Derfor kan tanken på å bli frisk fra spiseforstyrrelsen føles skummel.
For deg som ønsker å bli frisk fra din spiseforstyrrelse, kan frykten for å leve uten spiseforstyrrelsen være like sterk, eller enda sterkere enn ønsket om å bli frisk. Det er mange grunner til dette. Her er noen av dem.
1. Spiseforstyrrelser er en mestringsmekanisme.
Ved å kun tenke på mat og kropp 24/7 har du ikke tid eller energi til å fokusere på noe annet. En spiseforstyrrelse innebærer vonde tanker og følelser, og å gi slipp på spiseforstyrrelsen kan bety at disse kommer tilbake. Det kan oppleves vondt og vanskelig før du får bearbeidet alt det vonde.
2. Spiseforstyrrelsen har blitt din identitet
Har du vært syk over lang tid kan spiseforstyrrelsen bli din identitet. De spiseforstyrrede tankene og vanene kan til slutt føles ut som dine egne og å gi slipp på spiseforstyrrelsen kan føles ut som å gi slipp på den du er. Du husker ikke lenger livet uten en spiseforstyrrelse og å lære å skille syke tanker og vaner fra friske kan ta tid.
3. Du er redd for vektoppgang
I mange tilfeller er en vektøkning nødvendig for å bli frisk. Dette kan være vanskelig av flere grunner: Vi lever (dessverre) i et samfunn hvor vekt og utseende assosieres med status og man kan frykte at vektoppgang endrer hva andre tenker om deg. I tillegg er et forvrengt kroppsbilde ofte en del av spiseforstyrrelsen og en liten endring kan virke enorm for den syke.
4. Du vil ikke miste kontrollen
Å ta kontroll over mat og vekt kan gi en trygghet hvis du føler at du har mistet kontrollen over andre ting i livet. Spiseforstyrrelsen lurer deg til å tro at du har kontroll på det du gjør når den egentlig bare distraherer deg fra virkeligheten. Hadde du hatt kontroll hadde du klart å stoppe.
5. Du skammer deg over sykdommen
Kanskje skammer du deg over sykdommen og hva den får deg til å gjøre. Å skulle snakke om dette kan være sårt og vanskelig. I tillegg frykter du kanskje at folk vil dømme deg og tenke annerledes på deg hvis de får vite at du har en spiseforstyrrelse. Dette kommer av at psykiske lidelser ofte er misforstått og tabubelagt. Det er viktig å være åpen om hvordan du har det til behandlere og pårørende, men du velger selv hva du vil dele med andre. Husk at en spiseforstyrrelse IKKE er noe du velger å få!
5. Du ønsker ikke å bli overvåket
Det kan føles ubehagelig hvis de rundt deg skal ta ansvar for at du blir frisk. Selv om de bare vil hjelpe kan det være stressende å føle at du blir overvåket i enhver situasjon. I startfasen av en tilfriskningsprosess er det viktig å få støtte rundt måltider og hjelp til å motstå spiseforstyrret adferd. Etter hvert er det viktig at du lærer deg å håndtere dette på egen hånd. Det kan være nyttig for pårørende å være med på en del av behandlingen for å få tips om hvordan de best kan hjelpe deg.
7. Du er redd for at du aldri blir frisk
Å måtte ta tak i spiseforstyrrelsen og alt det vonde, føle på angst og panikk og endre på ALT du har jobbet så hard for kan virke nytteløst og umulig. Hva om jeg aldri blir frisk? Hva om livet aldri blir noe bedre? Veien til et friskt liv kan virke umulig og nytteløs, derfor er det viktig å ta ett steg av gangen. Fokusere på hva du kan gjøre i dag for å bli frisk og prøv å ikke bekymre deg over hva morgendagen vil bringe.
Det vanskeligste er at du selv må velge å bli frisk. Du må selv velge å motta hjelp og følge behandlingsplanen. Å velge å bli frisk betyr å stå imot sykdommen hver eneste dag, føle på alt det vonde du flyktet fra og gi slipp på det du trodde var trygt. Det kan føles ubeskrivelig vanskelig, men det er 120% verdt kampen. Og det ER mulig å bli frisk!
