Størrelsen på tallerkenen virker inn på hvor mye du spiser.
Hvor mye du spiser, og om du overspiser eller ikke, avhenger av flere faktorer, både biologiske og adferdsmessige.
Hva, og hvor mye vi spiser er i stor grad en vanesak, men det påvirkes også av små detaljer som vi ikke legger merke til.
Som at hvis vi får servert mat på en stor tallerken, så ser det ut som mindre mat enn hvis vi får nøyaktig samme mengde mat servert på en mindre tallerken. Dermed er sjansen stor for at vi spiser mer fra den store tallerken.
Mange faktorer som gjør at vi spiser for mye
Ernæringsfysiolog og blogger Erik Arnesen har skrevet et spennende blogginlegg der han tar for seg forskningen til professor Brian Wansink, som blant annet har skrevet boken Mindless eating, Why we eat more than we think.
I følge forskningen til Wansink og andre, finnes det mange fallgruver som kan få oss til å spise for mye. Her er noen av dem:
1. Lave glass lurer deg til å tro at de rommer mindre enn høye glass
Som regel er vi dårligere til å vurdere bredde enn høyde. Hvis vi drikker fra et høyt og smalt glass, tror vi at det rommer mer enn hvis vi drikker fra et lavt og bredt glass selv om de rommer nøyaktig like mye. Drikker du ofte av lave glass, tror du dermed at du drikker mindre enn hvis du drikker av høye smale glass.
Se en illustrasjon på dette her
2. Vi spiser mer hvis tallerkenen er stor
Større tallerkener fører systematisk til større porsjoner. I en undersøkelse så man at overvektige tenåringer forsynte seg med 28 prosent mer frokostblanding når de fikk dobbelt så store skåler. En tilsvarende studie med voksne personer bekreftet dette funnet.
Når studenter i et annet eksperiment forsynte seg med pasta fra en stor bolle, spiste de 70 prosent mer enn når de forsynte seg fra en medium bolle.
Dette skyldes trolig Ebbinghaus/Titchener-effekten, som er en optisk illusjon som du kan lese mer om her.
Porsjonsstørrelsen kan til og med overstyre smaken av maten. Kinogjengere som fikk en stor bøtte med 14 dager gammel popcorn, spiste 34 prosent mer enn folk som fikk en mindre bøtte – selv om bøttene inneholdt like mye.
3. Vi påvirkes av hva og hvordan andre spiser
Vi spiser som regel mer når vi spiser sammen med andre enn hvis vi spiser alene. Spiser vi sammen med mennesker som spiser mye, spiser vi høyst sannsynlig mer selv også.
Det er også slik at vi spiser mer hvis vi spiser sammen med veldig mange andre, enn hvis vi bare spiser sammen med noen andre.
Hvor raskt vi spiser blir også påvirket av de vi spiser sammen med. I en studie fikk deltakerne beskjed om at de var med på en smakstest, og noen av dem skulle spise sammen med en annen person. Det de ikke visste var at personen de satt sammen med egentlig var en forskningsassistent som med vilje spiste 50 prosent raskere eller 50 prosent saktere enn normalt.
Når deltakerne satt sammen med en som spiste raskere, endte de opp med å spise flere kalorier enn deltakere som spiste alene. Når de spiste sammen med en som spiste sakte, var effekten motsatt.
4. Vi spiser mer av lettprodukter om produkter som har "sunne" navn eller symboler.
Selv om produkter som er merket med "lett" eler "fettfattige" har færre kalorier enn andre produkter, kan vi likevel få i oss mer kalorier fra slike produkter fordi vi spiser mer av dem.
Ordet økologisk er noe som mange assosierer med sunnhet, noe som gjør at de tillater seg å spise mer av slike produkter til tross for at de ikke gir færre kalorier enn tilsvarende ikke økologiske produkter.
En helt ny studie fant også at et grønt kalorisymbol på pakken gjorde at maten ble oppfattet som sunnere enn et rødt eller hvitt symbol.
5. Bråkete og lyse omgivelser gjør at vi spiser mer
Atmosfæren vi spiser i påvirker matinntaket på mange måter. Folk spiser f.eks. gjerne mer når det er kaldt enn når det er varmt. Lyssetting, lukter og lyder er andre miljøfaktorer.
I restauranter får dempet belysning pga rolig musikk folk til å sitte lenger og slappe mer av. Dette gir oss tid til å spise mer, men på den annen side kan det få oss til å fokusere mer på maten og lettere registrere når vi er mette.
