Foto: Morguefile.com

Når du leser om vekt og slanking dukker ofte betegnelsen BMI opp. Hva er egentlig BMI?

Jo, i dag er det vanligvis BMI-standarden som brukes som målemetode når vi skal si om mennesker er undervektige, normalvektige, overvektige eller fete. BMI (body mass index), eller KMI (kroppsmasseindeks) som det egentlig heter på norsk, er et uttrykk for vekt i forhold til høyde – altså hvor mye kroppsmasse har jeg i forhold til høyden min? BMI regnes ut ved å dele vekten i kilo med kvadratet av høyden. Formelen ser slik ut:
bmi=vekt/høyde2

Veier du for eksempel 100 kilo og er 1,70 m. høy, har du en BMI på 34,6, mens 70 kilo fordelt på samme høyde ville gi en BMI på 24,2. BMI benyttes per i dag internasjonalt for å kunne måle og sammenligne helserisikoen ved for eksempel over- og undervekt, og for å følge utviklingen av kroppsvekt i en befolkning over tid.

bmiFiguren til venstre viser kategoriseringer av overvekt og fedme hos voksne i forhold til BMI. Grenseverdiene er satt av Verdens helseorganisasjon, WHO, i 1995 (WHO, 2010). Grensen for overvekt går ved BMI fra 25 og opp. Fedme er definert ved en BMI på over 30. BMI over 35 kalles fedme klasse II, mens en BMI på 40 eller mer regnes som fedme klasse III, noe som også kalles sykelig overvekt. Fedme klasse III er WHO sin høyest definerte klasse, men ettersom andelen sykelig overvektige er sterkt økende opererer man nå flere steder i tillegg med de nye kategoriene ”super obese” ved BMI på mellom 50 og 59,9 og ”super-super-obese” ved BMI på over 60 (Stephens et al., 2007).

Det å bruke BMI som eneste mål på overvekt og fedme har en del svakheter. BMI sier i utgangspunktet bare hvor stor kroppsmasse vi har i forhold til egen høyde, og ikke noe om hva denne kroppsmassen består av, f. eks andel muskulatur kontra andel fett. BMI skiller heller ikke mellom menn og kvinner, til tross for at kvinner normalt har, og bør ha, mer kroppsfett enn menn (Yurcisin, Gaddor & DeMaria, 2009). Fordelingen av kroppsfettet kommer heller ikke til syne ved bruk av BMI. Fete mennesker med stor grad av visceralt fett (indre bukfett) har større risiko for å utvikle negative langtidskonsekvenser av fedmen enn dem som har større andel av overskuddsfettet rundt hofter og lår (Canoy et al., 2007). Når det gjelder vurdering av enkeltpersoners helse er dermed ikke BMI alltid godt egnet, fordi flere andre faktorer spiller inn når det gjelder sykdomsrisiko (Folkehelseinstituttet/FHI 2010a). BMI et greit utgangspunkt å bruke når vi skal vurdere egen vekt, bare vi ikke ser oss blinde på tallet. Du kan enkelt bruke vår BMI-kalkulator her på BraMat for å finne din egen BMI.

Canoy, D., Boekholdt, S.M., Wareham, N., Luben, R., Welch, A., Bingham, S. et al. (2007). Body fat distribution and risk of coronary heart disease in men and women in European prospective investigation into cancer and nutrition in Norfolk cohort:
a population-based prospective study. Circulation, 116, 2933-2943.
Folkehelseinstituttet/FHI (2010a). Overvekt og fedme hos voksne – faktaark. Hentet 23.1.2011 fra:
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661 =5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:44465::1:5647:30:::0:0
Stephens, D., Saunders, J., Belsley, S., Trivedi, A., Ewing, D., Iannace, et al. (2007). Short-term outcomes for super-super obese (BMI ≥60kg/m2) patients undergoing weight loss surgery at a high-volume bariatric surgery center: laparoscopic adjustable gastric banding, laparoscopic gastric bypass, and open tubular gastric bypass. Surgery for Obesity and Related Diseases, 4, 408-415.
WHO (2010). BMI classification. Hentet 22.1.2011, fra: http://apps.who.int/bmi/index.jsp?introPage=intro_3.html
Yurcisin, B.M., Gaddor, M.M. & DeMaria, E.J. (2009). Obesity and bariatric surgery. Clinics in Chest Medicine, 30, 539-553.