Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Du trenger ikke bekymre deg for at maten gjør deg syk.

Vi er heldige som ikke trenger å bekymre oss for å bli syk av å spise mat i Norge. Slik er det ikke alle i alle land. Du trenger ikke å reise lengre enn til Danmark før halvparten av alt svinekjøttet inneholder resistente bakterier.

I 2016 fant det danske Mattilsynet antibitiokaresistente MRSA-bakterier i 48 % av svinekjøttet som ble solgt i butikk. Funnene gjenspeiler et voksende problem på verdensbasis og en stor trussel for folkehelsa.

Globalt dør 750 000 mennesker årlig som følge av antibiotikaresistende bakterier. Og forskere mener at fremtidsutsiktene er dårlige: Fra 2050 vil 10 millioner mennesker dø av resistente bakterier hver år.

Antibiotika til husdyr gir resistens hos mennesker

Forskning viser at bruk av antibiotika til både mennesker og husdyr øker forekomsten av antibiotikaresistens hos folk.

Restriktiv bruk av antibiotika til matproduserende dyr er derfor svært viktig. Spesielt med tanke på at 80 % av all antibiotika som brukes i verden brukes til husdyr.

Her til lands bruker vi antibiotika mer restriktivt enn i andre land. Bare 10 % av all antibiotika gis til husdyr og utviklingen har gått i riktig retning over lang tid.

Trygg mat og antibiotikabruk i Norge

  • Norge har en unikt god helsesituasjon både for folk og dyr
  • Norske husdyr får minst antibiotika i Europa
  • På verdensbasis brukes 90 % av all antibiotika til husdyr
  • Bare 10 % av all antibiotika brukes til husdyr i Norge
  • Norge er eneste land som har lykkes med en offensiv bekjempelse av MRSA

Hvorfor er antibiotikaresistente bakterier så farlige?

Godt samarbeid gir lavt antibiotikabruk

At Norge er i en så god situasjon når det gjelder antibiotikabruk skyldes flinke bønder, godt samarbeid mellom forvaltning og næring, lav import av livdyr, gunstig geografi, modige myndigheter og mye kunnskap.

Trine L’Abée-Lund er leder på institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Veterinærhøgskolen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og prosjektleder for forskningsprosjektet NoResist. Hun forklarer hvorfor vi er så flinke på antibiotikabruk her til lands.

– I Norge er vi restriktive på bruk av antibiotika blant annet fordi vi ikke ønsker at antibiotikabruk skal være en sovepute for andre infeksjonsbyggende tiltak.

Å bruke antibiotika til husdyr er en snarvei som gjør at man kan produsere mer mat av dyrene på en enkel og billig måte. Norske bønder må imidlertid finne andre løsninger for å forebygge infeksjoner.

– Mange forebyggende tiltak bidrar til populasjoner med lav infeksjonsforekomst. Noen virker direkte, slik som vaksinasjon og råmelkstilgang, mens andre er indirekte forebyggende som for eksempel godt fysisk miljø og lav stressbelastning, forteller L’Abée-Lund.

Bonden gjør en viktig jobb

I følge L’Abée-Lund kunne ikke statusen på antibiotikabruk i Norge ha vært så god uten bonden.

– Bonden er veldig viktig i arbeidet med å sikre lav antibiotikabruk. De fleste forebyggende tiltakene er det bonden som avgjør og gjennomfører.

Flinke bønder oppdager infeksjoner tidlig og kan isolere eller utsjalte smittsomme dyr. I tillegg driver vi i Norge målrettet avl og driver lite import av livdyr som gir smittefare.

– Den daglige driften har mye å si for forebygging og smittebegrensing. At bonden spiller på lag med veterinær og helsetjenesten kan være helt avgjørende, sier L’Abée-Lund.

Bøndene har dessuten gjort det mulig å gjennomføre store prosjekter for bekjempelse av infeksjonssykdommer hos husdyr. For eksempel Friskere geiter, Friske føtter (fotråte hos sau), virussykdommen BVDV på storfe og storfetuberkulose.

– Disse prosjektene hadde vært umulig å gjennomføre uten bøndene med på laget. Alle prosjektene har gitt bedre dyrehelse, og det igjen bidrar til lavere bruk av antibiotika, sier hun.

Vi bruker antibiotika på en bedre måte

I tillegg til mengden som brukes, er også måten antibiotika brukes på viktig når det kommer til resistensutvikling. Også på dette området skiller Norge seg fra andre land på en positiv måte.

– Vi bruker ikke antibiotika som vekstfremmere og heller ikke som forebyggende behandling. Antibiotika i Norge er reseptbelagt, og skal kun brukes til syke dyr etter at en veterinær har stilt en diagnose, forteller L’Abée-Lund.

Når antibiotika kun kan forskrives av veterinær får vi et lavere forbruk. Men når antibiotika likevel blir brukt til husdyr, har vi en rekke system som sikrer riktig bruk.

– Den riktige bruken sikres for eksempel gjennom systemer der antibiotikabruk, infeksjonssykdommer og resistensforekomst blir rapportert, overvåket og registrert, gjennom terapianbefalinger fra legemiddelverket og gjennom helseovervåking i hver enkelt besetning, sier L’Abée-Lund.

Landbruk over hele landet sikrer lavt antibiotikaforbruk

Selve strukturen på det norske landbruket gjør det dessuten enklere for oss å være restriktiv på antibiotikabruken. Med en spredt bruksstruktur og relativt få dyr på hvert gårdsbruk, minsker smittefaren.

– Vi har relativt små gårdsbruk i tillegg til heldig georgrafi og klima. Dette gjør at smittepresset ikke er så stort hos oss som i enkelte andre land, sier L’Abée-Lund.

Hun mener også at samvirkeorganiseringen av landbruket har hatt mye å si for den gode dyrehelsen vi har.

– Samvirke gir en større ansvarsforståelse for fellesskapet og for langsiktige perspektiver. Det tror jeg har bidratt til den gode helsestatusen vi har i dag.

Viktig å fortsette det gode arbeidet

L’Abée-Lund poengterer at den gode statusen vi har i dag er under press.

– Dette er et felt med stor endring. Også her i Norge går vi mot større gårdsbruk, endret drift, kanskje mildere klima og mer import.

Som eksempel bruker hun at første tilfelle av MRSA på storfemastitt ble påvist her til lands i fjor.

– Det er derfor viktig at vi fortsetter å ha en bevisst og restriktiv holdning til antibiotikabruk og annen infeksjonsforebygging. Det er viktigere enn noen gang før, avslutter hun.

Artikkelen er hentet fra Landbruk.no

bonder

Annonse:
Annonse: