Visste du at et kosthold basert på nordiske matvarer kan senke blodtrykket på lik linje med middelhavskosten?
Et nordisk kosthold kan være gunstig for helsen, og studier viser blant annet at et slikt kosthold kan redusere død, bedre lipidprofilen og bidra til reduksjon av betennelser.
Gunstig nordisk mat er blant annet rapsolje, helkorn fra bygg, rug og havre, bær som jordbær, solbær og blåbær, fisk som laks og torsk, grønnsaker som løk, kål og rotgrønnsaker, frukt som plommer, eple og pærer, magre melkeprodukter som skummet melk og naturell yoghurt med lite fett.
Høyt blodtrykk
Forhøyet blodtrykk kan føre til sykdom og øke risikoen for død. Hele 54 % av slagtilfellene skyldes høyt blodtrykk. Blodtrykk er en tilstand som kan påvirkes gjennom livsstilen. Et redusert saltinntak, mer fysisk aktivitet og vektreduksjon senker blodtrykket og forebygger økning i blodtrykket.
Flere studier vist en gunstig effekt av middelhavskosten på blodtrykket. Dette er et typisk kosthold som er lettest å gjennomføre i Sør-Europa. På grunn av kulturforskjeller i smak og matvaner, er middelhavskosten vanskeligere å gjennomføre i Norden.
Om studien
Trettisyv deltagere fra Finland, Sverige Danmark og Island, ble tilfeldig fordel på to dietter; enten en sunn nordisk diett eller en kontrollkost. I snitt var deltagerne 55 år med en BMI på 31, en livvidde på over 101 cm. De fleste var kvinner og de fleste hadde metabolsksyndrom.
Den nordiske kosten var basert på de Nordiske kostholdsanbefalingene og besto av følgende:
- rapsolje og margarin basert på planteoljer
- helkornprodukter som rugbrød, knekkebrød og havregrøt
- minst 500 g frukt, grønnsaker og hvorav minst 150 g ferske og frosne bær,
- nøtter som hasselnøtter og valnøtter
- minst 500 ml magre melkeprodukter
- minst 300 gram fisk i uken inkludert 200 g fra fet fisk som laks og makrell
- magert kjøtt særlig fjærkre og vilt
- produktet søtet med sukker var ikke inkludert.
- matvarene måtte ha et lavt saltinnhold. Totalt maks. 7 gram salt pr. dag for menn og maks 6 gram salt for kvinner var tillatt.
Kontrollkosten var et gjennomsnitt av næringsstoffinntaket i Norden som blant annet inkluderte:
- hvetebaserte produkter som hvetebrød, knekkebrød, corn flakes, pasta og ris
- smør og margarin basert på melkefett
- maks 250 gram bær, frukt, grønnsaker
- kun opptil 100 gram fisk i uken
- ingen begrensninger på melkeprodukter, kjøtt og drikke.
- maks. 10 gram salt pr. dag.
Begge diettene var isoenergetiske, dvs. de var ment til å vedlikeholde deltagerens vekt. I 12 uker ble blodtrykket overvåket og en 24-timers urinprøve ble samlet inn før og etter studien.
Resultater
Gruppen som gikk på nordisk diett økte inntaket av flerumettet fett, kostfiber, kalium og protein og fikk redusert inntaka v mettet fett, sukker og salt.
Etter tolv uker viste analysene at det diastoliske blodtrykket (-4,4 mmHg) og det gjennomsnittlige arterielle blodtrykket (-4,2 mmHg) var signifikant redusert hos deltagerne på den nordiske dietten sammenlignet med kontrollguppen. Det var ingen signifikante endringer i det systoliske blodtrykket. Hjertefrekvensen var også redusert i behandlingsgruppen, men resultatet var ikke statistisk signifikant. Det var heller ingen endringer i utskillelsen av salter (natrium og kalium) i gruppene.
Resultatene tilsvarer effekten av middelhavsdietten og den såkalte DASH-dietten (rik på frukt, grønnsaker og magre meieriprodukter og lite mettet fett og total fett).
Hvorfor gikk blodtrykket ned på den nordiske dietten?
Analysene viste at årsaken til at blodtrykket gikk ned var ikke på grunn av et redusert saltinntak eller økt proteininntak, selv om forskerne ikke vil utelukke disse forklaringene helt.
Ettersom som deltagerne skulle holde kroppsvekten stabil, ikke endre fysisk aktivitet, medisiner eller alkohol – og tobakkvaner, var kunne heller ikke vektreduksjon og andre livsstilsendringer forklare reduksjonen i blodtrykket.
Reduksjonen i blodtrykket skyldes sannsynligvis mange kostholdsfaktorer og matvarer satt sammen i en komplett sunn diett. Resultatene understreker derfor betydningen av et helt kostholdsmønster i motsetning til effekten av enkeltmatvarer. Studien viser også at lokal nordisk mat kan ha gunstig effekt på blodtrykket når denne settes sammen slik at den følger de felles nordiske kostholdsanbefalinger.
