Bedre konsentrasjon og bedre helse med frokost.
Forsking har tidligere vist at frokostmåltidet har en positiv innvirkning på barns helse og kognitive funksjon.
En ny studie foretatt av forskere fra Universitetet i Cardiff, tyder på frokost har så stor betydning at det kan ha en direkte innvirkning på barnas prestasjon på skolen: De som spiste frokost, gjorde det klart bedre på skolen.
Bedre resultater på prøver
I studien undersøkte forskerne matvanene til over 5000 skolebarn på 100 forskjellige skoler i Wales. Barna var fra 9-11 år gamle.
Ved å sammenlikne barnas frokostvaner med resultater de hadde på skoleprøver 9-18 mnd senere, fant forskerne en klar sammenheng mellom frokostvaner og prestasjon på prøver.
De som spiste en sunn og næringsrik frokost gjorde det betydelig bedre på prøver. Ifølge forskerne hadde en usunn og sukkerholdig frokost ikke samme positive effekt på barnas prestasjon.
Slankere av frokost
Om frokost er viktig for helsa eller ikke, er et tema som stadig tas opp til debatt. Det finner per i dag lite forskning som kan dokumentere at vi MÅ spise frokost for å holde oss sunne og slanke.
Men det noen studier viser at de som hopper over frokosten kan ha en høyre vekt (body mass index, BMI) enn de som spiser frokosten sin. Noen undersøkelser har vist at overvektige som hopper over frokosten eller spiser en liten frokost, spiser mer til middag og senere på kvelden, sammenlignet med ikke overvektige. Men vi vet ikke om et slikt måltidsmønster er årsaken til overvekten.
Frokost kan ha betydning for diabetesrisiko hos barn
I en studie fra England ble frokostvanene og helsen til over firetusen 9- og 10-åring undersøkt. Omlag 3/4 av barna spiste frokost daglig og kun 6 % spiste aldri frokost.
Blodprøver viste at barna som sjeldent spiste frokost hadde et høyere fastende insulinnivå, mer insulinresistens, høyere langtidsblodsukker samt høyere nivå av blodsukker (glukose) og urinsyre sammenlignet med barna som spiste frokost hver dag.
Barn som spiste en kornbasert frokost med høyt fiberinnhold hadde dessuten mindre insulinresistens enn de som spiste en frokost med et lavere fiberinnhold.
Barna som spiste frokost hver dag hadde et høyere energiinntak, men likevel en lavere BMI enn de som ikke spiste frokost. Dette kunne ikke forklares med forskjeller i fysisk aktivitet, fordi det var det samme. En mulig forklaring kan være underrapportering av matinntaket (snacks og godteri) hos gruppen som ikke spiste frokost. Det vil si at energiinntaket kan i virkeligheten vært høyere enn det som ble rapportert inn.
Undersøkelsen viste også at barna som sjeldent spiste frokost hadde et lavere inntak av viktige vitaminer og mineraler, et høyere inntak av fett, og en generelt mer mer energitett og næringsfattig kosthold. Dette skyldes ikke bare frokosten, men det totale kostholdet.
Manglende frokost kan her mer beskrives som et symptom på et dårligere sammensatt kosthold.
Frokostspising kan med andre ord bidra til et høyre fiberinntak, høyere inntak av viktige næringsstoffer og en lavere risiko for diabetes type 2 hos barn.
