Nylig skrev VG at lettbrus gir økt matlyst. Men stemmer egentlig dette?
Avisen refererer til en studie som nylig ble publisert i American Journal of public health. Her fant man at de tyngste lettbrus- drikkerne spiste i snitt 200 kcal mer per dag enn de som veide like mye men drakk sukkerholdig brus istedenfor lettbrus. Betyr dette at lettbrus gjør oss mer sultne?
Dagens forskning tyder ikke på at lettbrus øker appetitten
For å se om kunstige søtstoffer påvirker sult og appetitt, har man som regel undersøkt om det å gi folk kunstig søtet mat eller drikke gjør at spiste mer i et påfølgende måltid. På 1980-tallet ble det vist i noen kortvarige studier tegn på økt appetitt av aspartamsøtet drikke, men dette har ikke blitt vist i senere studier. En nyere studie fant f.eks. at de som fikk te og kjeks søtet med stevia eller aspartam spiste ca. 300 kalorier mindre i løpet av dagen sammenliknet med de som fikk te og kjeks med sukker.
Langtidsstudier (opptil 3 år) viser en ufullstendig kompensasjon, og dermed redusert totalt energiinntak ved bruk av kunstige søtstoffer (Kanders et al, 1988; Tordoff & Alleva, 1990: Blackburn et al., 1997 og Raben et al., 2002).
Les også: Spiser du mer hvis du drikker lettbrus?
Flere overvektige enn normalvektige drakk brus
Studien VG skriver om er veldig interessant ettersom den trolig er den første som ser på sammenhenger mellom lettbrusforbruk, kaloriinntak og kroppsvekt i en nasjonalt representativ befolkning.
Forskerne referer i artikkelen til studier som har vist at det å bytte fra sukkerholdig brus til lettbrus bidrar til vektnedgang på grunn av kaloriunderskudd, men samtidig er det kjent at overvektige ofte drikker mer lettbrus enn andre, og at de som drikker mye lettbrus ofte kjøper mer snacks i butikken enn de som drikker sukkerholdig brus.
De gjorde derfor en analyse av den amerikanske landsomfattende undersøkelsen National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES), med data fra 1999 til 2010 de. Respondenter over 20 år som hadde gitt ett enkelt 24-timers kostholdsintervju (spørsmål om hva de hadde spist det siste døgnet) ble inkludert i analysen (totalt ca. 24 000 personer66 prosent av deltakerne hadde BMI fra 25 og oppover.
I gjennomsnitt hadde 61 prosent av deltakerne drukket sukkerholdig brus, mens 15 prosent hadde drukket lettbrus døgnet før. En større andel overvektige (19 %) og fete personer (22 %) hadde drukket lettbrus enn normalvektige (11 %). Men det var også flere overvektige og fete som hadde drukket sukkerholdig brus enn normalvektige (63 % vs. 59 %). Videre var det færre fete enn normalvektige som drakk alkohol (18 vs. 28 %), juice (18 vs. 21 %) og melk (42 vs. 47 %).
Lavere kaloriinntak blant lettbrusdrikkere
De som drakk sukkerholdig brus rapporterte i snitt et inntak av totalt 2351 kcal, mens de som drakk lettbrus rapporterte 2203 kcal.
De som drakk lettbrus fikk altså i seg signifikant færre kalorier totalt i løpet av hele døgnet.
Blant de som drakk lettbrus var det totale kaloriinntaket hos de overvektige (2196 kcal) og de fete (2280 kcal) signifikant høyere enn de normalvektige (2095 kcal). Alle fikk i seg omtrent like mange kalorier fra drikkevarer, men de overvektige og fete fikk i seg signifikant flere kalorier fra mat enn de normalvektige.
De overvektige og fete som drakk lettbrus fikk i seg flere kalorier fra mat enn de som drakk sukkerholdig brus, men altså færre flytende kalorier.
Overvektige/fete lettbrusdrikkere spiste flere kalorier både fra måltider og snacks enn overvektige/fete sukkerbrusdrikkere. De fete som drakk lettbrus spiste også spesifikt mer salt snacks (popcorn, chips, pommes frites osv.) enn fete som drakk sukkerholdig brus (131 vs. 107 kcal).
Gir lettbrus økt matlyst?
Basert på disse funnene, kan du selv gjøre deg opp en mening om man nå kan konkludere med at lettbrus fører til økt matlyst eller ikke.
Som du ser var ikke «matlyst» en faktor som ble målt i det hele tatt, så å si at lettbrus fører til økt matlyst blir altså kun spekulasjoner.
Omtrent dobbelt så mange overvektige/fete rapporterte å ha drukket lettbrus enn normalvektige. Det kan hende at de overvektige var mer opptatt av ikke å få i seg for mange flytende kalorier, men også at de underrapporterte inntaket av sukkerholdig brus.
Hvorvidt det var lettbrusen som hadde gjort dem overvektige er umulig å si.
Det er også viktig å være klar over at man i denne studien har sammenliknet hva forsøkspersonene har spist og drukket på én enkelt dag, noe som ofte ikke er så representativt for hva de spiser over lengre perioder. I studien så de heller ikke på hvor mye brus eller lettbrus deltakerne drakk, bare om de kategorisk hadde drukket det ene eller det andre. Det er med andre ord ikke mulig å vite om de som drakk f.eks. 2 liter lettbrus spiste flere kalorier enn de som drakk bare ett glass.
Det var tydelig at de overvektige og fete som drakk lettbrus i større grad kompenserte for kaloriene de ikke fikk i seg fra brusen ved å spise mer mat enn de normalvektige. Det er en interessant observasjon – de normalvektige som drakk lettbrus spiste i snitt 73 kalorier mindre fra mat enn de normalvektige som drakk sukkerholdig brus, mens de overvektige spiste altså mer mat. Som forskerne skriver i artikkelen, tyder dette på at de som passer på vekta og bytter ut sukkerholdig brus med lettbrus må huske på å se nøye på andre komponenter i kostholdet også. Hvorvidt de overvektige i studien faktisk prøvde å passe på kaloriinntaket vites ikke, men det er sannsynlig at mange prøvde å gå ned i vekt.
Artikkelen er hentet fra Erik Arnesens blogg Sunn skepsis
