Crohns sykdom og ulcerøs kolitt rammer nesten 40 000 mennesker i Norge.

Noen blir så syke at tarmen må opereres bort. Ved å undersøke pasientenes tarmflora kan vi se hvem som er i risikosonen for forverring.

Vi har alle en tarmflora – bakterier og andre mikroorganismer som lever i tarmen og utfører en rekke viktige oppgaver. Noen bakterier produserer stoffer som våre tarmceller bruker som mat, andre bakterier produserer vitaminer, og om man spiser tungt fordøyelig mat som kroppen ikke klarer fordøye på egen hånd – ja, da er det noen bakterier som tar hånd om dette også. 

Men hva skjer hvis tarmfloraen kommer i ubalanse? En rekke studier de siste årene har koblet ulike sykdommer opp mot forandringer i tarmfloraen. 

Vi har studert tarmfloraen hos personer med inflammatorisk tarmsykdom (IBD). IBD deles gjerne opp i ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Begge er forbundet med kronisk betennelse i tarmen og fører ofte til magesmerter og diaré. 

Noen med IBD utvikler alvorlig sykdom

For mange IBD-pasienter er prognosene gode – med medisiner kan sykdommen holdes i sjakk og man kan leve et normalt liv. Noen pasienter utvikler derimot et alvorlig sykdomsforløp som i verste fall krever at tykktarmen eller deler av tynntarmen må fjernes med kirurgi. 

En viktig utfordring for legen er å kunne identifisere disse pasientene tidlig. Ved tettere oppfølging tidlig i sykdommen kan disse pasientene starte på sterkere medisiner med en gang, og kanskje unngå å havne i et alvorlig sykdomsforløp.

Tarmfloraen forandrer seg før sykdommen forverres

Vi ønsket å undersøke pasientenes tarmflora, som del av en større studie kalt IBSEN III (Inflammatorisk tarmsykdom i Sørøst-Norge). Alle personer i Sørøst-Norge som fikk en IBD-diagnose i tidsrommet 2017-2019 ble invitert inn i denne studien. 

Pasientene ble fulgt opp i ett år, slik at vi kunne se hvordan det gikk med dem. 

Av de som ble med i studien, ga cirka 1 500 personer en avføringsprøve. Vi brukte DNA-sekvensering for å finne ut hvilke bakterier som fantes i hver avføringsprøve. 

Ved å koble bakteriene opp mot pasientenes forløp det første året, fant vi at de som utviklet et alvorlig sykdomsforløp hadde forandringer i sin tarmflora fra starten av – altså før sykdommen hadde blitt alvorlig. Disse funnene var tydeligst for ulcerøs kolitt.

Forstyrret tarmflora kan utvikle seg til en ond sirkel

En viktig endring vi så hos dem med et alvorlig sykdomsforløp var en mangel på bakterier vi tenker er «snille». De fleste av disse «snille» bakteriene utfører to viktige oppgaver vi tror kan ha betydning for sykdom: 

  • De hjelper til med å fordøye fiber
  • De skiller ut stoffer som kalles kortkjedete fettsyrer. Disse spesielle fettsyrene bidrar til å roe ned tarmen ved å dempe betennelse og styrke tarmveggens slimhinne. 

Her kan vi ane en ond sirkel; de snille bakteriene liker seg dårlig i betente tarmer. De tåler rett og slett ikke den økte oksygenmengden som betennelse i tarmen fører med seg, og blir svakere eller dør om betennelsen er kraftig nok. Med færre snille bakterier blir det også færre kortkjedete fettsyrer, noe som igjen fører til økt betennelse i tarmen. Og så har vi det gående. Økt betennelse i tarmen fører til en videre reduksjon av snille bakterier, og slik fortsetter det for noen i en nedadgående spiral. 

Tidlig oppfølging kan gi færre pasienter med alvorlig sykdom

Det er likevel grunn til håp. Det finnes et stort utvalg medisiner som kan dempe betennelse i tarmen hos pasienter med IBD. I tillegg kan vi øke mengdene av de snille bakteriene ved et kosthold som er rikt på fiber og har et stort mangfold av frukt og grønt. 

I vår studie fant vi ut at tarmfloraen er på vei til å forandre seg i god tid før den alvorlige sykdommen faktisk inntreffer. Dette forteller oss at tidlig oppfølging av høy-risiko pasienter med effektive medisiner og kanskje også et justert kosthold kan tenkes å få tarmfloraen tilbake på rett spor. Ved å holde tarmfloraen i balanse kan man forhåpentligvis også holde sykdommen i balanse – og dermed unngå alvorlig sykdom.

Artikkelen ble først publisert i Medisinbloggen, Universitetet i Oslo