Stemmer det at kreftceller elsker sukker, og at supermat kurerer kreft?
Det finnes mange påstander om at matvarer og dietter skal kunne bedre symptomer, bremse utviklingen av kreften eller endatil helbrede den. Samtidig hevdes det at noen matvaner og -varer faktisk kan forverre tilstanden for kreftpasienter. Hva er sant, og hva er ikke sant?
Sammen med klinisk ernæringsfysiolog og spesialrådgiver i Kreftforeningen, Henriette Walaas Krogh, har Nifab.no gått gjennom noen av de vanligste påstandene.
Myte 1: Supermat kan kurerer kreft
Matvarer som gurkemeie, ingefær, grønnkål og grønn te blir ofte omtalt som mat som «tar kål på kreften». Ofte inngår disse og andre næringsrike matvarer i produkter og dietter som omtales som «naturlige kreftkurer» og «supermat». Men stemmer det at man kan spise seg frisk av kreft?
Det er ikke sannsynlig at man kan spise seg frisk av kreft. Dette gjelder både om du følger dietter eller spiser mye av bestemte matvarer. I laboratoriet ser man at flere virkestoffer fra mat kan påvirke kreftceller. Likevel finner vi sjelden igjen slike effekter i menneskekroppen. Det kan være flere grunner til det:
Når man undersøker virkestoffer fra mat ved å teste dem på celler og forsøksdyr bruker man doser som ofte er så høye at de kan være direkte skadelig for mennesker. I trygge doser, slik det gis i studier på mennesker, uteblir som regel effektene.
Vi spiser også mange ulike matvarer hver dag, og disse påvirker hverandre på ulike måter. Eksempelvis får du i deg mer jern fra leverpostei om du drikker appelsinjuice ved siden av, fordi C-vitaminet fra juicen gjør jernet mer tilgjengelig for opptak i tarmen. I laboratoriestudier tar forskerne som regel for seg enkeltmatvarer og ikke summen av det vi spiser. Resultater fra slike studier kan derfor ikke direkte overføres til mennesker.
Det finnes også en rekke «kreftdietter» som hevdes å være sammensatt slik at du kan spise deg frisk. Tyske forskere har vurdert studier av 13 av de vanligste "kreft-diettene", men fant ingen dokumentasjon for at påstandene om slike effekter stemmer.
Å følge strenge dietter mens du er under aktiv behandling vil kunne utgjøre en risiko: du kan gå ned i vekt om du spiser for lite eller for ensformig mat. Vekttap kan medføre at du tåler den konvensjonelle kreftbehandlingen dårligere, eller at den ikke får optimal effekt.
Derimot kan et næringsrikt og variert kosthold bidra til at du takler påkjenningene ved en tøff kreftbehandling bedre.
Myte 2. Kreftceller elsker sukker
En vanlig bekymring blant kreftpasienter er at kreftsvulstene vokser dersom man spiser sukker. Noen mener også at man kan sulte kreftcellene ved å avstå fra sukker. Disse teoriene finner man igjen i flere alternative dietter og produkter. Men stemmer de?
Det er ikke solide vitenskapelige holdepunkter for å si at du kan «sulte kreften» ved å begrense hvor mye sukker du får i deg.
Sukkermolekylet er det viktigste drivstoffet for de fleste cellene i kroppen. Alle våre celler, også kreftceller, bruker sukker i form av glukose som energi. Uavhengig av hva du spiser, vil det alltid være tilgjengelig glukose i blodet. Det er det samme om du spiser sjokolade med tilsatt sukker eller får i deg sukker som finnes naturlig i grønnsaker: kroppen omdanner alle karbohydrater og alt sukker til glukose. Kroppen sørger for at glukosen i blodet tas opp av cellene når det trengs, og velger ikke hvilken mat som gir drivstoff til hvilke celler.
Kreftceller vokser vanligvis svært raskt sammenlignet med friske celler, og har et spesielt høyt forbruk av glukose. Kreftcellene har derfor utviklet større kapasitet enn friske celler til å ta til seg glukose fra blodet. Dette betyr ikke at sukker spesielt "forer" kreftceller. Dersom du spiser mindre karbohydrater produserer kroppen selv glukose, blant annet ved å tære på muskelvev.
Men mange kreftpasienter sliter med å opprettholde en sunn vekt, og undervekt utgjør for de fleste en større helserisiko enn det at du spiser matvarer som inneholder sukker. Kroppen er avhengig av energi for å tåle kreftbehandlingen, og for noen kan et stykke kake derfor være bra for helsa – spesielt dersom alternativet er å ikke spise. Men dersom du får i deg tilstrekkelig energi under kreftbehandlingen, anbefaler myndighetene at alle, også kreftpasienter, begrenser sukkerinntaket i hverdagen. Det bidrar til å forebygge overvekt, diabetes og en rekke andre sykdommer.
Våren 2016 undersøkte en arbeidsgruppe fra Akershus universitetssykehus om kreftpasienter bør begrense hvor mye sukker de spiser under cellegiftbehandling. De fant ingen studier som støtter en slik påstand.
Les mer sukker og kreft hos Kreftforeningen
Myte 3: Kreftpasienter bør unngå kumelk
Blir du forvirret av overskrifter om at kreftpasienter skal unngå melk? Hva vet vi egentlig om meieriprodukter og kreft?
Melk og meieriprodukter er viktige kilder til protein, jod og kalsium i kostholdet, næringsstoffer som bør være en del av et variert kosthold – også hos kreftpasienter. Kalsium er eksempelvis en sentral faktor for kroppens evne til å oppta og nyttiggjøre seg av D-vitamin fra maten. Mange nordmenn har lav D-vitaminstatus, spesielt om vinteren, og trenger da tilstrekkelig inntak av kalsium for å opprettholde en god D-vitaminstatus.
Noen pasienter anbefales imidlertid å kutte melkeprodukter fra kosten ved cellegift i tilfelle de får diaré.
Om du er en av disse, eller av andre grunner ønsker å kutte meieriprodukter fra kosten, bør du finne andre matvarer som dekker behovet for næringsstoffer.
Les flere myter om kosthold og kreft her.
Artikkelen er en kortversjon av en artikkel hentet hos Nifab.no
