Hvert år brekker ca 24000 voksne nordmenn hoften eller håndleddet.
De skandinaviske landene har høy forekomst av benskjørhet, også kalt osteoporose, sammenlignet med mange andre land.
Genene våre bestemmer mye av benskjørhetsrisikoen
Den viktigste faktoren for lav bentetthet og utvikling av benskjørhet er genene våre. Finnes en familiehistorikk med osteoporose og brudd er sannsynligheten økt for å få sykdommen selv.
Lav vekt kan gi økt osteoporoserisiko
Høyde og vekt har betydning for risikoen for osteoporose og brudd. Mange eldre er magre, som kan være en negativ faktor. En mager kropp vil ha mindre motstand mot benet dersom en faller.
En person med en BMI på rundt 20, som er normalvektig, har nesten dobbel så stor risiko for lårhalsbrudd som en person med en BMI på 25. En høyere BMI er derimot ikke assosiert med lavere risiko. Ved en BMI høyere enn 30 vil en i tillegg ha økt risiko for diabetes type 2 og hjerte og karsykdommer.
Graviditet kan styrke skjelettet
Når en kvinne går gravid, øker kroppsvekten hennes og dermed styrkes skjelettet. I Norge føder hver kvinne gjennomsnittlig 1,95 antall barn. Dette er et relativt lavt antall sett i forhold til å styrke skjelettet.
Osteoporoseforekomsten øker med økt levealder
I 25-årsalderen er skjelettets styrke på topp, og noen år senere begynner skjelettstyrken å reduseres sakte, men sikkert. Kvinner er i stor grad beskyttet så lenge de menstruerer, men opplever deretter et raskt fall i benmassen de første fem årene etter menopausen. Deretter fortsetter benmassen å reduseres gradvis etterhvert som vi blir eldre.
I følge SSB har forventet levealder i Norge økt med over 20 år fra begynnelsen av forrige århundre til begynnelsen av dette århundre. I Europa regner en at det vil bli rundt 30 % flere eldre enn vi har i dag de neste 25 årene. Les mer om forekomsten av osteoporose.
Glatte fortau spiller liten rolle for osteoporotiske brudd
Det er lett å tenke seg at vinterens glatte fortau er årsaken til alle våre lårhalsbrudd. Tall viser derimot at det ikke er så stor forskjell på antall lårhalsbrudd om sommeren og vinteren.
Redusert næringsstoffinntak kan gi lavere bentetthet
Enkelte sykdommer i fordøyelseskanalen som cøliaki og Crohns sykdom kan føre til redusert opptak av næringsstoffer. Dette kan igjen gi økt risiko for lavere bentetthet og økt osteoporosrisiko og bruddrisiko.
Tidligere brudd gir økt risiko for nye brudd
Tidligere brudd øker sannsynligheten for nye brudd, og dette gjelder for både kvinner og menn. Risikoen for nye brudd er høyest i perioden rett etter et brudd og opp til et år etter bruddet.
Røyking er negativt for skjelettet
Røyking er ugunstig for så mangt, og deriblant reduserer det bentettheten i skjelettet. Siden kvinner har lavere bentetthet enn menn, er røyking spesielt skadelig for dem. Det er derfor gledelig at antallet røykere har sunket de siste årene.
Nok aktivitet med belastning
Vår vestlige livsstil innebærer høy grad av fysisk inaktivitet og dette vet man er meget uheldig for skjelettet. I Norge i dag er det kun 20 % av den voksne befolkningen som kommer opp i den daglige anbefalte aktiviteten på 30 minutter. Les mer om fysisk aktivitet og skjelettet.
Kalsium og vitamin D
For at skjelettet skal bygges opp og bevares er blant annet kalsium og vitamin D viktig. For at kalsium skal absorberes i kroppen, trengs vitamin D. Enkelte grupper i befolkningen får i seg for lite kalsium. Dette gjelder spesielt kvinner og unge jenter. Ved å spise eller drikke 3 porsjoner med meieriprodukter daglig, sikres kalsiuminntaket, og dermed grunnlaget for at kroppen kan danne et sterkt skjelett.
