Spisevaner har stor betydning for helsen.
Schizofreni er en tung psykisk lidelse. Rundt 3 % i befolkningen lider av schizofreni. Sykdommen bryter vanligvis ut i tidlig voksen alder, og er noe vanligere hos og menn enn kvinner.
Livsstilsmessige utfordringer
Schizofrene har høyere risiko for fedme, bukfedme, høyt blodtrykk, metabolsk syndrom og type 2 diabetes. Nødvendig medisinsk behandling kan øke risikoen for overvekt ytterligere. En inaktiv livsstil, røyking og dårlig kosthold gjør denne pasientgruppen ekstra sårbar når det kommer til helsen både på kort og lang sikt.
Hvorfor øker vekten?
Mange schizofrene er overvektige. Dette kan skyldes inaktivitet og for høyt energiinntak, men også medisiner. De beste medisinene mot sykdommen, øker også appetitten og matinntaket.
I en liten studie på friske menn som fikk medisinsk behandling så man at matinntaket økte med 23 % og energiinntaket gikk opp med hele 547 kcal pr dag sammenlignet med utgangspunktet.
Uregelmessig og dårlig kosthold
Flere undersøkelser har sett på hvordan schizofrene spiser. Jevnt over står det dårlig til med kostholdet. For høyt energiinntak i forhold til energiforbruket, samt en del usunn mat, øker risikoen for overvekt, hjertesykdom, slag, diabetes og hyperlipidemi.
I en tysk studie så man en forskjøvet måltidsrytme blant de schizofrene. En del av dem hoppet over frokost, men spiste derimot mer til kveldsmat. Det gikk gjerne i ferdigmat og annen kaloririk mat, mens sunnere matvarer ble nedprioritert.
Dette ble bekreftet i en senere spansk studie som viste at 41 % av de scizofrene ikke spiste frukt og grønt daglig, og at hele 63 % spiste ikke fisk. Dessuten ble maten nærmest slukt. Halvparten brukte nemlig mindre enn et kvarter på måltider.
I et skotsk forsøk kom det frem at pengene ble brukt på røyk fremfor frukt og grønnsaker. Grønnsaker er ekstra utfordrende å få seg fordi de må tilberedes, frukt er derimot litt lettere siden dette kan spises direkte ble det rapportert.
Et kosthold rik på sukker og raffinerte karbohydrater, mettet fett og lite omega-3-fettsyrer kan være uheldig for symptombildet. Dårlig status av vitaminer og mineraler kan forringe helsen og føre til mangelsykommer.
Hva kan gjøres?
Et hvert sunt tiltak i kostholdet er positivt, selv om dette ikke trenger å ha stor innvirkning på overvekten. Relativt enkle endringer i kostholdet kan gi en forbedret helsetilstand og mindre risiko for sykdom.
Forslag til endringer i kostholdet:
- Velg rett brød – se etter brød med brødskalaen og velg Grovt eller Ekstra grovt.
- Spis frokost før kl 10 og unngå sene, stor kveldsmåltider
- Ved kjøp av ferdigmat, se etter nøkkelhullet og/eller velg ferdigmat som er til én porsjon
- Ved kjøp av menyer velg mineralvann eller usukret brus fremfor sukkerbrus og mindre porsjoner
- Spis mer fisk i stedet for kjøtt. Bruk makrell i tomat på skiven, velg fiskekarbonader til middag. All fisk er bra.
- Lag havregrynsgrøt til frokost
- Spis mer grønnsaker. Bruk wokposer, ferdigkuttet salat i poser, riv en gulrot til middag, ha paprika på skiven,
- Spise mer frukt og mindre godteri
- Bruk kokeposer/boil-in-bag med fullkornsris eller byggris i stedet for hvit ris
- Bruk mindre salt på maten og heller mer pepper
- Halvparten av tallerkenen skal være grønnsaker – eller en grønnsak
- Se etter nøkkelhullsmerket mat
- Bruk karbonadedeig fremfor kjøttdeig
- Drikk mer vann
- Velg skummetmelk eller ekstra lettmelk
Dette er ment som råd, og ikke en oppskrift som skal følges til punkt og prikke. Det er viktig at man finner frem til de kostendringene som er gjennomførbare for den enkelte. Dette avhenger blant annet av smakspreferanser, økonomi, og kunnskap og interesse for mat og matlaging. Det er nødvendig å etablere nye vaner gradvis fremfor å gape over for mye på en gang.
Selv små endringer i kosten kan få betydning for helsen på lang sikt. Mer fysisk aktivitet og mindre tobakk vil også være svært positivt.
Kilder
- Elman et al. Neuropsycho-pharmacology (2006) 31, 2091–2120.
- Fountaine et al. Obesity (2010) 18, 1646–1651. doi:10.1038/oby.2010.6
- Roick C et al. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2007 Apr;42(4):268-76.
- Simonelli-Munoz AJ et al. Int J Ment Health Nurs. 2012 Jun;21(3):220-8.
- Peet M. BJP 2004, 184:404-408.
