Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Norske eksperter og media gambler med folkehelsa.

 Den siste tiden har det stormet i media omkring dietter som skal bidra til bedre helse og mindre overvekt. Resultatet kan bli det stikk motsatte.

 På den ene siden tviholder Helsedirektoratet og deres tilhengere på sine kostråd om mer brød og grove kornprodukter. På den andre siden fronter et fåtall leger og ernæringsfysiologer et kosthold med ekstremt lite karbohydrater som løsningen på vårt største folkehelseproblem, nemlig overvekt og relaterte følgesykdommer. Partene viser liten vilje til å imøtekomme hverandres dokumentasjon, og debatten mangler sårt en objektiv totalvurdering av hva som er sunt og usunt.

 Helsedirektoratets samfunnsoppgave er å gi felles, helhetlige kostråd for hele befolkningen. Dette kan medføre at fokuset på individuelle ulikheter og behov blir borte. Flere erfarer at de lettere går ned i vekt på lavkarbo-dietter. Dersom kostrådene avviker mye fra folks egne erfaringer og ønsker, oppstår det fort avstand mellom "folk flest" og det rådgivende organ.

I stedet for å imøtekomme lavkarbo-debatten med nyanseringer, utdypninger og gode forklaringer, fremstår Helsedirektoratet som hardnakkede forkjempere for egne tradisjonelle råd, nærmest redde for å miste ansikt i møte med nye teorier.

Kommersielle kostholdseksperter dominerer mediebildet

Flere kommersielle aktører utnytter debatten skamløst, og promoterer egne dietter som løsningen på folks helseproblemer. Disse aktørenes personlige agenda, i form av publisitet og økonomisk gevinst, kommer sjelden frem i debatten. Det er påfallende at en rekke leger i dag kaster seg inn i kostholdsdebatten og ukritisk gir kostråd til den generelle befolkningen. Det kan trekkes paralleller til legemiddelbransjen. Der finnes det et klart regelverk som hindrer leger i å ha økonomiske fordeler av å anbefale spesifikke medisiner. Reklame og salg av egne produkter og tjenester tillates derimot ukritisk i kostholdsdebatten.

Media hauser opp stemningen

Pressen har et stort ansvar for at debatten er på villspor. I stedet for å møte de ulike aktørene med kritiske spørsmål, dras imponerende enkelttilfeller og personlige historier frem i media. Medias ønske om spenstig debatt og økte opplag overskygger folkeopplysning og nøktern fremstilling av kunnskap. Spissede påstander får dessverre større plass i offentligheten enn balansert informasjon.

Folk flest vet ikke lenger hva som er sunt. Media sjonglerer mellom ulike debattanter der lavkarbo fremmes den ene dagen, mens det den andre dagen advares mot lavkarbo. Med dette bidrar media til å øke forvirringen. Det utvises ingen kritisk sans i forhold til hvilke kilder som benyttes. Her svikter media sin folkeopplysningsoppgave totalt.

Ingen er friske, alle må på diett

I debatten skilles det sjelden mellom kostråd som skal forebygge overvekt og kronisk sykdom, og kostbehandling av etablert sykdom. Dette kan føre til at friske og slanke mennesker legger om kosten dramatisk, i stedet for å gjennomføre små, sunne og varige endringer for å ivareta helsen. Selv små plager oppfattes som sykdom som kan løses med kostbehandling. Det kan nærmest virke som om det er blitt trendy å gå på diett.

På bakgrunn av forvirringen som råder, ender forbrukerne opp med å drive ”diett-shopping”. For noen medfører dette et kosthold med det verste fra flere dietter. Våre erfaringer viser at enkelte ender opp på det de kaller en lavkarbo-kost uten frukt, grønnsaker og grovbrød, men som inkluderer brus, øl, kaker, smør og bacon. Dette gir i praksis et kosthold med mye sukker og fett, og lite av andre næringsstoffer. Hvis vi ser på de siste salgstallene, er det lite som tyder på at sukkerinntaket går særlig ned, selv om salget av smør og bacon åpenbart eksploderer. Når bensinstasjonen på Espa har som målsetning å selge 1,5 millioner hveteboller i året, hjelper det lite å kutte ut poteter og pasta. For enkeltindividet kan en slik uheldig tolkning av diettene i verste fall føre til økning av fettstoffer i blod, økt blodtrykk, insulinresistens, dårlig benhelse, økt risiko for kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom.

Ernæringseksperter foren eder!

Hvis målet virkelig er å styrke norsk folkehelse, burde ekspertene legge vekt på et nøkternt og balansert budskap fremfor spissede og sensasjonspregede overskrifter. Media har ansvar for å legge til rette for en slik fremstilling. Uavhengig av hvilken kostholdsekspert du spør, er det faktisk flere kostråd som alle enes om, og som vi har solid vitenskapelig grunnlag for å anbefale til hele befolkningen:

  • Spis mer fisk og sjømat
  • Lag mat fra bunnen og spis mindre hurtigmat
  • Spis mer grønnsaker
  • Spis mindre sukkerrike matvarer
  • Drikk mindre brus og saft
  • Drikk mer vann
  • Velg fullkornsvariantene av brød, ris og pasta
  • Ikke takle følelser med mat
  • Vær fysisk aktiv hver dag, året rundt

Ikke eksperimenter med folkehelsa!

Nå er det på høy tid at myndigheter, presse, leger, ernæringsfysiologer og andre med kunnskap om mat, ernæring og helse tar et kollektivt ansvar for å styrke norsk folkehelse, slik at vi ikke ender med et stort biologisk eksperiment. Slik debatten fremstår i dag er den direkte umoralsk.

Annonse:
Annonse: