Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene til hjerte- og karsykdommer.
Høyt kolesterol kan ikke merkes på kroppen. En ny undersøkelse viser at 7 av 10 personer over 30 år ikke vet hva slags kolesterolnivå de har. Det er igjen på tide å sette fokus på denne risikofaktoren og hva du kan gjøre dersom ditt kolesterol er over anbefalt nivå, 5 mmol/l.
Kolesterol og fett
Kolesterol er et fettstoff som kroppen produserer selv, og som også finnes i matvarer fra dyreriket, altså kjøtt- og melkeprodukter. Kolesterol er viktig for flere av kroppens funksjoner, og en av kolesterolets hovedoppgaver er å frakte fett rundt i kroppen. For mye kolesterol derimot er ikke gunstig da det øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og det er derfor fett og kolesterol må sees i sammenheng.
Vi deler kolesterol inn i totalkolesterol, LDL-kolesterol (det dårlige kolesterolet) og HDL-kolesterol (det gode kolesterol). LDL-kolesterolet kan avleires i åreveggene og føre til at årene tettes igjen. Jo høyere konsentrasjon av LDL-kolesterol, jo høyere risiko for hjerte- og karsykdommer. HDL-kolesterolet derimot frakter kolesterol fra cellene og til leveren hvor det brytes ned. Det er altså ønskelig med et lavt nivå av LDL-kolesterol og høyt nivå av HDL kolesterol.
- Grønnsaker
- Grove kornprodukter med høy fiberandel
- Fisk (både fet og mager)
- Myk margarin basert på sunne planteoljer
- Matolje
- Pålegg der mettet fett er erstattet med umettet fett
- Fiskepålegg
- Majonesbaserte salater (kaloririkt, men umettet fett)
- Vann
- Fete meieriprodukter (f.eks. meierismør, ost med mer enn 20% fett, H-melk, fløte, crème fraiche, rømme)
- Matvarer med høy sukkerinnhold (f.eks. kaker, syltetøy, brus, godteri, sjokolade)
- Salt (NaCl)
- Mat med høyt saltinnhold (f.eks. ferdigmat, spekemat, salami, potetgull)
- Kjøtt med mye synlig fett eller farseprodukter (f.eks. pølser med vanlig fettinnhold, karbonader, kjøttdeig, nakkekoteletter)
- Alkohol
Fettet i kostholdet har betydning for kolesterolnivået
Fettet i kosten kan være mettet, enumettet, flerumettet eller transfett. De ulike typene fett har forskjellige funksjoner i kroppen. Dette gjør at det er stor forskjell på hva salgs fett du bør servere kroppen din. Sammenhengen mellom inntak av fett og kolesterolnivå er blitt studert i flere tiår. Under krigen var energiinntaket redusert og fettinntaket utgjorde ikke mer enn 22-24 % av energien, mot ca 35 % i dag. I etterkrigsårene ble matvarer med mettet fett mer tilgjengelig og i løpet av 10-15 år var Norge på verdenstoppen i dødelighet av koronar hjertesykdom. Med intensiv folkeopplysning for å redusere inntaket av fett, og særlig mettet fett og transfett, ble gjennomsnittlig kolesterol redusert med 1 mmol/l samtidig som dødeligheten av hjerteinfarkt ble halvert blant personer i alderen 40-69 år. Nedgang i dødelighet ble satt i sammenheng med reduksjon i kolesterolnivå.
Mettet fett øker kolesterolet
Flere vitenskapelige studier har over lengre tid vist at mettet fett og transfett øker total kolesterolet og LDL-kolesterolet. Umettet fett derimot har vist en positiv effekt i form av reduksjon i total- og LDL-kolesterol. I den senere tid er det blitt stilt spørsmål ved hva mettet fett bør erstattes med for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. En metaanalyse fra 2009 viste at dersom 5 % av energiinntaket fra mettet fett ble erstattet med flerumettet fett fremfor karbohydrater hadde dette en signifikant reduksjon i risikoen for hjerte- og karsykdommer. Helsemyndigheter anbefaler at vi erstatter mettet fett med umettet fett.
- Under 5 mmol/l er ønskelig nivå
- 5,0-6,4 mmol/l er lett forhøyet kolesterol
- 6,5-7,9 mmol/l er moderat forhøyet kolesterol
- 8,0 mmol/l er uttalt forhøyet kolesterol
Ønskelige kolesterolnivåer:
- Totalkolesterol under 5 mmol/l
- Forholdet mellom totalkolesterol/HDL-kolesterol under 4
- LDL-kolesterol under 3 mmol/l
- Triglyserider under 2 mmol/l
- HDL-kolesterol over 1,3 mmol/l for kvinner og over 1,0 mmol/l for menn
Hvilket kolesterolnivå bør du ha?
I Norge er gjennomsnittlig totalkolesterolnivå for 40-åringer omkring 5,8 mmol/l. Hos friske voksne anser man at et totalkolesterolnivå på under 5,0 mmol/l er tilfredsstillende. Ved måling av totalkolesterol høyere enn 5 mmol/l vil du etter en vurdering av andre risikofaktorer som familiehistorie, blodtrykk og røykevaner få tilrettelagte råd utfra din risikoprofil. I de fleste tilfeller vil råd om endring av levervaner være hovedtiltaket. Dette innebærer økt bevissthet rundt kosthold, mer fysisk aktivitet og tobakkstopp. Dette er faktorer som i seg selv vil bidra til bedret lipidprofil. Fysisk aktivitet øker HDL-kolesterolet (det gode kolesterolet) , mens overvekt og røyking reduserer HDL-kolesterolet. For å ta vare på hjertet er det derfor flere hensyn å ta, og best resultat oppnår du hvis du kombinerer et godt kosthold med mosjon og røykekutt.
Et variert kosthold er anbefalt uansett risikoprofil. I et hjertevennlig kosthold er det viktig å fokusere på mengden og sammensetningen av fett i kostholdet. Erstatning av matvarer som er kilde til mettet fett med umettet fett bør stå øverst på prioriteringslisten.
Kilder:
- Kostendringer og dødelighetsutvikling av hjerte- og karsykdommer i Norge
- Jan I. Pedersen, Aage Tverdal og Bente Kirkhus. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 11, 2004;124: 1532-6
- Major types of dietary fat and risk of coronary heart disease: a pooled analysis of 11 cohort studies. Marianne U Jakobsen et al. Am J Clin Nutr 2009;89:1452-32
- Nasjonale retningslinjer for individuell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer. Utgitt 04.2009. Helsedirektoratet.
