Sjekk hvordan kyllingen har levd før du kjøper matvaren.
Kyllingkjøtt er magert, og en god kilde til protein og vitamin B12. Å spise mer kylling er rent ernæringsmessig i tråd med kostholdsanbefalingene om å ikke spise det feiteste kjøttet, men heller velge magert og hvitt kjøtt for å minske inntaket av mettet fett. Men er det så enkelt?
Den bevisste forbruker
Å være en bevisst forbruker i dagens samfunn er en utfordring. Det er nemlig flere hensyn å ta. Skal du ta hensyn til hvordan kyllingen har hatt det? Skal du ta hensyn til vekstmidler og antibiotikaresistente bakterier? Eller skal du bare ta hensyn til kyllingkjøttets innhold av næringsstoffer sammenliknet med annet kjøtt?
Rent kyllingkjøtt har nøkkelhullsmerket som sier noe om næringsstoffinnholdet, men det sier ikke noe om rase, fôring, levetid, trivsel, avliving og uheldige stoffer og bakterier som kan være igjen i kjøttet. Hvordan kan du da vite hva som er det beste valget for deg og din samvittighet?
Noen kyllinger og høner har det bedre enn andre
Dyrevernalliansen har utarbeidet en oversikt over dyrevelferd på de forskjellige kyllingene som selges i norske butikker. Her kan du sammenligne fuglens slaktealder, fôr med eller uten det vekstfremmende stoffet narasin, dyretetthet, belysning, sysselsetting, utemuligheter, transport og slaktemetode. Tabellen gjør det enklere for forbrukeren å ta et bevisst valg som også inkludere dyrevelferd. Se hele tabellen her.
Generelt kan vi si at du tar et bedre valg både med hensyn til dyrevelferd, i følge Dyrevernalliansen, og potensielle uheldige stoffer i maten ved å velge kylling fra Holte, Smaalenene gård og Stange og spesielt de økologiske kjøttproduktene fra disse tre produsentene, sammenlignet med ”vanlig kylling” fra øvrige produsenter som Nortura, Norsk kylling, Unil og Vestfold fugl.
Narasin
Narasin er et tilsettingsstoff som er tillatt i fôret til slaktekylling. Narasin er et såkalt koksidiostatika som brukes i fôret for å motvirke koksidier, en type encellete parasitter som kan gi alvorlig tarmsykdom hos kylling. Det er ikke et legemiddel, men har antibakteriell effekt. Mattilsynet er imidlertid bekymret for utviklingen av antibiotikaresistens og har derfor bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om en risikovurdering av vår bruk av koksidiostatika i Norge kan føre til økt resistensutvikling. Frem til denne risikovurderingen er ferdig, kan det altså være lurt å velge kylling som ikke har fått Narasin.
Vi oppfordrer deg til å bli mer bevisst når du handler kylling neste gang
Vi ernæringsfysiologer anbefaler kylling pga. den ernæringsmessige sammensetningen. Vi håper også at flere velger kylling fra oppdrettere som tar mer hensyn til dyrevelferd og valg som potensielt kan forebygge antibiotikaresistens.
Husk at uansett hvilken kyllingprodusent du velger, så skal alltid kyllingkjøtt gjennomstekes og håndteres med egne rene kjøkkenredskaper.
