Spis krabbeklør hvis du er gravid

Men styr unna det brune krabbekjøttet

Det hvite krabbekjøttet er spesielt rik på vitamin B₁₂, sink og jod og 3-4 krabbeklør dekker faktisk dagsbehovet for disse vitaminene og mineralene.

Kjøttet i krabbeklørene inneholder også vitamin B₂, vitamin E, kalsium, magnesium. Samtidig er det magert og rikt på omega-3-fettsyrer og protein. Hele 60 % av energien du får fra klokjøttet kommer fra protein. Dette viser analyser gjort av NIFES (Sjømatdata), se tabell under.

Vi spiser for lite jod

Jod er interessant fordi dette sporstoffet er viktig for energistoffskiftet vårt, nervesystemet og huden. Jod har en sentral rolle i tyroidhormoner som sørger for et normalt energistoffskifte. Hormonene er også viktig for normal vekst og utvikling for fosteret og spedbarnet.

Flere undersøkelser viser at jodinntaket hos gravide, barn og tenåringsjenter kan være for lavt. Anbefalt daglig inntak av jod for barn over 10 år og voksne er 150 µg per dag. Gravide og ammende anbefales hhv. 175 og 200 µg.

Får du i deg for lite jod?

I undersøkelse av Lisbeth Dahl m.fl (2003), ble det funnet et inntak på mellom 100 til 250 µg per dag hos voksne. Mens kvinner hadde et gjennomsnittlig inntak på 136 µg per dag, hadde menn et inntak på 176 µg per dag i snitt. For barn lå jodinntaket på 100-120 µg per dag.

Viktig med nok jod for gravide

Tyroidhormonene dannes i skjoldbruskjertelen. Gravide med et tilstrekkelig jodinntak har bedre tyroidfunksjon og dette ser ut til å være gunstig for den kognitive utviklingen hos spedbarnet frem til 18 månders alder.

I dag bidrar melk og melkeprodukter mest til inntaket, men krabbekjøtt kan altså være med på å øke inntaket.

Ulikt næringsinnhold i hvitt og brunt krabbekjøtt

Det hvite kjøttet fra krabbeklørene, og det brune ”kjøttet”, også kalt brunmat, har ulik næringsstoffsammensetning, men også forskjellig konsentrasjon av miljøgifter. Brunmaten består både av krabbens lever som kalles hepatopankreas og kjøtt fra innsiden av skallet. Det er særlig i hepatopankreas hvor fremmedstoffer som tungmetaller og miljøgifter samler seg.

Brunmaten inneholder mindre protein, men har et atskillig høyre omega-3-innhold og kolesterolinnhold. Mineraler og vitaminer også mer konsentrert i brunmaten (se tabell under).

Ikke spis brunmaten for ofte!

Ulempen med brunmaten er at den også er rikere på fremmedstoffene dioksiner, PCB, kvikksølv, bly og kadmium. Miljøgifter akkumuleres i brunmaten og i mye mindre grad i klokjøttet, dette viser analyser NIFES gjennomførte i 2004 (se tabell under).

Faktisk er konsentrasjonen av miljøgifter så høy i brunmaten at barn, fruktbare kvinner, gravide og ammende frarådes å spise dette. Les mer hos Mattilsynet.

Klokjøtt fra krabben er derimot helt trygt å spise. Nivået av miljøgifter er mye lavere i det hvite kjøttet, liksom det er i hvit mager fisk sammenlignet med fet fisk.

Både barn og gravide og ammende kvinner kan trygt spise klokjøtt og kan med fordel spise mer, men bør unngå brunmaten. Menn og kvinner som ikke er gravide eller ammer som kan både spise klokjøtt og brunmat, men ved hyppige krabbeinntak bør du kanskje være forsiktig med brunmaten.

Anbefalt oppskrift: Lett krabbesalat med minigrønnkål og eple

Krabbesalat. Foto: Lise von Krogh.

Kilder:

• Dahl L, Johansson L, Julshamn K, Meltzer HM. The iodine content of Norwegian foods and diets. Public Health Nutrition: 7(4), 569–576 DOI: 10.1079/PHN2003554
• Gunnarsdottir I, Dahl L. Iodine intake in human nutrition: a systematic literature review. Food & Nutrition Research 2012, 56: 19731 - http://dx.doi.org/10.3402/fnr.v56i0.19731
• NIFES Sjømatdata