Følg oss

Kontakt

Kontaktskjema

Info

BraMat.no er et nettsted for alle som har interesse for, eller spørsmål om mat, vekt, helse, ernæring og livsstil. BraMat.no drives av seriøse og anerkjente fagfolk med lang erfaring innen vektreduksjon og helse på nett.
Kopiering av tekst og annet materiale fra BraMat.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Annonse:

Lures til å tro at usunn mat er sunn.

Se for deg at du står i butikken, og legger merke til en ny type sjokolade. På emballasjen ser du utsagn som "Rik på kalsium og antioksidanter", "Inneholder mye umettet fett" og "Kun naturlige ingredienser". Disse er eksempler på helsepåstander.

Helsepåstand eller medisinsk påstand?

En helsepåstand er en beskrivelse av sammenhengen mellom et produkt eller et næringsstoff og helserelaterte tilstander. Påstandene kan være knyttet til innhold (for eksempel fiber), effekt på kroppslige funksjoner eller risikofaktorer.

I motsetning til medisinske påstander, kan ikke helsepåstander love å faktisk forebygge eller kurere bestemte sykdommer. De kan bare si at en matvare eller en ingrediens er "helsefremmende" eller bidrar til "velvære". Eksemplene ser vi rundt oss hele tida: "Støtter immunforsvaret", “Lindrer sår hals”, "Styrker skjelettet", "Godt for magen", "Rik på fullkorn"...

Ikke nødvendigvis sunt likevel

Ernæringsrelaterte helsepåstander kan være en effektiv måte å kommunisere sunn mat på, men dersom produktet ellers har en dårlig ernæringsprofil, virker helsepåstandene villedende. Helsepåstandene sier nemlig aldri hele sannheten.

Så selv om sjokolade har sunne komponenter som kan fremheves, må man også ta hensyn til det øvrige næringsinnholdet og porsjonsstørrelsen. De positive sidene nuller ikke ut betydningen av de mer negative – som for eksempel at en mørk sjokolade som inneholder mye kakao også har et høyt innhold av kalorier og mettet fett.

Slik kan helsepåstander virke villedende

Det er særlig to måter en helsepåstand kan virke villedende på:
Vi kan tolke en helsepåstand slik at hele produktet er sunt, selv om en helsepåstand bare handler om spesifikke komponenter i maten eller måltidet. Dette kalles “halo-effekten”, eller “glorieeffekten” på norsk.

Vi har en tendens til å tro at sunn mat (som f.eks. frukt eller grovt brød) har en "glorie" rundt seg, som påvirker resten av måltidet, deriblant måltidets effekt på vekta. Folk forbinder ofte sunn mat som slankende mat, og antar derfor (feilaktig) at det å legge til f.eks. litt selleri ved siden av hamburgeren gjør hele måltidet mindre fetende.

En annen vanlig misforståelse av helsepåstander kalles “magic bullet”-effekten, eller “universalmiddeleffekten”, som går ut på at vi forbinder produktet med flere helsefordeler enn helsepåstanden faktisk sier.

Forskning har avdekket mange eksempler på slike misforståelser: Et måltid fra Subway (som har et relativt sunt stempel) blir vurdert som mindre kaloririke enn et tilsvarende måltid fra McDonalds, selv om kaloriinnholdet er det samme, eller til og med høyere hos Subway. Vi har også lett for å undervurdere kaloriinnholdet i produkter merket som "fettfattige", og tror derfor vi kan unne oss ekstra mye av dem.

Ofte overvurderer folk også et produkt hvis det presenteres som økologisk eller "naturlig". I en studie svarte folk at de trodde økologiske kjeks og potetchips hadde færre kalorier og smakte bedre enn de vanlige alternativene, selv om produktene i virkeligheten var helt identiske.

Foreldre lar seg lure

En ny studie fra USA viser at mange foreldre også går i fella når de ser helsepåstander på usunne frokostblandinger for barn.
Frokostblandinger er en av de matvaregruppene hvor helsepåstander utnyttes mest, til tross for at de fleste frokostblandinger inneholder svært mye av bl.a. tilsatt sukker og salt. (Ironisk nok kom Nestles Fitness Fruits - som visstnok skal gjøre det til "en nytelse å holde en sunn linje" - dårligst ut i BraMats test av frokostblandinger!)

Undersøkelse om foreldres syn på frokostblandinger

I denne studien, som ble utført av forskere ved Yale University, deltok foreldre med barn mellom 2-11 år i en nettbasert spørreundersøkelse. Foreldrene ble vist bilder av ekte forpakninger med frokostblandinger med ernæringsrelaterte påstander. Disse påstandene, “støtter barnets immunforsvar”, “fullkorn”, “fiber”, “kalsium og vitamin D” og “økologisk”, fantes på det amerikanske markedet i 2009.

Frokostblandingene som ble vist i undersøkelsen var de minst næringsrike produktene med slike påstander – hovedsakelig pga. høyt innhold av salt og sukker og lite fiber.

De ble deretter bedt om å vurdere ulike holdningsutsagn om bl.a. produktenes næringsinnhold, effekter på barnas helse, og generell ernæringskvalitet, og i hvilken grad de var interessert i å kjøpe de ulike frokostblandingene.

Omtrent halvparten svarte at helsepåstandene gjorde dem mer villig til å kjøpe produktene, noe som ble påvirket av hvordan de tolket produktenes helserelaterte fordeler og ernæringskvalitet.

80 prosent av foreldene trodde at en påstand om kalsium og vitamin D innebar at barne ville få sterke ben av å spise produktet, og 74 prosent trodde antioksidant- og vitaminpåstander betød at det kunne hindre barna fra å bli syke.

Foreldre lar seg lure

Foreldrene trodde altså at produktene med helsepåstander var mer næringsrike enn andre produkter, til tross for at disse altså var blant de mest usunne av frokostblandingene. Dessuten tolket de helsepåstandene mer positivt enn det helsepåstandene faktisk sa. Når det f.eks. sto “God kilde til kalsium og vitamin D”, tolket mange det slik at frokostblandingen derfor ville gi “sterke ben”.

Et annet produkt var merket med “Fullkornsgaranti”, og dette ble tolket som at det inneholdt mer fullkorn enn andre merker, selv om en slik påstand ikke behøver å betyr noe.

Den eneste påstanden som ble møtt med en viss skepsis, var påstanden om at produktet var økologisk; økologiske varer ble ansett som for dyre. Men omtrent halvparten syntes den økologiske varianten ville være et sunt valg, til tross for at det inneholdt 37 prosent sukker (til sammenlikning har Corn Flakes omtrent 7 prosent).

Strengere regler i Norge

I Norge er heldigvis myndighetene ganske restriktive med å tillate bruk av helsepåstander på mat (enn så lenge), særlig mat rettet mot barn. Ingen enkeltmatvare er helsefremmende eller sykdomsforebyggende i isolasjon, så helsepåstander kan gi en falsk følelse av trygghet. Som ernæringsprofessor Marion Nestle sier, handler helsepåstander mer om markedsføring enn helse.

EUs mattilsyn, EFSA har i de siste årene mottatt tusenvis av søknader om alle mulige slags helsepåstander fra matprodusentene. Det vitenskapelige belegget for disse påstandene har blitt gjennomgått av uavhengige eksperter.

Bare 20 prosent av de foreslåtte helsepåstandene ble godkjent (for eksempel ble helsepåstander om antioksidanter avvist). Neste år vil de utgi en liste med godkjente helsepåstander, noe som kan bidra til at de blir mer solide og mindre villedende for forbrukerne.

Kilde: http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&...&fileId=S1368980011001741
Annonse:
Annonse: