for å dempe inflammasjonen. Kroppen setter i gang inflammasjonsprosessen for å reparere den overbelastede senen, og smerten er derfor et signal til deg om at du skal ta hensyn.
I de senere årene har man derfor gått mer bort fra betennelsesdempende, og anbefaler heller hvile og eventuelt vanlige smertestillende.
Når smertene er under kontroll bør du tilstrebe mer variasjon i treningen enn du har hatt tidligere. Er du glad i løping og sliter med eksempelvis achillesplager, bør du trene mer styrketrening på bena for å unngå tilbakefall.
Kronisk senebetennelse
Dersom du sliter med en senebetennelse som ikke går over, defineres det som en kronisk senebetennelse. Kronisk betyr at plagene har vart i over tre måneder uten å bli bra. Her vil betennelsesdempende ikke ha noen effekt på plagene foruten lett, kortvarig smertelindring.
Desto lenger tid du sliter med senebetennelsen, desto lenger tid trenger kroppen til å trene bort plagene.
I langvarige kroniske tilfeller kan det over tid oppstå kalknedslag ulike steder i den affiserte senen, som igjen gjør rehabiliteringsperioden enda lenger. Det klassiske symptombildet når man har senebetennelse er smerter og lav, eller meget lav toleranse for spesifikke aktiviteter.
En av utfordringene i rehabiliteringen er ofte at pasienten ikke kan unngå den spesifikke aktiviteten som utløste plagene, og som således også vedlikeholder plagene.
Systematisk trening, og i starten veiledet av fysioterapeut anbefales. Du bør innstille deg på et langvarig tidsperspektiv (inntil ett år) før du er helt bra.
Laser, ultralyd, varme-/kuldeterapi, og vanlig massasje har lite eller ingen effekt.
I noen tilfeller kan triggerpunktbehandling, enten ved hjelp av nåler eller grundig triggerpunktmassasje, løsne opp spenninger i muskulaturen, og gjøre det lettere å trene bort plagene. I andre tilfeller kan trykkbølgebehandling direkte på sene-/muskelfestet hjelpe til å tåle opptreningen bedre.
Kjedelig eller ikke så er det til syvende og sist kun en måte å øke kroppens toleranse for belastning, og det er gjennom tung styrketrening. Alle passive behandlingstiltak har kun til hensikt å øke toleransen for trening.
Gunstig med slyngetrening
Ettersom variasjon i belastning er et viktig nøkkelord i rehabilitering av en senebetennelse, vil de aller fleste ha god effekt av slyngetrening og Neurac behandling i Redcord. Trening og behandling i slynger gir meget stor grad av ustabilitet, og derved variasjon.
De fleste som har senebetennelse vil derfor ha større toleranse for å trene tungt i slynger, enn de har i apparater.
Husk at de aller fleste blir helt bra hvis de gjennomfører langvarig og målrettet trening. Kun i ytterst få og meget langvarige tilfeller, blir operasjon et alternativ. Senebetennelsen blir bra til slutt, bare du er tålmodig nok og trener hensiktsmessig.
Artikkelen er tidligere trykket i Elixiamagasinet, og er skrevet av Thomas Nicolai Bjønness, innehaver av TNB fysioterapi
