Hvis du ikke sjekker hvor kjøttet kommer i fra, kan du få deg en overraskelse!
Saken er opprinnelig skrevet for Matmerks Økologisk.no
Jeg skulle kjøpe noe «godt kjøtt» hos en velassortert slakterforretning/pølsemaker for en tid tilbake. For meg betyr godt kjøtt, kvalitetskjøtt fra dyr som har hatt det bra. Dyr som har fått godt fôr, gjerne økologisk eller grovfôr, gått utendør eller vilt som jo har levd fritt. Denne dagen fikk jeg meg en overraskelse!
Den voksne damen bak disken, lurte på hva jeg ville ha. Jeg svarte at jeg kunne tenke meg viltkjøtt, elg, hjort eller noe i den duren. Hun anbefalte både det ene og det andre, blant annet en fin indrefilet av hjort. Jeg spurte henne om dyret var skutt lokalt eller hvor det var i fra. Nei, det var hun ikke helt sikker på. Ok, sa jeg, og tok det for gitt at det uansett var norsk og helt sikkert vilt.
Da jeg kom hjem og studerte etiketten nærmere så jeg at hjorten var fra New Zealand – trolig oppdrett. Lengre vekk fra Norge kommer du neppe og ikke var det vilt heller. Jeg vet ikke om damen bak disken hadde vært uærlig eller inkompetent, men jeg følte meg likevel lurt. Og irritert på meg selv som selvsagt burde ha sjekket etiketten selv. Det skal likevel sies at hjorten smakte fortreffelig, men med en slags bismak.
Nå i helgen sto ytrefilet fra reinsdyr på menyen, garantert norsk, nedskjært og foredlet av Rørosrein. Fraktet med en gammel Hilux fra Røros til Skrukkelia, ikke med fly eller båt fra andre siden jordkloden. Hvilken av disse fraktmetodene som gir lavest karbonavtrykk aner jeg ikke, men logistikken til reinsdyret har færre ledd, jeg støtter norsk mattradisjon og reinsdyret har gått ute på både sommer- og vinterbeite.
Prøv Grønnkålsalat med reinsdyrfilet (Foto: Lise von Krogh)
Opprinnelsesmerking
Når du kjøper kjøtt, bør det stå hvor kjøttet er fra. Fra desember 2014 gjelder et nytt regelverk innen matmerking. Den såkalte Matinformasjonsforordningen krever at det bør gis opplysninger om et næringsmiddels opprinnelsesstat eller opphavssted dersom fravær av slike opplysninger kan villede forbrukerne med hensyn til næringsmiddelets virkelige opprinnelsesstat eller opphavssted. Dessuten skal følgende matvarer opprinnelsesmerkes med fødested, oppdrettssted og slaktested:
- Kjøtt av svin, ferskt, kjølt eller fryst
- Kjøtt av sau eller geit, ferskt, kjølt eller fryst
- Kjøtt av fjørfe, ferskt, kjølt eller fryst
Viltkjøtt, oppdrett av hjort og rein samt andre kjøttslag, enn de som er nevnt i punktene over, må ikke opprinnelsesmerkes med mindre forbruker kan bli villedet.
Les også Når du vet hva du har i maten – Lasagne speciale (med hest)
Sporbarhet
Dersom du kjøper kjøtt av andre dyreslag er det altså ikke gitt at de er opprinnelsesmerket, men i følge Mattilsynet må en hver næringsmiddelbedrift vite hvor maten kommer i fra:
Alle næringsmiddelvirksomheter skal ha oversikt over, og kunne dokumentere hvem de kjøper fra og hvem de selger næringsmidler til.
Damen bak disken burde med andre ord gitt meg svar på hvor hjorten kom fra, siden jeg ikke kom på å lese etiketten selv. Klok av «skade» leser jeg nå alltid varedeklarasjonen eller spør til jeg får et vettug svar før kjøp.
